Strammer inn for å redde Oslofjorden

Vannet skal bli renere. Livet under havet mer levende. Strender og svaberg mer tilgjengelig for oss alle. Fisken skal bli spiselig og plasten skal bort.

Det er kort oppsummert Handlingsplanen for Oslofjorden.

Det er mye å ta tak i. 63 tiltak og 19 læringspunkter ble lagt fram i dag.

• Her er handlingsplanen.

Tilgjengelig

Det er egentlig forbudt å bygge i strandsonen. Likevel skjer det hele tiden. Gjerder settes opp og rives ned. Slik har det vært i årtier. Nå er det slutt, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Han vil at kommunene skal bli bedre på å si nei til bygging. Det skal de lære av hverandre.

Et råd skal overvåke at reglene blir fulgt og at prosjektene gjennomføres.

Det kan bli aktuelt å kjøpe opp eiendommer langs Oslofjorden og åpne for folk flest.

• Les også: Dette ble folks «strandsone» på 1,5 meter

Mer fisk og hummer

Det er historisk lite torsk i Oslofjorden. Ærfugl og tareskog dør. Rensing av kloakk, mindre avrenning fra jordbruket og mindre tråling skal hjelpe, tror Rotevatn.

Handlingsplanen legger også opp til at alle kommuner langs Oslofjorden må opprette soner der hummeren er fredet. Yrkesfiskere mener at så mye som 70 til 80 prosent av hummeren tas av fritidsfiskere.

• Les også: Oslofjorden er syk.
• Les også: Ekspertene vet ikke hva som skjer

Gamle synder skal renses opp. Å slippe kloakken fra fritidsbåter rett ut i sjøen bør bli forbudt fra 2022, håper Rotevatn.

Kunnskapssenter

Kunnskapen om Oslofjorden skal styrkes. Derfor vil ministeren for klima og miljø ha et kunnskapssenter. Det kan havne på Verdens Ende på Tjøme. Eller i Asker.

Hit skal barn og unge komme for å lære mer om havet og kysten.

Dette kommer det penger til, lover ministeren.

Ellers var det ikke mye konkret om penger i planen. Det vil komme i de vanlige budsjettene, lovet ministeren. Han inviterer alle inn i et samarbeid.

Og håper at vi en dag skal kunne si:

«Vi klarte å redde Oslofjorden».

Kommentarer: – En heroisk kamp

Naturfotograf og Sv-politiker Arne Nævra er positiv til mye av det som står i planen.

Han savner bare at det blir enda mer konkret.

– Vurdere er et ord som er brukt utallige ganger, sier Nævra.

Han frykter at Rotevatn står i en ensom og heroisk kamp i Regjeringen.

– Det er jo denne regjeringen som har ønsket færre innsigelser, og mer liberal bygging langs kysten.

Han tror vi ikke kommer utenom å forby tråling etter reker i visse områder.

Reketråling er nettopp det Fiskerlaget Sør er mest redd for å miste.

Styreleder Lennart Danielsen sier det er mye bra i planene. Men han vil slåss for rekefisket.

– Rekefisket i Oslofjorden er miljøsertifisert, og ytterligere restriksjoner nå ville resultert i kroken på døra for fiskemottakene, og bortfall av mange arbeidsplasser.

Han frykter at kortreist sjømat til folk dermed blir borte.

– Skuffende

Fredrik Myhre er aktiv dykker og marinbiolog, og er født og oppvokst langs fjorden. Han har gjennom mange år sett med egne øyne det havforskerne peker på.

Han mener Oslofjorden trenger en fullgod restaureringsplan.

– Vi i WWF syns det er skuffende at det ikke blir innført strengere tiltak i trålfisket for å ta bedre vare på naturen i Oslofjorden og Skagerrak, sier seniorrådgiveren i WWF.

Leder for Natur og ungdom, Therese Hugstmyr Woie, etterlyser også mer konkrete tiltak.

– Rotevatn må tørre å ta de upopulære grepene.

Tråling etter reker må forbys til fjorden er friskmeldt. Områder må bli helt stengt for fiske.

Hun skylder ikke på fiskerne, men mener det trengs når Oslofjorden er så skadet som den er.