Nye tal frå Avinor viser kva for flyplassar som går mest i minus. Og kven som tener pengar.
STORM I KASTA: Avinor har signalisert at dei treng å auke inntektene med opp mot 1,7 milliardar kroner i året. Selskapet var berre dagar unna kollaps då regjeringa stilte med «naudhjelp» i november.
Avinor har på bestilling frå Samferdselsdepartementet laga ei oversikt over dei mest og minst lønnsame lufthamnene i landet.
Flyplasseigaren er i pengeknipe og har ifølgje samferdselsminister Jon-Ivar Nygård «synleggjort» at færre flyplassar kan vera eit mogleg sparetiltak.
Den same statsråden har kategorisk avvist slike løysingar.
Tala i tabellen er baserte på driftsrekneskapane til kvar enkelt lufthamn for 2022. Konsern- og felleskostnader er ikkje inkluderte.
Tabellen viser at 36 av 43 lufthamner har negativt driftsresultat.
Flyplassane som blir sponsa med mest pengar per passasjer er Berlevåg (4856,-) og Røst (4022,-).
– Vi er heilt avhengige av flyplassen, både samfunnsmessig og beredskapsmessig. Utan flyplassen vil fråflyttinga eskalera, seier Berlevåg-ordførar Rolf Ø. Laupstad (Ap).
– Altfor snevert berre å sjå på rekneskapane
Den minst lønnsame flyplassen i Sør-Noreg er Røros lufthavn, på 9. plass.
– Eg er glad for at regjeringa har vore såpass tydeleg på at flyplass-strukturen i Noreg ligg fast. Verdiskaping skjer i heile landet. Då blir det altfor snevert berre å sjå på rekneskapane for enkelt-flyplassar, seier Røros-ordførar Isak V. Büsch (Ap).
I andre enden finn vi Sola lufthamn utanfor Stavanger, der driftsresultat delt på passasjerar gir 105 kroner i pluss.
– Det viser at regionen vår er eit nasjonalt lokomotiv også innan luftfarten, seier Stavanger-ordførar Sissel Knutsen Hegdal (H).
27 av Avinors lufthamner er kortbanelufthamner, med rullebanar mellom 800 og 1200 meter. Desse blir trafikkerte av mindre fly av typen Dash 8, ambulansefly og privatfly. Alle foto: NTB
Avinor har signalisert at dei treng å auke inntektene med opp mot 1,7 milliardar kroner i året. I eit brev føreslår regjeringa fleire handsrekkingar, men presiserer at hjelpa først kan komme på statsbudsjettet for 2025.
Avinor vart hardt ramma økonomisk av pandemien og fekk til saman 7,4 milliardar kroner i driftstilskot frå staten i 2020 og 2021
I stortingsmeldinga «Berekraftig og sikker luftfart» heiter det at Avinor er i ein «anstrengd finansiell situasjon». I 2012 foreslo Avinor å leggje ned fire flyplassar.
I Bergensavisen ironiserer kommentator Svein Tore Havre over at «grisgrendte» Sogn og Fjordane, med sine 110.000 innbyggjarar, har fire flyplassar på «kvart nes og kvar ås».
Den mest utsette av desse er Sandane lufthamn, som tidlegare er peika ut som «den mest subsidierte flyplassen i landet».
I den nye oversikta har flyplassen i Nordfjord falle ned til 16. plass, som inneber at kvar flypassasjer blir sponsa med 607 kroner per reise.
På toppen kjem utgiftene til FOT-ruter. Regjeringa har vedteke å bruka i underkant av 2 milliardar kroner på FOT-ruter neste år.
– Sogn og Fjordane er eit komplisert transportfylke med fjord og fjell og lite folk. Men vi bør sjå på strukturen også her, seier Steinar Juel i tankesmia Civita.
– Må sjå på heile strukturen
Talet på flyplassar er i norsk politikk eit mål på kor godt landet heng saman, og derfor eit delikat spørsmål.
Symbolisert ved at tilrådinga frå Quale-utvalet (2020) om å leggje ned flyplassar omgåande vart dyssa ned.
Flyanalytikar Christian Kamhaug meiner at den norske flyplasstrukturen er «overmoden for revisjon», men at det «neppe gir nokon stor effekt å leggja ned ein eller to flyplassar».
– Heile strukturen må sjåast over. Å drive flyplassar i Noreg er dyrt, og dei fleste kjem truleg aldri til å lønna seg. At kortbaneflyplassane i Finnmark går med underskot er inga overrasking, seier han.
Til gjengjeld er han overraska over at lufthamnene i Kristiansand og Tromsø ikkje kan skilte med betre resultat.
– Eg legg også merke til at flyplassar med stor del militær trafikk – som Bardufoss, Banak og Andøya – har store underskot. Er det kostnadene knytt til militær aktivitet som slit på desse? Burde Forsvaret bidra med meir? spør han.
Inntektene til Avinor har fått seg ein nasestyvar etter at nordmenn byrja å fly mindre og regjeringa kutta i taxfree-kvoten. Alle foto: NTB
I andre kvartal fekk Avinor eit resultat før skatt på rundt 244 millionar kroner, ned frå 463 millionar kroner i same periode i fjor.
Normalt står avgiftsinntektene for i underkant av halvparten av Avinors samla inntekter. Inntekter frå kommersiell verksemd utgjer det resterande.
Avinors lufthamner er svært ulike i storleik og trafikkvolum. Oslo lufthamn er den klart største lufthamna og står normalt for meir enn halvparten av flytrafikken i Noreg og vel 70 prosent av all utlandstrafikk.
– Ikkje tilfeldig at det skjer etter at regjeringa kutta i taxfreekvoten
Ifylgje E24 var Avinor berre dagar unna «finansiell kollaps» då regjeringa stilte med 200 millionar kroner i «naudhjelp» i november.
Regjeringa har presisert at den førebelse handsrekkinga ikkje er tilstrekkeleg til å få Avinor opp frå kneståande.
Transportpolitisk talsperson for Frp, Morten Stordalen, tek tabellen til inntekt for at politikken til regjeringa er «det siste norske distriktsflyplassar treng».
– Etter 23 år har Avinor for første gong problem med å halda oppe drifta. Det er ikkje tilfeldig at det skjer etter at regjeringa kutta i taxfreekvoten, seier han.
Den nye Luftfartsmeldinga, som vart lagt fram i januar, slår fast at ingen flyplassar skal leggjast ned. Det same seier Hurdalsplattforma.
– Meir subsidiert persontransport i resten av landet
– Verdiskapinga på kysten er stor. Berre sjømaten set stadig nye eksportrekordar, så å halda oppe kortbanerutene er viktig for verdiskapinga, seier Siv Mossleth (Sp), som er stortingsrepresentant frå Nordland.
Ho samanliknar den offentlege FOT-sponsinga (1,9 milliardar kroner) med følgjande utgiftspostar:
5,4 milliardar kroner på kjøp av persontransport med tog
337 millionar kroner på den nasjonale TT-ordninga
2,5 milliardar kroner på særskilde transporttiltak i dei store byane
– Tilgangen på offentleg subsidiert persontransport er mykje større i resten av landet, seier ho.
– I Finnmark høyrest det ut som eit eventyr at eg i Oslo får køyra buss, trikk, T-bane og tog i Oslo for 853 kroner i månaden.
Regjeringa skjermar alle lufthamner og presiserer at dagens lufthamnstruktur står fast – koste kva det koste må. NB! Haugesund (HAU) er ikkje ein del av Avinorsystemet.
Foto: Samferdselsdepartementet
NRK forklarer
Hva er egentlig FOT-ruter?
Hva er egentlig FOT-ruter?
I Norge er de fleste flyrutene kommersielle. Det vil si at flyselskapene selv avgjør hvor og når de vil fly. Dermed settes det ikke opp flyruter hvor flyselskapene ikke tror de kommer til å tjene penger.
Hva er egentlig FOT-ruter?
For å sikre et godt flytilbud over hele landet, kjøper staten transport på flyruter hvor det ikke lønner seg å fly kommersielt. I all hovedsak finner man disse flyrutene på Vestlandet og i Nord-Norge.
Hva er egentlig FOT-ruter?
Disse flyrutene kjøper Samferdselsdepartementet etter en konkurranse mellom flyselskapene. I forbindelse med kjøpet pålegges såkalte forpliktelser til offentlig tjenesteytelse (FOT) på rutene. Her blir det stilt krav til billettpris, kapasitet, hvor ofte man skal fly og hvordan rutene skal flys.
Hva er egentlig FOT-ruter?
Normalt er det flyselskapet som tilbyr den laveste prisen for å fly, som får oppdraget. Og i perioden avtalen gjelder, får flyselskapet enerett på å fly rutetrafikk på flyruten.
