Slik skal livet pumpes tilbake i fjorden: – Som å steke en ribbe kontinuerlig

En underlig, svart farkost har ankret opp midt i Paddehavet, innerst i Oslofjorden.

Den ligner lite på de smekre seilbåtene som dupper i båthavna innenfor.

Langs sidene er det solcellepaneler.

En tur om bord avslører at også innmaten er uvanlig.

– Dette er en av tre pumper, sier Rune Rørstad og klapper på den nærmeste. Han er daglig leder i Troll Systems, som har bygget innretningen.

Tjukke slanger ligger klare til å kobles på.

Når bryteren slås på om en uke eller to skal friskt vann fra overflaten pumpes ned mot bunnen.

– Da skaper den en slags undersjøisk fontene som drar med seg nytt vann inn, forklarer ingeniøren.

Kan dette være med på å redde Oslofjorden?

Det er i hvert fall håpet til de som står bak.

Vannet stinker

Tilstanden i Paddehavet kartlegges nå grundig av forskere, slik at de kan sammenligne tilstanden når pumpene har gått noen måneder.

Noe som kan ligne en liten månelandings-rakett senkes ned i dypet fra forskningsskipet Trygve Braarud.

Den kalles SPI og brukes til å ta bilde av mudderet.

Når den kommer opp igjen, brer det seg en stank av råtne egg i forskningsskipet til Universitetet i Oslo.

– Sånn ser sedimentene ut, sier forsker André Staalstrøm og holder opp svart gugge fra bunnen 14 meter under oss.

Det finnes bare noen helt spesielle bakterier som kan leve i det stinkende mudderet. Stanken stammer fra hydrogensulfid.

Men etter hvert som pumpene får gjort sitt, skal forhåpentligvis børstemark og annet liv vende tilbake, forklarer han.

Den sørgelige situasjonen nede på bunnen, både i denne og andre deler av Oslofjorden, skyldes blant annet utslipp av nitrogen fra landbruk, renseanlegg og kloakk.

Bruker strøm som en komfyr

Forsøkene er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og energileverandøren Hafslund, der det var sistnevnte som tok initiativet og som betaler kostnadene.

NRK har snakket med politikere som har vært skeptiske til miljøgevinsten, fordi pumpene vil trenge strøm fra land.

Men det er ikke mye som kreves, ifølge Staalstrøm. Det blir omtrent som en komfyr som står og går.

– Det her er jo som du skulle steke en ribbe kontinuerlig, sier han med et smil.

Han synes ikke det er mye for å reparere et sjøområde på 120 mål. Det tilsvarer størrelsen av 20 fotballbaner.

Må ha rensing i tillegg

Samtidig gjør forskeren det klart at pumpeløsningen må komme i tillegg til, og ikke i stedet for, nye og bedre renseanlegg og andre tiltak.

Det finnes mange større områder i fjorden der det er helt dødt på bunnen.

Håpet er at også disse kan få livet tilbake med samme metode.

Men først må forsøkene vise at det virker.

– Jeg er ganske spent. Jeg har stor tro på at det skal fungere som planlagt, sier en optimistisk André Staalstrøm.

Prosjektet kan bli utvidet

Norges nest største kraftselskap, Hafslund, står bak prosjektet.

Otto Vik Mathisen jobber med biologisk mangfold i selskapet. De har fått med seg de mange dystre bildene og rapportene om Oslofjorden.

– Vi har et stort fotavtrykk og er opptatt av å redusere det og faktisk bidra til å styrke biologisk mangfold der vi ser det er mulig.

– Det er motivasjonen vår, sier Mathisen.

Oslo-selskapet bruker 2,6 millioner kroner på prosjektet som nå pågår i Paddehavet.

I første omgang skal det vare i tre år.

Dersom erfaringene er gode her, kan metoden også bli brukt i andre døde deler av Oslofjorden.

– Ja, definitivt. Vi ser aktivt på nye muligheter, men det er viktig å få bevist at det virker, først, sier Mathisen.