Norge fikk ny metode for organdonasjon – Anders (33) vil ikke være donor lenger

Rekordmange har slettet donorkortet sitt etter at ny metode for organdonasjon fikk grønt lys. Fagfolk mener det ikke er grunn til bekymring.

Anders Torp

BLE REDD: Anders Fürstenberg er en av de som ble usikker på organdonasjon etter at en ny metode ble innført.

Foto: Jon Arne Hoff Johansen / NRK

I Norge er det behov for flere organdonorer.

I sommer ventet mer enn 500 personer på et organ, og derfor mener mange at det var på tide å innføre en ny metode.

Metoden fikk i slutten av august grønt lys, og med dette er kriteriene for når du er død nå endret. Bruk av metoden på norske sykehus kan øke antall donasjoner med 10 til 15 prosent, fordi døden kan erklæres på flere måter ved organdonasjon.

Men den er også omstridt.

Tall NRK har hentet inn viser at flere nordmenn har sagt nei til å fortsatt være organdonor etter metoden ble godkjent.

– Ble redd

Samme dag den nye metoden ble godkjent, slettet 100 nordmenn donorkortet sitt. Dagen etter slettet 58 personer donorkortet. En uke senere var antall digitale makuleringer kommet opp i 221.

Antall slettinger er rekordhøyt, bekrefter Helsenett, som har hentet ut tallene for NRK.

NRK har snakket med flere om hvorfor de har slettet donorkortet sitt.

Organ-delebilde-200619-ho

FLERE ORGANER: Med den nye metoden håper legene at flere organer kan doneres vekk.

Foto: Therese Pisani / NRK

– Jeg leste om nyheten, og så ble jeg redd for hva som kunne skje med meg hvis jeg havnet i en ulykke. Jeg har meldt fra til familie og nære at jeg ikke lenger er organdonor, sier Anders Fürstenberg.

I sosiale medier og i henvendelser til NRK forteller mange at de ikke lenger ønsker å donere organer.

– Ikke lett å slette

Fürstenberg synes egentlig at det er en hyggelig tanke at organene hans kan doneres vekk dersom han ikke lenger har for bruk for dem.

Det viktigste kriteriet for å bli vurdert som donor, er at vedkommende er hjernedød. Dette opplever ikke Fürstenberg er like tydelig i den nye metoden.

– Jeg vil føle meg sikker på at jeg er utenfor alt håp når beslutningen tas ettersom pasienter leger har vurdert som håpløse, har våknet til liv før. Jeg vil at alt skal prøves for min del, sier han.

Også for Eva-Lill Lillebø har det å være donor alltid vært en selvfølge.

– Å slette donorkortet har ikke vært lett for meg, sier Lillebø.

Eva-Lill Lillebø

SLETTET KORTET: Eva-Lill Lillebø synes det er tungt å slette donorkortet. Hun har alltid vært tilhenger av organdonasjon.

Foto: Privat

Lillebø sa ja til å bli donor fordi hun følte seg trygg på regelen norske leger har fulgt til nå:

At pasienten blir liggende på respirator til det er sikkert bekreftet at hjernen ikke lenger har blodtilførsel. Hjernedøden skal dokumenteres med røntgenbilde.

– Ikke spurt

– Det er dette jeg har samtykket til. Nå er reglene endret, uten at jeg som donor er spurt eller informert, sier Lillebø.

Med den nye metoden kobles respiratoren fra før hjernen er helt ødelagt. Det skal bare gjøres når legene har bestemt at videre behandling er nytteløs.

Når pusten og hjertet stanser, skal legene vente i 5 minutter, uten å gjøre hjerte- lunge-redning. Deretter gjør de flere nevrologiske tester, som for eksempel om pupillene reagerer på lys. Så erklæres pasienten død.

organ-intensiv-1

RULLES UT: Donorsykehusene i Norge skal i samarbeid med utviklerne teste metoden i to år før erfaringene blir evaluert.

Foto: Therese Pisani / NRK

Lederne av landets helseforetak har sagt ja til at metoden kan testes ved norske donorsykehus i to år. Deretter skal den skal evalueres på nytt.

Metoden som nå er blitt vurdert som trygg, blir av mange i fagmiljøet sett på som et fremskritt.

Men det er fortsatt uenighet blant legene.

Var bekymret for tilliten

Overlege Geir Bjørsvik ved Universitetssykehuset i Nord-Norge var én av legene som stilte seg kritisk til metoden og snakket høyt om det.

Da hadde metoden blitt stanset etter en fagdebatt bak lukkede dører.

– Den største bekymringen knyttet til denne metoden å høste organer på, er at både jeg og ganske mange er redd for at dette vil kunne føre til at flere vil stille seg negativt til organdonasjon, sier Bjørsvik.

Organdonasjon-lege Geir Bjørsvik ved UNN

FORTSATT KRITISK: Overlege Geir Bjørsvik ved UNN savner begrunnelse på hvorfor en omstridt ballong må være en del av prosedyren.

Foto: Therese Pisani / NRK

Metoden og dødskriteriene har vært diskutert i flere år.

Oslo universitetssykehus (OUS) har forbedret metoden etter at den ble stanset, og det er ikke lenger tvil om dødskriteriene, ifølge fagekspertene.

– Ingen grunn til å frykte metoden

Baard Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest, mener prosedyren er en av de mest detaljerte som er laget knyttet til beslutninger om enkeltpasienter i Norge.

– Det er derfor ingen grunn til å frykte at muligheten for at pasient kan donere organer vil påvirke beslutninger om å fortsette eller avslutte livsoppholdende behandling, skriver han i en e-post til NRK.

Les hele svaret fra Beslutningsforum for nye metoder nederst i saken.

Sykehusene skal nå i samarbeid med OUS starte prosessen med å rulle ut metoden på intensivavdelingene.

Før metoden ble godkjent, fryktet flere at det ville føre til at befolkningen ble negativ til organdonasjon.

organ-pårørende

VANSKELIG DEBATT: Debatten om den nye metoden for organdonasjon har vært lang og utfordrende. Nå mener lederne av helsevesenet at metoden er trygg.

Foto: Therese Pisani / NRK

– Flere vil nok si at de som har vært kritiske har ansvar for dette, men det er hele tiden en balanse her mellom hensynet til de som trenger nye organer og samtidig hensynet til at donor blir behandlet på en verdi måte. Det er en avstemming som er veldig problematisk, sier Bjørsvik.

Ubesvart spørsmål

Ett kritisk spørsmål ved metoden er fortsatt ikke besvart, mener Bjørsvik.

organ-respirator

STORT BEHOV FOR ORGANER: Bare i en halv prosent av dødsfallene i Norge er det aktuelt med organdonasjon, ifølge Stiftelsen Organdonasjon.

Foto: Therese Pisani / NRK

Etter at pasienten er erklært død, haster det med å koble til maskinen som skal pumpe blod til organene som skal doneres. For hvert sekund som går, øker faren for at de blir ødelagt.

Likevel gjør legene enda et inngrep i den døde kroppen. Dette inngrepet skaper tvil omkring dødsdiagnosen, mener Bjørsvik.

Gjennom et kateter i lysken fører de en liten ballong opp gjennom hovedpulsåren.

Organ-Alternativt-forløp-6-NY

Ballongen blåses opp ved mellomgulvet, nedenfor hjertet.

Organ-Alternativt forløp-6b-NY

Maskinen pumper blodet til organene i underkroppen. Ballongen hindrer at det kommer blod til hjertet og hjernen

Organ-Alternativt-forløp-7-NY

Blodet sirkulerer bare i underkroppen. Over hjertet blir kroppen gradvis kald og blå.

Organ-Alternativt-forløp-8-NY

– Jeg forstår ikke helt begrunnelsen for å bruke ballongen. Dersom pasienten er død, så er vel pasienten død. Da er det vel ingen grunn til å stanse blodforsyningen til hjernen. Dersom det ikke er noen blodforsyning til hjernen, er det ingen grunn til å blåse den opp, sier Bjørsvik.

Fortsatt kritisk

Selv om metoden har fått grønt lys, gjenstår faglige diskusjoner på sykehuset før metoden blir tatt i bruk på norske intensivavdelinger.

Overlege Bjørsvik mener at bekymringene knyttet til aortaballongen, den som hindrer oksygen til hjertet og hjernen etter døden, ikke er svart ut.

Han viser blant annet til at debatten fortsatt pågår i utlandet.

I Danmark er planen å bruke metoden uten aortablokkering. Arbeidsgruppen som lager prosedyren, mener ballongen er unødvendig dersom donor faktisk er død.

Etter døden gjenopprettes i stedet blodsirkulasjon til hele kroppen. Dermed kan også hjerte og lunger doneres.

Hvorfor er det nødvendig å blokkere blodtilførsel til hjerte og hjerne, når donor allerede er død?

NRK har i lang tid forsøkt å få svar på dette spørsmålet fra Oslo universitetssykehus, som har utviklet den norske metoden.

Folkehelseinstituttet har selv påpekt at debatten om metoden har vært utfordrende, men en viktig offentlig debatt:

«Hvordan man informerer befolkningen om en faglig kontrovers, samtidig som man skal unngå unødvendig uro og mistillit, er nærmest en etisk utfordring i seg selv», skrev FHI i sin vurdering av metoden.

– Nødvendig å konkludere

NRK har bedt om intervju med Beslutningsforum for nye metoder, men har fått svar på e-post.

Baard-Christian Schem

TRYGG METODE: Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest, understreker at metoden er grundig

Foto: Helse Vest

– Dette er en komplisert sak der det er ulike oppfatninger blant leger og andre involverte. Det har vært en lang og grundig prosess, der det til slutt var nødvendig å konkludere, og der man uansett ikke kan oppnå at alle vil være enige i beslutningen, skriver fagdirektør Schem.

Han mener det er for tidlig å si noe sikkert om utviklingen av antall donorer etter at den nye metoden ble godkjent av Beslutningsforum.

Les hele svaret til Schem her: