Væpnede oppdrag øker kraftig: – Politiet vil helst bruke minst mulig makt

Ifølge politiets egne tall hadde politiet nær 10 000 væpnede oppdrag i 2019. Det er fem ganger så mange som for ti år siden.

Til tross for den store økningen, ble våpenet kun brukt i 13 av de 10 000 oppdragene.

– Målet til politiet er å bruke minst mulig makt, og påføre minst mulig skade, sier Eirik Rosø, leder av operativ seksjon på Politihøgskolen.

– Bekymret

Morten Michelsen ble skutt og drept av politiet i Bergen i desember i fjor. Få måneder tidligere døde Tor Henning Dalen av politiets skudd på Bolkesjø. Året før ble Tron Simen Lien skutt og drept i en politiaksjon på Jaren.

Mange spør seg hvorfor politiet ikke tar i bruk andre, ikke-dødelige våpen. De som har opplevd å miste noen forstår ikke hvorfor politiet ikke skjøt i et bein, framfor mageregionen.

Leder av justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap), forstår spørsmålene veldig godt.

– Det er slike ting vi alle stiller oss spørsmål om. Hvordan kunne dette skje? Jeg forventer at gransking og etterforsking gir gode svar.

Vågslid kommenterer ikke enkelte hendelser.

Hun mener det er urovekkende at politiet oftere kommer i situasjoner der de bevæpner seg.

– Jeg er bekymret. Derfor mener jeg det er positivt at politiet har tatt i bruk elektrosjokkvåpen som et prøveprosjekt, for å rett og slett minimere muligheten for så tragiske utfall.

Tilpasse trusselen

Politiloven er klar. Skytevåpen kan brukes når det er absolutt nødvendig, og andre midler forgjeves har vært forsøkt, eller åpenbart ikke vil føre fram.

– Hvis det må løsnes skudd på grunn av trusselen, skal det skytes på kroppen der det utgjør minst mulig skade, sier Rosø, uten å gå inn på de enkelte sakene.

Men i noen tilfeller er det ikke tid.

En øks, kniv, eller andre stikkvåpen utgjør en trussel på kort avstand. Hvis en gjerningsperson utgjør en fare for liv, må vedkommende stoppes, forklarer han.

– I helt ytterste konsekvens handler det om å rette skudd mot kroppen. Og det har i noen tilfeller gått virkelig ille, hvor liv har gått tapt.

Det er Spesialenheten for politisaker som etterforsker slike hendelser. Saken på Jaren ble henlagt. Sakene fra Bolkesjø og Bergen ligger fortsatt på Spesialenhetens bord.

Ser på utviklingen

Politidirektoratet opplyser at de 10 000 bevæpnede oppdragene utgjør 1.25 prosent av oppdragene politiet utfører i året.

– Politiet står stadig overfor mer alvorlige hendelser, sier seksjonssjef Elisabeth Rise.

Direktoratet jobber med å se på hvorfor politiet væpner seg oftere.

– Det er behov for å gå mer i dybden på tallene før vi kan si noe konkret om årsakene.