Økning i bruk av antidepressiva blant unge: – Skulle ønske det var et bedre tilbud

Sandra hadde gått til psykolog i nesten to år og var inne i en ekstra tung periode av livet.

– Psykologen mente at samtalene ikke funket bra nok, og at vi ikke kom noen vei ut fra der hvor vi sto.

20-åringen fikk derfor utskrevet antidepressiva.

Beregninger NRK har gjort basert på tall fra Reseptregisteret viser at økningen fra 2012 til 2020 for aldersgruppen 15–39 år, har vært på omtrent 17 prosent.

En større del av denne økningen skjedde mellom 2018 og 2020 (omtrent 9,7 prosentpoeng).

Tall fra Farmaloggs legemiddelstatistikk, som Apotekforeningen har hentet ut for NRK, viser at denne utviklingen også fortsatte i 2021.

Sandra synes det burde vært flere alternativer.

– Jeg skulle ønske det var et bedre tilbud for samtaleterapi og sånne type ting isteden. De er veldig flinke til å komme med alternativer, men det er ofte lavterskel. Jeg har andre venner som sliter med depresjoner som bare får avslag på avslag, og det er dumt.

I Norge er bruken av antidepressiva vanligst blant dem over 40 år.

Siden 2019 har bruken i denne aldersgruppen kun økt med noen få prosent, mens økningen hos dem under 40 år har vært på mer enn 10 prosent bare de siste par årene.

Aller størst har økningen vært i aldersgruppen 15–19 år. Den er på 30 prosent.

Flere trenger hjelp

Trond Velken er avdelingsoverlege og spesialist i barnepsykiatri ved Sykehuset i Vestfold. Han mener det er viktig å se på hvorfor det har vært en økning på landsbasis.

– Når flere ber om hjelp, så vil man måtte forvente at flere også starter på behandling. Det er bare en liten andel som får medisiner, men når totalmengden av pasienter har blitt så stor, vil antallet som bruker medisiner også øke.

Velken understreker at en som hovedregel vil ty til andre behandlingsmetoder først.

– Når det gjelder unge mennesker, vil jeg hevde at det vanligvis vil være andre behandlingsformer enn medisin og som er best. Så kan det finnes unntak, men hovedregelen er at andre behandlingsmåter vil være mer virksomme, og kanskje gir det beste resultatet på sikt.

Velken sier at de har merket økningen av psykiske helseplager de siste årene.

Han nevner pandemi, digital avhengighet, sosiale medier, prestasjonsjag og søvnunderskudd som mulige bidragsytere, men sier at det kan være vanskelig å finne én årsak fordi det er flere faktorer som spiller inn.

– Jeg tror, uansett hva som er årsaken, at vi må forholde oss til at flere trenger hjelp nå.

Merker en økning av tyngre tematikk

Kommunikasjonssjef i Mental Helse Ungdom, Line Toft, forteller at de er bekymret for at medisiner skrives ut der annen behandling kunne ha vært effektiv.

– Vi er litt bekymret for at medisiner skrives ut før det er tatt grundige nok vurderinger. Vi antar jo at tallene er så høye fordi det har manglet andre tilbud, og da kan medisiner bli litt den raske utveien.

Toft forteller at de merker en økning i tyngre tematikk. Flere sliter med angst, depresjon, selvmordstanker, ensomhet og mye uro både knyttet til pandemi, krig og klima.

Organisasjonen mener hjelpen bør være mer tilgjengelig.

– Når du først ber om hjelp, så har du antageligvis gått med de tankene alene ganske lenge, så da haster det. Ventetidene må ned, så man får raskere hjelp og samtaler.

Følte seg ikke involvert

Selv syntes Sandra at samtaleterapi funket greit. Hun følte seg ikke involvert nok i beslutningen om å begynne med antidepressiva.

– Jeg fikk bare beskjed om at psykologen hadde tenkt at det var en bra ting for meg starte på. Så hadde jeg en samtale med en lege som spurte hva jeg slet med, og så ble det skrevet ut da.

– Høy terskel

Marte Kvittum Tangen er leder i Norsk forening for allmennmedisin. Hun kan fortelle at de har lagt merke til økningen på landsbasis.

Tangen forteller at terskelen for å skrive ut antidepressiva til barn og unge likevel er høy.

– Vi har klare og tydelige faglige anbefalinger om å unngå bruk av medikamenter hvis annen behandling kan ha like god effekt.

Tangen sier at det ikke er et enkelt problem å løse.

– Det er ikke noe enkelt svar på løsningen, men vi må ha økt oppmerksomhet mot at vi mangler kapasitet. Vi trenger flere barne- og ungdomspsykiatere, stabilisere fastlegeordningen vi har og tenke årsaker og forebyggende tiltak fremover.

Jobber med tydeligere retningslinjer

Helsedirektoratet fikk i 2017 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere tiltak for riktigere bruk av psykofarmaka til barn og unge.

Divisjonsdirektør for kvalitet og forløp i Helsedirektoratet, Johan Torgersen, sier at de har erkjent situasjonen og jobber aktivt med den.

Han forteller at de jobber med faglige råd som skal publiseres i løpet av året. Disse skal tydeliggjøre prinsippene for behandling med psykofarmaka.

– Vi må også erkjenne at det er noen som trenger disse legemidlene, og det viktige nå blir at man gir dette til de som faktisk trenger det, og ikke noen andre.

Torgersen presiserer at det er viktig å fokusere på årsakene til at legemiddelbruken øker hos denne gruppen.

Helsedirektoratet har gitt FHI i oppdrag å koble sammen, analysere og tolke data fra flere kilder for å forstå utviklingstrekkene som Reseptregisteret viser.

Fremover tror han det vil handle mye om kapasitet både hos fastleger, og i spesialisthelsetjenesten.

– Når det gjelder fastlegene, er det kommunene som sitter med det primære ansvaret. Det vi kan gjøre, er å peke på utfordringene og si noe om hva kommunene må forberede seg på, slik at de kan planlegge og skalere tilbudet i tråd med det.

– Hva kan konsekvensen bli for alle de unge som sliter, mens vi venter på mer kunnskap og finner årsakene til at legemiddelbruken øker?

– Vi mener at de unge som får en depresjonsdiagnose, får forsvarlig behandling og oppfølgning i dag.

– Studier viser at nesten alle som fikk depresjonsdiagnose hos fastlege, blir henvist til spesialist. En fjerdedel av dem som får en depresjonsdiagnose for første gang, blir behandlet med antidepressiva, mens tre fjerdedeler får annen behandling, for eksempel kognitiv terapi, fortsetter Torgersen.

Tror det kan hjelpe å tenke nytt

Fremover synes Sandra at det er ekstra viktig at en lytter til unge som har det vanskelig.

– En bør kanskje høre litt mer på oss som faktisk sliter med det, prøve å ha et type samarbeid så vi ikke bare føler vi blir avvist. Det er ofte ikke de som sliter som kommer frem og forteller om det, det er gjerne psykologer og leger som sier det som i boka er riktig.

20-åringen tror det kan hjelpe å tenke nytt.

– Alle mennesker er forskjellige, det er ingen som er like, så man må på en måte gå litt ut av den boka og prøve å finne litt alternativer for de som ikke passer inn i akkurat det som står skrevet.