Hopp til innhold

Justisministeren om asylbarn-forsvinningar: – Veldig alvorleg

Torsdag måtte justisminister Emilie Mehl (Sp) svare i Stortinget om asylbarn-avsløringa. Ho er klar på at politiet, barnevernet og UDI no skal gå gjennom rutinane sine.

Justisminister Emilie Mehl (Sp)

Justisminister Emilie Mehl (Sp) møtte i Stortinget for å svare på asylbarn-forsvinningane torsdag.

Foto: Silje Rognsvåg / NRK

– Å vareta barns rettar er veldig viktig, seier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK.

Torsdag måtte ho møte i Stortinget for å svare på ei rekke spørsmål.

Fleire parti er bekymra etter avsløringa i desember om at politiet sjeldan eller aldri leitar når asylbarn forsvinn frå mottak og omsorgssenter.

Det skaka heile Stortinget at 432 asylbarn har forsvunne sidan 2015, og framleis har ukjent opphaldsstad.

Før jul kravde fleire parti svar på kva som har skjedd, og var ikkje nøgd med svara dei fekk.

No seier Mehl at ho tek funna «veldig alvorlege».

– NRK har avslørt at mange barn forsvinn frå mottak, og vi ser at det kan vere grunn for å gjere undersøkingar. Eg er glad det kjem fram om det kan vere grunn til at det er gjort noko feil, seier ho.

Utfordra på å granske forsvinningar

Lan Marie Berg (MDG) tok initiativ til den såkalla interpellasjonsdebatten torsdag.

Ho ville vite om statsråden vil sette i gong ei gransking av kva som har skjedd med dei forsvunne asylbarna.

Det er ikkje Mehl klar for no. Ho viser til at Politidirektoratet ikkje har nådd å analysere svara dei har fått frå politidistrikta, etter gjennomgangen dei sette i gong saman med politidistrikta i starten av desember.

Emilie Mehl (Sp)

Justisminister Emilie Mehl (Sp)

Foto: Silje Rognsvåg / NRK

Likevel letta statsråden litt på sløret om det som førebels er komme inn av svar:

  • Politidistrikta meiner at rutinane er følgde for saknasaker med einslege mindreårige asylsøkarar.
  • Samtidig varierer det korleis distrikta har henta ut tal.

– Ein nærare gjennomgang av registreringane på forsvunne i Nordland politidistrikt, viste at ein hadde registrert 93 saker, og ikkje 15 som tidlegare opplyst til media, sa Mehl frå talarstolen.

Framleis manglar det 24 saker, samanlikna med tal på saknasaker UDI har opplyst til NRK at dei har i sine register frå same område.

Manglar informasjon om asylbarn

Justisministeren vil vere varsam med å trekke slutninga at politiet generelt forskjellsbehandlar saker med norske barn og einslege mindreårige asylsøkarar.

– Men det er viktig at det er høg merksemd rundt dette både hos politiet, UDI og Kripos, seier ho til NRK.

Vidare peikar ho på at saker med asylsøkarar kan vere meir krevjande å etterforske.

Årsaka er at det kan mangle informasjon om identitet og opphaldsstad. I tillegg har dei ofte verken mobiltelefon eller bankkort å spore.

– Eg trur ikkje det finst noka straksløysing som vil få denne statistikken heilt bort, men det er viktig er at vi klarer å fange opp dei tilfella der barn kan vere utsette for kriminelle handlingar, seier Mehl.

Foreslår å overlate asylbarn til barnevernet

Ei løysing for å førebygge forsvinningar frå mottak, kan vere å la barnevernet overta omsorga for asylbarna mellom 15 og 18 år.

Det utfordra Raudt, SV, KrF og MDG statsråden på torsdag.

I dag bur asylbarn over 15 år på eigne asylmottak i regi av UDI, mens dei under 15 år bur på omsorgssenter i regi av barnevernet.

FN har fleire gongar kritisert Noreg for dette skiljet, som i praksis betyr store forskjellar i bemanning og barnefagleg kompetanse.

Mehl seier ho ikkje vil ta initiativ til å endre dagens ordning med todeling no. Ho peikar på at det er tilsett fleire med barnefagleg kompetanse på mottak i det siste.

Dessutan innførte regjeringa i 2022 at Statsforvaltaren skal føre tilsyn med mottaka dei eldste asylbarna bur på.

– Eg meiner at vi har ei god løysing i dag, seier statsråden.

– Tydeleg menneskerettsbrot

Det er ikkje alle samde i.

Kirsten Kolstad Kvalø, seniorrådgiver i Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM).

Kirsten Kolstad Kvalø, seniorrådgiver i Norges Institusjon for menneskerettar (NIM).

Foto: Charlotte Førde Skomsøy

– Det er eit av dei aller mest eksplisitte og tydelege menneskerettsbrota vi har i Noreg, seier Kirsten Kolstad Kvalø, seniorrådgivar i Noregs institusjon for Menneskerettigheter (NIM).

Redd Barna mener omsorgstilbudet er en faktor til forsvinningene

Camilla Scharffscher Engeseth i Redd Barna.

Foto: Redd Barna

Camilla Scharffscher Engeseth frå Redd Barna meiner eit godt omsorgstilbod kan bidra til at barna opplever større grad av tryggleik og føreseielegheit.

– Oppfølging frå trygge vaksne som barna kan ha tiltru til, aukar moglegheita for at barna gir beskjed dersom dei til dømes blir utsette, eller risikerer å bli utsett, for utnytting som menneskehandel, seier Engeseth.

Kjem med lovforslag

Dei fire partia som grilla statsråden torsdag, er ikkje heilt nøgde med svara statsråden kjem med.

– Eg synest det er skuffande og litt tafatt frå justisministeren. Eg ventar at det kjem tydelege tiltak framover, og det vil vi følge opp, seier MDGs Lan Marie Berg.

Ho varslar eit nytt lovforslag til Stortinget om både gransking og barnevern.

Opposisjonsparti

Frå venstre Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Lan Marie Berg (MDG), Grete Wold (SV) og Tobias Drevland Lund (R) er misnøgd med svara frå statsråden.

Foto: Silje Rognsvåg / NRK