Setter fyr på feller for å få slutt på jaktform

For noen uker siden oppdaget Kjell Arne Neverdalen at noen hadde brent opp gaupefellene i nærheten av huset.

Han er ikke i tvil om at det er sabotasje.

– For å få det til å brenne så ille som det ser ut her nå, er de nødt til å ha brukt brennbar væske av et eller annet slag, sier han.

Neverdalen reagerer på nedbrenningen, og politianmeldte hærverket.

– Jeg ble sjokkert, sier Neverdalen.

Politiet har henlagt saken på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson, opplyser politistasjonssjef i Midt- og Vest-Telemark, Sigrid Dahl.

De vil vurdere å ta saken opp til etterforskning hvis det kommer nye faktaopplysninger i saken, bekrefter hun.

Ikke i bruk

12 gauper ble observert i det lille området Lårdal for over 20 år siden.

Så mange gauper på ett sted kan knekke rådyrbestanden, forteller Neverdalen.

Fangstbåser for gaupe er lovlig i Norge, men må godkjennes av Statsforvalteren.

Neverdalen fikk tillatelse i forbindelse med kvotejakt på gaupe.

Men fellene har ikke vært i bruk siden 2015 da rådyrbestanden økte.

Når fella er aktiv, utløses den av en snubletråd og dyret blir fanget som i et bur.

Dyrene lider ikke i en slik trefelle, mener jegeren.

Fella skal kontrolleres to ganger om dagen. Dyret kan derfor bli stående i flere timer dersom de kommer inn i båsen etter den første sjekken på morgenen.

– Men det jeg har opplevd da er at de ligger helt rolig inni fella og ikke har hatt det vondt i det hele tatt, sier han.

Mener de bør være ulovlige

Dyr som blir fanget i fellene, blir utsatt for enorme lidelser og seigpining, hevder gruppa som står bak aksjonene.

De mener gaupene får panikk og pines når de blir stående lenge.

Aksjonistene opplyser at det var de som var i Telemark og ødela feller i slutten av november.

Blant disse var de to fellene som ble tent på i Lårdal.

– Det er for å redde en gaupe fra den forferdelige skjebnen det er å havne i en sånn gaupebås. Vi ønsker rett og slett å ødelegge fellene slik at de ikke kan brukes i jakt og for å redde dyra, sier de.

Fellene burde være ulovlige, slik som i Sverige, mener de.

– Vi snakker om enorme lidelser, ikke bare for de dyra som fanges, men også andre dyr som blir fanget i fellene og må lide samme skjebne, sier de.

Vil aksjonere flere steder

Gruppa vil også aksjonere mot jaktfeller andre steder i landet, forteller de.

– Dette er ikke første eller andre gang vi er ute. Vi kommer til å ta feller der de fins for å redde dyra som vil lide denne skjebnen, sier de.

Gruppen beskriver seg som vanlig folk fra hele landet som er mot fellefangst og bruken av feller i vanlig jakt.

De vil ikke stå fram med navn av frykt for straffeforfølgelse.

Men de er også redde for reaksjoner fra jegere som blir utsatt for sabotasjen deres.

– Man ser jo det i andre saker som handler om rovdyr, hvor utrolig betente disse spørsmålene er. Det er rett og slett for å beskytte oss selv, sier de.

Mens aksjonistene mener naturen bør ordne opp selv, har Neverdalen en annen oppfatning.

– Vi som er ute i naturen og opplever området der gaupa er, ser det på en litt annen måte, sier han.

Strenge krav til fellene

Statsforvalteren gir kun tillatelse for fangstbåser som gjelder gaupe.

Statens naturoppsyn kontrollerer fellene som er i bruk, altså mens jakta pågår.

– Når gaupekvoten for et område er full, må båsene stenges umiddelbart, understreker seniorrådgiver Odd Frydenlund Steen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

De siste årene har det blitt færre som søker om fangstbåser til gaupe, forteller han.

Steen påpeker også at feller som ikke er i bruk, må sperres eller innrettes slik at de ikke fanger dyr ulovlig.

Aksjonistene forteller at de fant fellene via tips.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark kan gi innsyn i hvem som får innvilget tillatelse til å sette opp gaupebås, men ikke koordinatene som viser hvor.

– Det er for å unngå at noen gjør hærverk. Men ingen har bedt om innsyn i dette, sier Odd Frydenlund Steen.

Ikke godkjent i Sverige

Miljødirektoratet bekrefter at felletypene som brukes i Norge, ikke står på lista over godkjente feller til gaupe i Sverige.

Men felletypene som benyttes i Norge har samme funksjonsmåte som de fellene som er tillatte i Sverige, opplyser seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Susanne Kristin Hanssen.

Miljødirektoratet har vurdert at fellene fyller de nødvendige kravene til sikkerhet og dyrevelferd, påpeker hun.

– Det er et krav at fellene skal ha mål ut fra hensynet til dyrets bevegelsesfrihet, og fellene skal være konstruerte slik at gaupa ikke kan skade seg inne i fella, sier hun.

Tilsyn skal gjennomføres minst hver morgen og kveld, påpeker hun.