Storebroren til drepte Marianne: – Jeg føler jeg burde vært i rommet og beskyttet henne

Mandag 20. september 2021 gikk en mann inn på Nav Årstad i Bergen. På ryggen hadde han en sekk med kniv.

I en brukersamtale med Marianne Amundsen og Ida Aulin trakk ham frem kniven.

Amundsen ble drept etter å ha blitt påført 47 knivstikk. Syv av de ville alene vært dødelige, fortalte rettsmedisinerne retten torsdag.

Fra en benk i rettssalen har storebroren fulgt saken sammen med Amundsen sine barn denne uken.

Mandag kom det frem at Amundsen trolig ble fanget i rommet under angrepet.

– Som bror er det noe av det verste å vite. Jeg har tenkt at jeg som storebror må beskytte mine søsken. Hun var lillesøsteren min. Vi hadde et nært og fint forhold, og jeg føler jeg burde vært i det rommet og beskyttet henne, sier Olsen.

Den 40 år gamle mannen som er tiltalt for drapet erkjenner de faktiske forholdene og straffskyld, men mener selv han var utilregnelig.

Pandemi førte til endret møblering

Under rettssakens andre dag forklarte seksjonsleder Hilde Skjelvik Larsen at møblering i rommet ble endret under pandemien.

Dette førte til at det oppstod en passasje forbi pultene i rommet, på samme side som dørene ut av rommet var. Storebroren mener pandemien ikke er en god nok forklaring.

– Relasjonen mellom bruker og ansatte mellom Nav skal være upåvirket av det. Man kan ikke gamble på sikkerhet. Dersom man tar sikkerhet på alvor, så skal tiltak kjøres gjennom uansett, sier Olsen.

Seksjonslederen Larsen var selv vitne til angrepet, og var nær kollega til Amundsen.

Under rettssaken forklarte hun at hun var den første til å ringe pårørende om hendelsen.

Bistandsadvokat May Britt Løvik stilte flere spørsmål om sikkerheten til seksjonslederen under rettssakens tredje dag.

– Var sikkerheten ivaretatt denne dagen?

– Jeg tenker sånn som standarden var, og slik vi jobbet sammen, så skulle det vært nok. Sikkerheten var innenfor sikkerhetsrammen, og vi vurderte mottaket og rommet som sikkert nok før det skjedde.

– Men jeg kan ikke sitte her nå og si det var sikkert nok, fordi da hadde det ikke skjedd noe med Marianne og Ida, sa hun under vitnemålet onsdag.

– Forventer fremdeles beklagelse

Mandag etterlyste bistandsadvokat Løvik en offentlig beklagelse fra Nav til de etterlatte.

Den uteble fordi Nav mener minimumsstandarden for samtalerommet var oppfylt.

Olsen er skuffet over svaret fra Nav.

– Jeg forventer fremdeles en beklagelse, og at Nav tenker grunnleggende annerledes om sikkerhet. Jeg mener de må ha motet og ryggraden som må til for å gå inn i realiteten i saken, og ikke prøve å tilsløre hvordan det så ut på Nav Årstad i fjor, sier broren.

Etter angrepet skjerpet Nav sikkerheten på kontorene.

Men Olsen mener Nav ikke har gitt tilstrekkelig redegjørelse for hvordan samtalerommet var utformet dagen angrepet skjedde

– Jeg føler at Marianne er blitt utsatt av omsorgssvikt på vegne av oss alle. Hun var i samfunnets førstelinje, men ingen ga hun den beskyttelsen hun hadde krav på.

– Inntrykket har bare blitt underbygget av det vi har hørt i retten så langt, sier han.

Nav-ledelsen i Vestland har blitt framlagt påstandene fra Olsen.

– Vi kjenner oss ikke igjen i påstander om at NAV har dysset ned det som har skjedd. Vi har fra første stund vært opptatt av å få alle fakta på bordet. Bergen kommune og NAV har samarbeidet godt med politiet og lagt til rette for at all informasjon skal komme frem. Den pågående rettssaken vil forhåpentlig gi både oss og de pårørende svar, skriver Tommy Johansen, kommunaldirektør i Bergen, i en e-post.

Minimumsstandarden om sikkerhet sier ikke noe om hvordan et møterom skal være møblert, ifølge Johansen.

Les hele svaret i faktaboksen:

– Kjemper på to fronter

For Amundsen og de fire barna er spørsmålet om ansvar viktig for sorgprosessen.

De har varslet at det kan komme et søksmål mot Nav i etterkant av rettssaken dersom fagforeningen til Amundsen stiller seg økonomisk bak dette.

– Så lenge man ikke erkjenner skyld og ansvar, så må vi kjempe på to fronter. Vi må kjempe i vårt eget tap og vårt sorgarbeid, men samtidig mot en motpart som kunne vært en samarbeidspartner, sier broren.