Sykehuset sier ja til ny metode for organdonasjon: – Noen vil synes det er vanskelig

Som siste sykehus i landet tar nå også Haukeland i bruk en lenge omstridt metode for organdonasjon.

Den såkalte cDCD-metoden har møtt motstand på flere sykehus i Norge. I årevis har leger og jurister diskutert om det er forsvarlig å ta den i bruk.

Årsak: Metoden endrer kriteriene for når man blir erklært død på norske sykehus.

Blant annet blir det brukt en ballong som stopper blodtilførselen til hjertet og hjernen.

Varianter av den nye metoden for organdonasjon er i bruk i flere europeiske land, og Norge bestemte seg i 2021 for å følge etter.

Men ett sykehus nektet å innføre den: Haukeland sykehus i Bergen.

Helt frem til nå.

Fikk folk til å melde seg av som donor

Den nye metoden gjør at flere organer kan reddes og doneres til pasienter, fordi metoden gjør at legene kan erklære døden på flere måter.

Dette gjør at flere kan kvalifisere til å være organdonor. Ifølge Stiftelsen Organdonasjon kan donorratene i Norge øke med 10 til 20 prosent.

Flere donorer var et sentralt argument for at Beslutningsforum åpnet for bruk av metoden.

Marta Ebbing, fagdirektør på Haukeland, bekrefter nå at Haukeland også kommer etter.

Haukeland har brukt halvannet år på å bestemme seg for å ta metoden i bruk.

2. mai bestemte de seg for også å si ja til metoden.

NRK har i flere artikler omtalt den store debatten som har vært rundt cDCD-metoden.

Etter at den ble kjent i offentligheten slettet rekordmange donorkortet sitt etter at metoden for organdonasjon fikk grønt lys, ifølge Helsenett.

– Fortsatt noen som synes det er vanskelig

– Vi har ikke hatt enighet om metoden i vårt fagmiljø, sier fagdirektør ved Haukeland, Marta Ebbing

Noen leger har vært bekymret for at metoden kunne tvinge frem beslutningen om å trekke tilbake livsforlengende behandling hos intensivpasienter, for å få tilgang på organer.

De har også vært bekymret for at metoden kunne føre til en utvikling der grensen mellom liv og død hos potensielle donorer ble flyttet på.

– Våre fagfolk har ønsket å diskutere dette grundig, sier Ebbing

– Er det nå et samlet fagmiljø som står bak beslutningen?

– Det er nok fortsatt noen som vil synes at det er vanskelig, sier Ebbing.

Hun sier sykehuset vil få til gode rutiner som trygger både helsepersonell og pårørende til den døende som eventuelt skal bli donor.

Blant argumentene for å innføre metoden, har vært at Haukeland kan få et omdømmeproblem som eneste donorsykehus som ikke tar i bruk metoden.

– Vi er jo også glad for å kunne bidra til bedre tilgang til organer, for å gi dem som trenger det et bedre og lengre liv, sier Ebbing.

Ble brukt uten at den var godkjent

Tidligere har NRK avslørt at metoden i flere år ble brukt på pasienter, uten at den var godkjent av helsemyndighetene. Det skjedde etter at leger reiste landet rundt og fortalte at metoden var godkjent, noe som ikke stemte.

Motstanden var stor på flere sykehus. Frykten blant leger og jurister har vært at pasienter i verste fall kan bli erklært døde i strid med lov og medisinsk etikk.

Dette er cDCD-metoden

Metodens navn cDCD oversettes på norsk til donasjon etter sirkulatorisk død og har fått tommel opp av fagekspertene.

Den kan forklares i korte trekk slik:

• I Norge var døden fra før etter loven definert som «total ødeleggelse av hjernen». Siden 1977 har regelen vært at døden skal dokumenteres med røntgenbilde av hjernen, før organene kan hentes ut.
• Med den nye metoden kobles respiratoren fra, slik at pasienten dør av hjertestans.
• Når hjertet har stått i fem minutter erklæres pasienten død, uten noen undersøkelse av hjernen. Så tar legene ut organene.
• Debatten i Norge har ført til at det ble innført flere nevrologiske tester i prosedyren, som for eksempel testing av øyerefleksen. Nå skal det være helt sikkert at pasienten er død, og ikke kan komme tilbake.