Norsk teknologi om bord i Elon Musks neste romrakett

Det private romfartsselskapet SpaceX, med Tesla-eier Elon Musk i spissen, sendte i februar en Tesla ut i verdensrommet.

Musks selskap utvikler raketter og fartøyer for å bringe last og mennesker ut i rommet.

2. april klokken 22.15 skyter han opp nok en rakett. Denne gangen uten en Tesla, men med teknologi utviklet ved Universitetet i Bergen.

• Følg nedtellingen og oppskytingen i kveld direkte (ekstern lenke)

– Det er ikke hver dag Norge, og i hvert fall ikke Bergen, sender instrumenter ut i verdensrommet, sier leder ved Birkelandssenteret ved Universitetet i Bergen, Nikolai Østgaard.

Gammaglimt fra torden

Midt i Bergen sentrum driver senteret avansert romforskning. Her har forskerne utviklet et målesystem som kan måle gammaglimt fra tordenvær.

Første gang man så gammaglimt var i 1994, men da visste man lite om hva det var. I dag vet vi at de er koblet til tordenvær.

– Torden er egentlig bare et stort batteri med et stort potensial. I dette potensialet kan ladede partikler bli akselerert til voldsomme energier. Denne energien produserer gammastråler. Gammastråler er de mest energirike fotonene i vårt elektromagnetiske spekter, sier Østgaard.

• Les også: Musk ned på jorden: Kjempeunderskudd for Tesla

Målerne fra Bergen sendes opp med SpaceX-14, og skal festes på den internasjonale romstasjonen ISS.

Måleren er på størrelse med en vaskemaskin og har tatt rundt ti år å utvikle og bygge.

Ved å måle gammastråler, håper Østgaard etter hvert å kunne gi verden mer og ny kunnskap om energien.

– For eksempel om vi skal være redd for dette, og om det kan hjelpe oss å forstå kjemien og temperaturen i atmosfæren på en ny måte, sier han.

Fra Florida til Florida

Målesystemet skal sendes opp fra NASAs base i Florida. Med et budsjett på 70 millioner kroner er instrumentprosjektet det største prosjektet utviklet ved et norsk universitet noensinne.

Under oppskytningen andre påskedag vil en delegasjon fra UiBs senter på Florida i Bergen være på plass på Cape Canaveral. Blant andre rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

– Det blir helt euforisk. For en som var liten gutt under månelandingen, blir dette en stor opplevelse. Det blir UiBs egen, vesle månelanding, sier han.

Utviklingen av teknologien har tatt mange år. Prosjektet (ASIM) er del av den europeiske romfartsorganisasjonen. Dataene fra måleutstyret skal analyseres og forskes på i Bergen.

Rektor tror forskningen vil få store ringvirkninger.

– Dette vil vekke stor interesse på det internasjonale forskermarkedet, så dette er en viktig start, sier han.

Stort for norsk romforskning

– Det er mange som har vært med for å få dette til, men det hadde ikke gått uten forskningsmiljøet i Bergen, sier administrerende direktør ved Norsk romsenter, Bo Andersen.

Norge er langt framme på de områdene der vi forsker på fenomener i verdensrommet.

– Det er hard konkurranse, så det er ikke mange ganger hvert tiår at norsk teknologi får være med ut i rommet. Det krever forskning i verdensklasse, og at myndighetene bidrar med penger, sier han.