Nesten umerkelig blir dette tatt fra deg.
På varme soldager er det vanskelig å finne et sted å sitte
...og i framtiden kan det bli enda trangere.
Strandsone

Vår felles strandsone krymper

Vår felles strandsone krymper

En liten gummibåt ligger på stranden. Oddny og Sondre har trukket den opp på land. Her har de en sandstrand helt for seg selv.

Bak et lite skjær midt i bukta langs kysten i Sandefjord ligger seilbåten deres. Der ankret de opp i går kveld.

Da så de nesten bare silhuetten av land. Etter at solen sto opp bestemte de seg for å bli her en dag og utforske stedet.

Sondre Jørgensen og Oddny Sunna Davidsdottir har valgt å følge en drøm. Etter studiene har de spart penger og pusset opp en seilbåt.

I april la de ut på seilturen som skal vare til neste høst. Målet er Helgelandskysten og Gran Canaria.

De to er samstemte i hva de setter pris på her ute.

– Stillheten. Og friheten.

Av og til er de innom en by for å kjøpe mat, eller gå på restaurant. Neste mål er Skien. Det blir i morgen. Kanskje.

Bildet av Sondre Jørgensen og Oddny Sunna Davidsdottir er brukt med tillatelse. Instagram #sailingfreyja

Sondre Jørgensen og Oddny Sunna Davidsdottir.

Foto: #sailingfreyja

11 900 fotballbaner borte

Som Oddny og Sondre ønsker de aller fleste å nyte naturen. 9 av 10 går på tur, ifølge tall fra Miljødirektoratet.

I Norge har du lov til å gå nesten over alt. Denne allemannsretten er en arv med skriftlige røtter tilbake til Magnus Lagabøtes landslov fra 1274.

I dag er dette en del av friluftsloven. Dermed kan Oddny og Sondre, og alle andre, gå på tur og ankre opp nesten over alt.

Men de siste årene har det blitt trangere om plassen.

I dag er det er egentlig forbudt å bygge i strandsonen. Likevel skjer det. Sakte, men sikkert blir bit for bit bygget ned.

Over tusen nye hytter og hus blir satt opp langs sjøen hvert år. Bygging ved sjøen i byer og tettsteder kommer i tillegg.

På denne måten har et område på størrelse med 11.900 fotballbaner forsvunnet fra den frie strandsonen de siste 20 årene.

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

En ny port

Sondre og Oddny følger en sti innover på halvøya. Høye grantrær med store røtter står langs stien.

Bare noen få solstråler når helt ned til den barkdekte skogbunnen.

I enden åpner det seg nok en stor, hvit sandstrand. Mange mener den er Sandefjords fineste.

Her møter paret en svartmalt port. Den er halvannen meter høy, og stenger for en vei som går inn til tre hytter og to store strender.

Hit, men ikke lenger

Mange grunneiere gjør det de kan for å stenge folk ute fra eiendommene sine. Denne porten i Sandefjords skjærgård er lovlig satt opp, men det er likevel strid om den.

Porten ved fiskehytta på Yxney, Sandefjord

Her kan alle sette seg ned, eller bade. I enden av stranda står porten. Bak har grunneieren to strender og tre hytter for seg selv.

Stranda rett før fiskehytta, Yxney, Engebukta

Grunneier er Kjell Christian Ulrichsen. Han har inngått en avtale med staten og kommunen. Ulrichsen fikk sette opp porten mot at kommunen fikk sette opp skilt og toaletter på utsiden.

Kjell Christian Ulrichsen

Uten porten ville folk passert bare noen meter fra soveromsvinduet hans. Økt bruk av området er hele grunnen til at porten er der, forklarer Ulrichsen.

Veien forbi den såkalte Fiskehytta. Yxney. Kjell Christian Ulrichsen og hunden hans.

Porten setter en stopper for Sondre og Oddnys gåtur, og de må snu. De synes det er synd at folk ikke lenger har mulighet til å gå der.

Mange stengsler

Porten illustrerer problemet i skjærgården. Sandefjord er bare en av mange kommuner som godkjenner nye tiltak hvert år.

Selv om Stortinget har strammet inn byggereglene flere ganger.

Ordfører i Sandefjord fra Høyre, Bjørn Ole Gleditsch, mener det var riktig å si ja til porten.

– Etter en helhetlig vurdering og med bakgrunn i avtalen, så sa vi ja, sier Gleditsch.

Han mener det var viktig å ta hensyn til grunneieren som ønsket å få være i fred.

En lov fra 1965 definerte strandsonen som 100 meter inn på land. Denne sonen har hele tiden hatt et spesielt vern.

Utgangspunktet har vært at lokale politikere kun kan gi dispensasjoner i særlige tilfeller.

Likevel viser statistikken at mange får bygge. Og det skjer i alle kommuner med strandsone.

Dette er Nordhavna på Hvasser. Året er 1960 og hyttebyggingen har startet.

Strandsonen på Hvasser 1979

Slik så det samme stedet ut i 2002. Bygging av hytter og brygger hadde allerede da vært strengt regulert i flere år.

Strandsonen på Hvasser 2002

Dette er samme sted i 2019. Målet har underveis vært å hindre at noen skal få fordeler i strandsonen på bekostning av andre.

Strandsonen på Hvasser 2019

Kan du se forskjellen?

Slik ser området ut i dag.

Åpner for mer bygging

Den sittende regjeringen ønsker nå å endre loven, og hvordan man praktiserer reglene i strandsonen. Nå skal lokale politikere få større frihet.

Det vil si at lokale politikere oftere kan gi unntak fra planer de selv har vedtatt. For dem som ønsker å bygge kan det være godt nytt.

– En lite gjennomtenkt ide, ifølge Fredrik Holth.

Han er dosent i juridiske fag, og underviser ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han mener forslaget gjør loven mindre demokratisk, siden færre har krav på å bli hørt.

Det er mange eksempler på hvordan reglene har blitt praktisert til nå.

Noen steder får hytteeiere tilgivelse og tillatelse. I Rogaland fikk rundt 80 hytteeiere beholde ulovlige tilbygg og terrasser.

Ulovlige hyttetilbygg i Rogaland

Andre steder har politikerne godkjent noe som underveis vokser i omfang. Her ble det presisert at bodene kun skulle brukes til båt- og havneformål. I dag har de bad og ladestasjon for elbil, noe det i ettertid er søkt om godkjenning for. Svaret fra kommunen er ikke klart nå.

Sjøboder på Tjøme, Færder kommune

Under denne hytta ble det ulovlig sprengt ut plass til kjeller. Saken ble anmeldt. Politiet henla saken etter ett telefonavhør.

Hytta til Hermine Midelfart og Peter T. Malling på Gryteskjær i Færder kommune

Av og til sier politikerne stopp. Denne hytta ble utvidet ulovlig. Hytteeieren måtte fjerne en bod og store deler av en terrasse. I tillegg måtte han og arkitekten betale hver sin bot på henholdsvis 80.000 og 150.000 kroner.

Bukkeliodden 54, Tjøme

I det nye forslaget fra regjeringen mister også den som skal kontrollere kommunene makt.

Det er fylkesmenn over hele landet som gjør dette i dag.

Fredrik Holth fra NMBU mener mindre kontroll kan føre til mistanke om ukultur.

Det igjen gir lite tillit. Folk får ikke avkreftet mistanken om at noen får eksklusive fordeler.

Samtidig er det også slik at fylkesmennene bremser bygging i strandsonen.

Flere hundre ganger hvert år sier fylkesmennene nei til prosjekter som har blitt godkjent av lokale politikere.

Med den foreslåtte endringen kan ikke fylkesmannen gjøre det like ofte som før.

Uenig

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har ansvaret for reglene i strandsonen.

– Målet med endringene er å ta hensyn til lokale forhold, sier statssekretær Heidi Nakken.

Hun avviser at systemet blir mindre demokratisk av å la politikerne oftere få si ja til folk som vil bygge.

– Det er bra at lokale politikere får bestemme mer selv, sier hun.

Selv om det også betyr at det blir mer bygging i strandsonen etter endringen.

Sondre Jørgensen, Ertsvika, Sandefjord. #sailingfreyja

Ertsvika i Sandefjord.

Foto: Oddny Sunna Davidsdottir / privat

– Kamp om plassene

På nytt mørkner det og bare konturene av land og hav er synlige. Vannet ligger helt stille.

I morgen vil Oddny og Sondre fortsette i rolig tempo mot neste havn.

Om noen skal ta den samme turen om 600 år kan det bli vanskelig å finne steder å legge til, eller bade.

Dersom nedbyggingen fortsetter i samme takt som i dag vil den frie strandsonen nesten være borte.

– Da blir det kamp om plassene. Det er veldig synd, sier Oddny.

De to frykter at det blir lite igjen av det de liker så godt.

Friheten og stillheten vil bare være for noen.