Loven skulle ramme personer som «stalker» – etter fem år er nesten ingen tatt

Norge har egne lover som skal beskytte mot stalking. – Anmeldelser blir ofte systematisk henlagt av politiet, hevder stalkingrådgiver.

Forfulgt kvinne i Bjørnafjorden kommune

BLE STALKET: «Thea» ble forfulgt i flere år, før Riksadvokaten måtte instruere politiet til å ta ut siktelse etter en nyere lovparagraf som forbyr stalking, eller personforfølgelse.

Foto: Even Norheim Johansen / NRK

I fem år har Norge hatt en egen lovbestemmelse mot alvorlig stalking, eller personforfølgelse.

Denne sommeren har NRK gjennom flere artikler fortalt historien til «Thea», som opplevde å bli forfulgt av en fremmed mann.

Politiet henla anmeldelsene for brudd på besøksforbud gang på gang, og «Thea» måtte til slutt flytte for å slippe unna mannen.

– Det er utrolg urettferdig, både for meg og min datter. Hun har sine venner der, og vi har vår tilhørighet der. Så er det vi som må flytte for å føle oss trygge.

Forrige måned beordret Riksadvokaten siktelse etter den nye «stalkingparagrafen» i «Thea»-saken, noe som har ført til at Vest politidistrikt må gjøre nye etterforskningsskritt.

De som arbeider med å hjelpe ofrene, opplever sjeldent det nytter å anmelde personer for stalking, selv om loven skal hjelpe slike ofre.

– Vi ser altfor ofte at stalkingutsatte som prøver å håndtere dette selv og anmelde, ikke får oppfølging av politiet, sier Kenneth Nielsen, rådgiver i Stalking.no og sikkerhet- og beredskapsrådgiver ved Universitetet i Oslo.

– Blir systematisk henlagt

Han har flere ganger hjulpet ofre med å anmelde.

– I de aller fleste tilfellene vi har anmeldt etter stalkingparagrafen, opplever vi at de blir relativt fortløpende og systematisk henlagt av politiet, sier Nielsen.

En norsk studie avdekket i 2014 at hver åttende kvinne opplever en form for stalking i løpet av livet. 1 av 19 menn opplever det samme.

Ofte er det unge kvinner som opplever å bli forfulgt. I 2016 innførte regjeringen en ny lovparagraf, i tillegg til en allerede eksisterende lovparagraf som omhandler hensynsløs atferd.

Ifølge Regjeringen ble den nye lovparagrafen innført for å skaffe bedre strafferettslig vern mot «stalking» I Norge.

NRK har forsøkt å kartlegge antall tiltaler som er tatt ut etter den nye lovparagrafen, men få politidistrikter kan oppgi hvor mange tiltaler som er tatt ut. Årsaken er at ikke alle politidistriktene sorterer statistikk på paragrafnivå.

Det finnes heller ikke en fullstendig oversikt over antall dommer etter paragraf 266A, men Riksadvokaten bekrefter til NRK at det er «relativt få dommer».

Få tiltaler er tatt ut

I Oslo politidistrikt eksisterer det 12 anmeldelser for alvorlig personforfølgelse, men alle sakene er henlagt. I Vest politidistrikt eksisterer også null tiltaler.

Forfulgt kvinne i Bjørnafjorden

OMGJORDE HENLEGGELSE: Det er ikke tatt ut tiltale i «Thea»-saken ennå, men politiet etterforsker saken på nytt etter at Riksadvokaten grep inn.

Foto: Even Norheim Johansen / NRK

Agder politidistrikt har registrert tre forelegg, tre tiltaler, i tillegg til én påtaleunnlatelse.

Troms politidistrikt er et av distriktene som ikke sorterer på paragrafnivå, men svarer:

– Et fritekstsøk gir ingen treff på personforfølgelse i dette materialet, og påtaleleder har ikke kjennskap til saker etter 266a, så antallet er svært lavt, sannsynligvis null, skriver Asbjørn Ivar Bartnes i kommunikasjonsstaben i politidistriktet.

– Loven sto ikke til forventningene

I løpet av de siste 20 årene har rådgiverne fra Stalking.no håndtert mer enn 2000 stalkingsaker. De hjelper først og fremst ofrene med å bli usynlig for stalkerne, men noen ganger forsøker de å gå rettens vei.

Nielsen var en av dem som jublet da Norge fikk en ny lovparagraf som skulle beskytte nordmenn mot stalking, men er nå skuffet. Han sier den i liten grad har bedret vernet mot personforfølgelse.

Kenneth Nielsen, rådgiver i Stalking.no

MISFORNØYD: Kenneth Nielsen hjelper ofre for stalking med å bli usynlig for stalkeren. Han sier det sjeldent nytter å gå rettens vei.

Foto: Privat

De siste fire årene har Nielsen vært med på å levere 21 stalkinganmeldelser, men alle har blitt henlagt.

Han mener lovverket, til tross for den nye tilleggsparagrafen, fortsatt er for utydelig.

– Loven sto ikke helt til forventningene. Slik den er formulert, økte man bare strafferammen, men man glemte å beskrive hva som er straffbart, sier Nielsen.

Nielsen er tilhenger av den svenske loven, som i større grad presiserer hva som regnes som stalking. Han håper det blir jobbet videre med lovparagrafen.

– Jeg skulle ønske vi nærmet oss svenskene og beskrev hva vi økte strafferammen for, sier han.

– Oppleves som truende

Svein Øverland, psykologspesialist og leder for den nasjonale enheten for rettspsykiatrisk sakkyndighet, har gjennom arbeidet sitt i psykiatri og fengsel møtt både stalkere og ofrene for dem.

– Jeg har møtt mange ofre som har anmeldt, men så skjer det ikke noe mer. Da vil offeret ganske naturligvis bli sjokkert, sier Svein Øverland, psykologspesialist og leder for den nasjonale enheten for rettspsykiatrisk fagkyndighet.

– De opplever noe som er veldig farlig, truende og slitsomt, og forventer da at politiet skal ta tak i det uten at det blir gjort, sier han

Svein Øverland

BLIR PSYKISK SYKE: Svein Øverland, psykologspesialist, sier «stalkere» er farlige fordi de kan påføre ofrene store psykologiske problemer.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Han tror politiet i dag i større grad kjenner til fenomenet «stalking» og risikoen knyttet til det, men han hadde håp om at den nye lovparagrafen i større grad ville hjulpet ofre.

– Erfaringen min er at den ikke har hatt den ønskede effekten. Det var et håp at det skulle gjøre det enklere å hjelpe offeret til å få hjelp av politi og domstol. I tillegg var det håp om at det skulle bli enklere for politi og domstolene å finne hvor skillelinjene går mellom stalking og mer plagsom kontaktbesøk går, sier han.

Han etterlyser mer rettspraksis. Han tror at få saker blir ført for retten fordi det kan være vanskelig å skaffe gode nok bevis.

– Hvis vi skal få en bedre praksis og bruk av loven vi har, så må man føre flere saker for retten. Både for påtalemyndighetens del, for den som anmelders del og for samfunnets del, så må vi føre så flere saker i retten slik at det blir tydelig hvor grensa går, sier han.

– Glemmer de psykologiske konsekvensene

Øverland tror flere politifolk har fått kunnskap om stalkere, men at flere glemmer de psykologiske konsekvensene. Ofre for stalkere kan utvikle symptomer på posttraumatisk stressyndrom (PTSD), ifølge psykologspesialisten.

– Jeg tror at fremdeles forstår ikke alle hvor slitsomt de psykologiske konsekvensene av å leve i vedvarende stalking kan være, sier han.

For eksempel kan ofrene får konsentrasjonsproblemer, flytte eller må slutte i jobben.

– Jeg tror mange ser på risiko for om det er fysisk vold. Men de som er utsatt for stalking over mange år, selv om det ikke er fysisk vold, opplever at det er ødeleggende for helse, økonomi og det praktiske for et menneske, sier han.

Han mener disse faktorene ikke blir tatt med i bevisføringene.

– Det faller tilbake til at folk ikke vet nok om stalking. Mer kunnskap hos politiet og domstolene, tror jeg er en forutsetning, sier Øverland.

Han sier stalking ofte pågår over lang tid.

– Selv om det ikke skjer vold, så er et ekstremt slitsomt. Du vet aldri nå stalkeren tar kontakt, og du vet aldri når det går over. Sånn sett er det som å løpe et maraton der du aldri helt vet hvor mållinja er, sier han.

– Kunnskapen kan variere

Riksadvokaten har ikke hatt anledning til å svare på spørsmålene til NRK.

Men Guri Lenth, fungerende riksadvokat, skriver til NRK på generelt grunnlag at personforfølgelse skal tas alvorlig av politiet og påtalemyndigheten.

Guri Lenth er førstestatsadvokat hos Riksadvokaten

RIKSADVOKAT: Guri Lenth, fungerende riksadvokat, skriver til NRK at stalking skal bli tatt på alvor i politidistriktene.

Foto: Sturlason

– Riksadvokaten er klar over at det er relativt få domfellelser for overtredelse av § 266a, og ser ikke bort fra at kunnskapen om denne bestemmelsen varierer i politidistriktene. Det er blant annet sannsynlig at anmeldelser som kunne vært registrert etter § 266a i stedet registreres og behandles som mulige overtredelser av § 266 om «hensynsløs adferd», skriver Lenth i en e-post til NRK.

Lenth opplyser at hun ikke har opplysninger som tyder på at anmeldelser om personforfølgelse gjennomgående ikke følges opp på tilfredsstillende måte og henlegges systematisk.

– Vi kan selvsagt heller ikke se bort fra at enkeltsaker ikke behandles med det alvor de fortjener, eller at det skjer uriktige henleggelser, skriver hun.

Hun skriver at henleggelser kan skyldes tvil om tvungen psykisk helsevern, noe NRK har skrevet om tidligere.

– En del henleggelser skyldes nok for øvrig at det er tvil om gjerningspersonens tilregnelighet og at politiet og statsadvokatene er noe for tilbakeholdne med å utferdige tiltale for å få dom på tvungent psykisk helsevern, skriver hun.

Riksadvokaten ga i fjor instrukser om å senke terskelen for dette.