I mange år har Anniken Bævre (23) slite med låg sjølvfølelse.
Aldri kjent seg god nok.
Har ho fått til noko bra, har ho som oftast skulda på alt anna og ikkje tatt æra for det sjølv.
Det same tenkte ho då ho blei valt ut som deltakar i «Bakemesterskapet».
«Har dei valt feil? Er det flaks?»
«Tok dei meg fordi eg er ung?»
«Når finn dei ut at eg ikkje er så god?»
I ettertid har ho funne ut at det meste ligg i hovudet hennar.
Følelsen av å vere ein bedragar
Anniken har bedragarsyndromet.
Eller kanskje betre kjent som imposter syndrome.
Det er ikkje eigentleg eit syndrom, men ei skildring av ein følelse.
Redsla for å bli avslørt i å ikkje vere så god som folk trur at du er.
Trass i at det ofte er lite som tyder på at det stemmer.
Personar som slit med dette er ofte dyktige og flinke i det dei gjer, og får positive tilbakemeldingar frå andre.
Ofte klarar dei ikkje å ta inn over seg og akseptere sin eigen suksess, og kan skulde på flaks framfor evner.
Artist og låtskrivar Billie Eilish
Den verdenskjende sangaren har gjennom heile karrieren følt på bedragersyndromet, fortalte ho til musikkmagasinet NME i 2022.
«Kvifor valde dei meg?» har ho fleire gongar tenkt når ho har vore hovudartisten på festivalar.
Standupkomikar Jonis Josef
Tidleg i karrieren fekk komikaren kommentarar om at han var heldig som kunne spele på sin eigen hudfarge, sa han til NRK i 2022.
– Eg følte at alt eg fekk til som komikar skjedde fordi eg var mørk i huda, og eg tenkte sånn: «Trur folk at eg er heldig fordi eg er svart?»
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl
Ho blei folkevalt som 24-åring, og følte seg som «bedragaren» på Stortinget, sa ho til NRK i 2020.
Sjølv om det utvendig kunne sjå ut som ho hadde stålkontroll, kunne ho kjenne på ein uro i kroppen og tvil på eigne evner.
– Eg tenkte, «klarer eg dette?».
Journalist og forfattar Ingeborg Senneset
I 2019 skreiv ho eit personleg innlegg i A-magasinet om den konstante klumpen i magen i. Følelsen av å vente på å bli avslørt.
– Eg føler meg ofte dum og alltid dårlegare enn alle andre. Eg ventar på at verda skal sjå det same, oppdage at eg ikkje er den de trur eg er, skreiv ho.
Mange har bedragarsyndromet
Forsking tyder på at over 70 prosent av oss har slike tankar i løpet av livet.
Har du kjent på bedragarsyndromet?
– Eg trur det er viktig at vi normaliserer dette ved å snakke om det.
Det seier Gro Mjeldheim Sandal.
Ho er psykolog og professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.
Mange kan prøve å skjule at dei er redde for å bli avslørt ved å jobbe hardt, overprestere og forberede seg unødvendig mykje.
Noko som kan føre til at ein blir utbrent, presterer dårlegare på jobb og får mindre livsglede.
Psykologen meiner derimot at det kan vere mogleg å styre tankane sine på rett spor sjølv.
Stoppa draumen
Mange som kjenner på dette til ein viss grad, klarar fint å leve med det.
Bedragarsyndromet blir først eit større problem når det hindrar deg i å gjere ting, ifølge professoren.
Det fekk Anniken merke då ho var ferdig på vidaregåande.
Sjølv om ho visste kva ho ville studere, heldt ho seg sjølv tilbake frå å søke på studiet.
Anniken elskar å fotografere, filme og redigere.
Draumen har alltid vore å jobbe med dette, men ho torde ikkje å søke fordi ho var redd ho ikkje var god nok.
I staden tok ho eit anna årsstudium og nokre deltidsjobbar.
Samanlikna seg med ferdig utdanna
Ein av jobbane var i ein klesbutikk.
For å bevise at ho var flink i jobben, kunne ho rydde butikken i ein time etter ho hadde stempla ut.
Ho måtte vere sikker på at alle kleda hang perfekt og at alle buksene hadde brettekantar før ho forlet butikken.
Også då ho jobba i eit bakeri, hadde ho alt for høge krav til seg sjølv.
Anniken samanlikna det ho gjorde med dei utdanna bakarane.
Trass i at ho ikkje har utdanning.
Det tok nokre år før ho klarte å innsjå at ho er god nok.
Til slutt våga ho også å søke på studiet som ho no går på: PR, kommunikasjon og medier.
Det er ho glad for at ho gjorde.
Sjølv om ho ennå kjenner på følelsen av å vere ein bedragar av og til, gjer ho det mykje sjeldnare enn før.
For henne hjelpte det å finne ut at ho har bedragarsyndromet, og å vite at ho ikkje er aleine om å ha desse tankane.
Og det er der nøkkelen ligg, ifølge psykologen.
Slik kan ein bli kvitt bedragarsyndromet
Sandal meiner det er viktig å snakke høgt om kva ein kjenner på.
Nettopp fordi det er tabu.
Ho trur at mange ikkje tør å innrømme at dei kjenner seg som ein bedragar.
– Så lenge dette er tabubelagt, så trur ein at ein sjølv er veldig spesiell og at det er noko gale med meg.
Dersom ein veit at dette er normalt, er det enklare å innsjå at tankane berre er tull, meiner psykologen.
Bedragarsyndromet heng ofte saman med låg sjølvtillit og dårleg sjølvbilde.
Derfor meiner ho det viktig å ha tenkt igjennom korleis ein snakkar til seg sjølv.
Ein kan også søke støtte frå personar som ein veit kjem med ærlege tilbakemeldingar.
Her er nokre råd frå NHI til korleis ein kan jobba med å bli kvitt bedragarsyndromet:
Anerkjenn eigne prestasjonar
Husk at du har gjort deg fortent til plassen din i det akademiske eller profesjonelle miljøet.
Fokuser på deg sjølv
Ikkje samanlikn deg med andre.
Del tankar med nokon du stoler på
Det treng ikkje å vere nokon i det profesjonelle miljøet.
Ikkje sikt mot det perfekte
Husk at godt nok, er godt nok.
Ta vare på kompliment
Lagre e-postar og liknande der du har fått ros for arbeidet ditt. Sjå på dette når du kjenner deg som ein bedragar.
Forstå at du ikkje er ein bedragar
Det er viktig å forstå at dei som faktisk er bedragarar ikkje har bedragarsyndromet.