390 vassdrag er vernet, men det bygges kraftverk likevel

For å skåne naturen har Norge verna flere hundre vassdrag.

Nylig åpnet Stortinget for bygging av kraftverk i disse vassdraga. Nå kan NRK vise at det har pågått i lang tid.

Det er 390 vernede vassdrag i landet.

Men selv om de er vernet, er det bygd over 100 kraftverk i 55 av dem.

Bare her i Gaularvassdraget i Vestland er det bygd 14 kraftverk.

Visualisering: Anders Nøkling

Ble advart – bygde likevel

Fra Jostedalsbreen renner det krystallklart vann i bekker og elver i Gaularvassdraget.

I 1993 ble området verna med begrunnelsen:

Stor verneverdi for vannfauna. Enda større verneverdier for botanikk, kulturminner, friluft og landbruk.

Likevel ble det bygd 14 kraftverk her – etter vern. Dette er stedet i landet hvor det er flest kraftverk i et verna vassdrag.

Det er NVE som har ansvaret for vassdragene.

De ble advart. Flere ganger.

Grønnkledd svar

For å se hvordan et kraftverk påvirker livet i vannet, trengs det et trent øye. Et slikt øye har vannforsker Susanne Schneider fra Niva.

Hun tar med seg en stor oransje kikkert ut i Gaularvassdraget.

Umiddelbart ser hun forskjellen.

– I elva som renner gjennom kraftverket, er det mye mose i vannet. I elva uten kraftverk, er det veldig lite. Og det er en forskjell, fordi det lever andre dyr i mose, enn om det er bare stein, sier hun.

Alene er ikke mosefunnet alvorlig, Men naturen er påvirka.

– Dette er ikke alarmerende i seg selv. Men tukler du med for mange elver, så får det større konsekvenser. Det går utover biodiversiteten, forklarer forskeren.

NVE bestemmer om et kraftverk skal vedtas med eller uten konsesjon. Kraftverkene i Gaular er tillat uten konsesjon. Da bygges kraftverkene uten konsekvensutredning, uten miljøkrav – og dermed også uten kontroll.

Forskeren kaller det et paradoks at det er disse kraftverkene uten kontroll som får etablere seg i verna vassdrag.

Ble advart – bygde likevel

I 2002 var det bygd sju kraftverk i Gaular. Så fikk NVE en ny søknad.

Da sa Fylkesmannen at nå bør det være nok.

«Ut ifra summen av inngrep som de mange kraftverkene i området gjør, er vi i sterk tvil om kraftverket kan aksepteres i et verna vassdrag», skrev Fylkesmannen til NVE.

Etterpå ble sju kraftverk bygd.

Flere advarsler

NVE sier kraftverkene som ble bygd, ikke nødvendigvis hadde sett dagens lys.

– Lovkrav om å vurdere samla belastning kom i 2009. Forvaltningspraksis har derfor endret seg i etterkant av dette. Det kan hende vi ville vurdert noen av disse sakene annerledes i dag.

Det sier Inga Katrine Johansen Nordberg. Hun er direktør for energi og konsesjonsavdelinga i NVE.

Også i tre andre saker i Gaular sa Fylkesmannen at det var i strid med vernet.

– Vi legger stor vekt på Fylkesmannens innspill, men det er NVE som har det overordnede ansvaret for å vurdere samla virkning på allmenne interesser, sier Nordberg.

Grunnlaget for kraftverkene i Gaular

Etter at Gaular ble vernet i 1993, har det blitt bygget totalt 14 mikro- eller minikraftverk i området.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forvalter vassdragene i Gaular og Norge.
NVE gjør en vurdering om de skal gjøre en såkalt konsesjonspliktvurdering. I forkant av dette ser NVE om det er nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser.
I alle kraftverkene i Gaular ble alle vedtatt konsesjonsfrie. Det vil si at det ikke var en konsekvensutredning av kraftverkene. I alle sakene ble det konkludert med at det ikke utgjorde noen skade for allmenne interesser.
I ett tilfelle sier NVE at det utgjør «moderat» skade for allmenne interesser.
Datidens fylkesmann sa at tre kraftverk utgjorde skade for allmenn interesse. NVE bestemte i etterkant at disse tre likevel ikke utgjorde noen skade.
Fylkesmannen sa at det var for mange inngrep i vassdraget i 2002. Etter dette ble sju kraftverk tillat av NVE.
I vedtakene sier NVE at de har vært på befaring i forkant hos åtte kraftverk.
Det er ikke utgjort noen samlet vurdering for disse 14, men vurdert hver for seg.
I noen av kraftverkene blir det poengtert at strømmen i hovedsak skal gå til sitt eget gårdsbruk.
Ifølge tall NRK har hentet inn, har disse 14 kraftverkene gitt:

23,761 GWh strøm i 2022.

21,316 GWh strøm i 2023.

25,771 GWh strøm i 2024.

Når NVE vurderer et kraftverk, skal de først bestemme om det er såpass mange negative konsekvenser at det trenger en tillatelse fra NVE, såkalt konsesjon. Dersom saken konsesjonsbehandles, da vil NVE vurdere strømproduksjonen opp mot skade.

Tar ikke med strømproduksjon

Til sammen har disse 14 kraftverkene gitt strøm til rundt 1100–1200 husstander i året, viser innsyn NRK har fått.

– Er det verdt å bygge kraftverk i verna område, når nytten er så liten?

– Det er et betimelig spørsmål. Det er viktig for oss å presisere hva et vern betyr. Et vern er ikke et generelt vern, men det er et vern med helt konkrete verneverdier som vi måler opp mot, forteller Nordberg i NVE.

Kjartan Rørslett / NRK
Einar Wilhelmsen, generalsekretær Sabima:
Vi innførte vassdragsvernet fordi myndighetene ikke klarte å si nei. Nå viser NRKs tall at det er bygd et hundretall små kraftverk i de vernede vassdragene, etter vern. Småkraftutbyggingen har blitt et smutthull og har skutt hull i verneplanene. Småkraftverk er gjerne dårlig utredet, har neppe noe å si for forsyningssikkerheten, men har stor miljøbelastning i forhold til nytten.
Ole Berg-Rusten / NTB
Terje Aasland, energiminister
Små vannkraftverk er viktig for energiforsyninga, men vi erkjenner at de har negative virkninger på naturen, som så langt har fått for lite oppmerksomhet. Vi vil styrke kunnskapsgrunnlaget, øke miljøtilsynet og stille strengere miljøkrav, uansett størrelse. Småkraft kan bygges der nytte helt klart overstiger ulempene. Naturhensyn og bedre oppfølging av krav skal prioriteres framover.
NRK
Karoline Andaur, generalsekretær WWF:
Dette viser hvor kritisk det er å få en nasjonal plan som setter omstilling, energibehov, og naturfotavtrykk i sammenheng. Den ville vise at vannkraftutbygging i vernede vassdrag vil få aller størst naturfotavtrykk, og at det ikke er behov for kraften. NVE-direktøren har sagt at det neppe er mye å hente i vernede vassdrag. Løsningen er energisparing og godt plassert solkraft, vindkraft og havvind.
Naturvernforbundet
Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet:
Disse tallene viser hvor elendig det står til. Verna elver og fosser blir ikke beskytta mot utbygging. Rett og slett juksevern. Vi er vant til at Norge ikke følger sitt eget miljølovverk - men vi bryter også med reglene i vanndirektivet fra EU. Der er det strenge krav til at den overordnede samfunnsnytten ved utbygginga skal være større enn de negative effektene.

I de minste kraftverkene, vurderer NVE om de skal konsesjonsbehandles. I disse sakene vurderer ikke NVE skader opp mot nytte, altså hvor mye strøm det vil gi.

– Den vurderinga vi gjør, er rett og slett på hvilken påvirkning det har på verneverdiene. Så vi tar ikke noen kost-nytte-vurdering utover at vi vurderer opp mot den verneverdien i sakene.

Redd for summen

Med vann opp til knærne forteller Schneider fra Niva at miljøkonsekvensene er «usynlige» i sanntid og slår inn etterpå.

Derfor ser man konsekvensene først når det er for sent.

– Er det nødvendigvis så ille?

– Vel, det kan være det. Og det er poenget. Vi forandrer elvene. Uten å vite de økologiske sumvirkningene, sier Schneider.

Så ikke på summen

NVE sier til NRK at de ikke vurderte summeffekten da kraftverkene ble bygd i Gaular. Nå har de blitt strengere, og de skal vurdere denne effekten ved nye søknader.

– Vil det si at det som ble bygd for 20 år siden ble gjort på feil premisser?

– Det ble gjort etter datidens regelverk og etter datidens kunnskapsgrunnlag. Hvis man hadde gått inn i akkurat de samme sakene i dag, kan det være at utfallet hadde blitt noe annet, svarer Nordberg i NVE.

– Når man ser et kraftverk i naturen, så gir ikke det inntrykk av at det er verna?

– Det er ikke et vern som verner mot all aktivitet. Det er lov å bygge kraftverk i verna vassdrag, men det skal ikke gå utover verneverdiene. Kanskje man tenker at et vern betyr at det skal være urørt. Det er det ikke. Mange av disse verna vassdragene har andre verneverdier enn urørt natur, forklarer hun.