«Mind games» før straffespark blir mer utbredt i fotball-Norge

Helgens rivaloppgjør i Eliteserien mellom Brann og Vålerenga var intenst.

Etter 71 minutter sto det 1–1 mellom lagene, da det ble blåst straffespark til Brann.

Foran et fullsatt Brann stadion satte kaptein Sivert Heltne Nilsen umiddelbart i gang et psykologisk spill for å ta kontroll over situasjonen.

– Jeg ga beskjed til Mathias Rasmussen om å ta ballen til VAR-situasjonen hadde roet seg og til vi var sikre på at det var straffe, sier Sivert Heltne Nilsen til NRK.

I Branns forrige hjemmekamp mot Haugesund ble det også blåst straffespark til hjemmelaget. Da ble Heltne Nilsen stående lenge og vente med ballen midt i kaoset.

Det ville han unngå denne gangen.

– Så da brukte jeg en Geir Jordet-strategi ved å sende frem Mathias, sier han.

Trikset er nemlig at Brann-kapteinen lar lagkameraten stå midt kaoset og ta støyten, slik at han selv kan trekke seg tilbake og roe ned før straffesparket.

Ekspert hyller straffe-grepet

Nevnte Geir Jordet er professor ved Norges idrettshøgskole. Han har blant annet forsket på straffespark i flere år.

– Først og fremst er dette en høypress-situasjon. Da er det viktig for straffetaker å finne en måte å ta kontroll over seg selv og situasjonen, sier han.

For Heltne Nilsen sin del fikk han tilbake ballen fra Rasmussen da ting hadde roet seg.

Her kan du se straffesparket (men man ser dessverre ikke trikset):

Det var noe Sivert Heltne Nilsen fikk tid til å gjøre med et slikt grep.

– Det er en logikk ved å bruke en sånn strategi, som jeg synes er at kult Heltne Nilsen og Brann nå benytter seg av, sier Jordet.

Og det er ikke første gang Brann har gjort dette.

Da de spilte mot Ranheim i fjor var det Heltne Nilsen som holdt i ballen, før Aune Heggebø til slutt ble den som tok straffesparket. Og scoret.

Første gangen Jordet så dette straffespark-trikset var under klubb-VM-finalen i fjor mellom Chelsea og Palmeiras. Da sto César Azpilicueta med ballen i kaoset, før Kai Havertz etter hvert steg frem som straffetakeren.

Nå ser han at grepet blir mer og mer utbredt blant lag.

– Det er en fiffig liten teknikk for å ta kontroll over situasjonen, sier han.

Oppgjøret mellom rivalene endte med en 3–1 seier til Brann.

En økning i norsk fotball

Jordet forklarer at det har vært en økning av slike psykologiske grep i fotball-Norge.

Selv har han vært en del av Norsk toppfotballs (NTF) satsing på feltet, og var ansvarlig for fotballmentalitet.

Han jobbet da aktivt for å sette mer fokus på denne delen av spillet med norske klubber og kurset trenere.

Jordet poengterer at psykologi i fotballen handler om mye mer enn straffespark, men at straffespark blir en synlig del.

– Dette gjør at man nå ser lag, også i Norge, ta mer og mer aktivt tak i en sånn situasjon, som så tydelig er bestemt av psykologiske prosesser, sier han.

– Er som å fri

Selve følelsen av å skulle ta et avgjørende straffespark på en fullsatt fotballstadion, er nok umulig for den gjengse nordmann å forestille seg.

Heltne Nilsen fikk en utfordring ved å prøve å sette ord på følelsen og sammenligne det med noe.

– Kanskje hvis du skal fri til kona, sier han, og utdyper:

– Jeg føler dét er en nervøsitet som bygger seg opp veldig fort. Rett før du skal ned på kne for å fri blir du veldig nervøs og får nesten ikke fram ordene.

Å fri er noe han forhåpentlig har gjort for siste og første gang, legger han til.

– Jeg kan ikke si at straffeerfaringen hjalp meg så veldig da jeg fridde, sier han.

Brann-kapteinen får i hvert fall skryt av straffespark-eksperten for utførelsen av helgens straffe.

– Jeg liker teknikken hans, måten han tar selve sparket og at han legger til rette for en type strategi vi ser i forkant. Det er strålende. Heltne Nilsen virker å være en veldig bra mann for den typer anledninger, sier han.

Brann-kapteinen har foreløpig ikke bommet på en straffe i sin voksne karriere.