Norske Viljar (13) skal tale til verdens toppledere

– Det blir et stort ansvar. Det er ingen liten tur der vi skal sitte på hotellet og bade.

For det er et tungt oppdrag som hviler på 13-åringens skuldre. Viljar Olaussen er norske barns stemme på klimatoppmøtet i Dubai.

– Det blir spennende, men også litt skummelt. Mest gleder jeg meg, for jeg skal faktisk delta på en stor greie.

Barn blir ikke hørt i miljøspørsmål

Nylig la han og de andre i Barnas klimapanel fram årets klimarapport med unges synspunkt for klima- og miljøministeren.

Over tusen barn og unge har svart på spørsmål om klima og miljø for Miljøagentene og Redd Barna.

Rapporten slo fast at mange barn føler at de ikke blir hørt i miljøspørsmål.

Viljar er en av åtte miljøagenter i alderen 11 til 14 år som skal presentere budskapet for FNs klimapanel.

– Vårt mål er å være talerør for barn og unge i Norge om saker som gjelder deres framtid, klima og miljø. Håpet er å bli hørt internasjonalt.

Han mener det er viktig at barn og unge er til stede på klimatoppmøter for å spre budskapet sitt og for å få vist seg fram.

Men han er ikke like imponert over politikerne.

– Det er ikke alltid det er så bra ting de blir enige om, men i fjor blei de enige om at alle de ulike landa må få flere barn inn på klimatoppmøtet. Det er jeg veldig glad for.

Barn var fraværende på klimatoppmøter

Bjørn Erik Løken, organisasjonsrådgiver i Miljøagentene, var på sitt første klimatoppmøte for fem år siden.

Da kan han ikke huske å ha sett et eneste barn.

De siste årene derimot har barns tilstedeværelse blitt mye tydeligere.

– Det har vært en gradvis økning i andelen barn som er til stede. Nå er det en egen barne- og ungdomspaviljong, og vi møter og ser mange flere barn.

Han sier ungdom internasjonalt gjerne er opp til 35 år eller eldre, og tidligere har mange av ungdomsrepresentantene vært godt voksne eller studenter.

Han mener det er en styrke at flere barn nå er til stede.

– Det er viktig at barn og unge får brukt stemmen sin og blir hørt på møtene. Man virker også som en påminnelse om hvem man forhandler for.

– Utfordring med «youthwashing»

Miljøagentene opplever at de møter mange åpne dører, og at det er mange som vil snakke med barna.

Men Løken kommer med et stikk til de som ikke tar barn og unge på alvor.

– Det er en utfordring med «youthwashing ». En liker å profilere seg med at en lytter til barn og unge, men til syvende og sist er det ikke sikkert hvor mye en når gjennom.

Han sammenlikner det med «greenwashing» – «grønnvasking».

Løken sier det er fint å vise fram på Instagram at en har møtt unge klimaaktivister, men sår tvil om hvor stort gjennomslag de har.

– Noen ganger når en absolutt gjennom, mens andre ganger kan det være mer spill for galleriet.

Følte de blei brukt som et knep

Kritikken om at ungdom blei brukt som «pynt» kom allerede etter fjorårets klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh i Egypt.

Flere ungdomsdelegater sto fram og fortalte at de følte de blei brukt som et knep av store selskaper og stater, uten at de egentlig blei hørt, skriver fn.no.

– «Youthwashing » er å ha unge mennesker der kun for god PR og markedsføring. Som med all annen markedsføring, er det kun for deres fordel, og ikke for å gjøre ting bedre, sa den polske klimaaktivisten Dominika Lasota til Euronews Green.