Håper ny studie gir bedre behandling mot «long covid»

Individuell oppfølging av fysioterapeut og hjelp til å takle hverdagsaktiviteter er blant elementene i den nye studien hos Kysthospitalet i Stavern.

Sammen med Universitetet i Bergen og Oslo, Folkehelseinstituttet og Akershus universitetssykehus skal de finne ut av hva som er god behandling mot «long covid».

I fjor hadde Kysthospitalet over 200 henvisninger som gjaldt «long covid»-pasienter. Overlege ved sykehuset, Tom Farmen Nerli, er usikker på hvor mange henvisninger som har kommet til nå.

Men han vet det er mange.

Studien som startet i år, har allerede mange deltakere.

– At vi allerede har 50 i studien så tidlig på året, tyder på at det er ganske mange, sier Nerli.

Nå skal han og kollegaene forske på behandlingsopplegget de har utviklet for denne pasientgruppen.

– På tide

Overlegen er fornøyd med å endelig komme i gang med studien. Han tror det kommer til å hjelpe mange, siden rehabilitering er et felt som ofte går under radaren innen forskning, ifølge Nerli.

– Vi snakker veldig mye om behandling i akuttfase hos alvorlig syke. Hvis du ser på forskning innafor rehabilitering, så er det ingenting. Det er egentlig nesten litt pinlig, sier han.

Ingen magisk pille

I dag finnes det altså lite forskning på temaet selv om mange sitter hjemme og føler at de ikke er friske, lenge etter koronasykdom.

Ifølge FHI er det vanlig at folk som ikke trenger akuttbehandling på sykehus, likevel strever med senfølger av korona.

Behandlingen som nå skal forskes på, er ingen mirakelkur. Ingen magisk pille.

Tidligere forsøk hos Kysthospitalet har nemlig handlet om å hjelpe pasientene med å gjøre de tryggere på egne symptomer. Ifølge overlegen har resultatene vært gode, og flere klarte å bekjempe senfølgene.

Det er dette som skal videreføres i studien. Pasientene får individuell oppfølging av fysioterapeut, med elementer fra kognitiv terapi og hjelp til å tilpasse og gradvis øke aktivitetsnivået.

– Vi har prøvd å hjelpe så godt vi kan med det tilbudet vi har i Stavern. Da har vi sett at det virker lovende, og kanskje det er noe vi burde sett nærmere på, sier overlegen.

Tilbudet følger pasienten gjennom samtaler og veiledning.

– Alle som behandler pasienter med senfølger, har det samme målet. Pasientene skal gjenvinne funksjonen i det daglige, for å fungere slik man gjorde før sykdommen.

Blant annet vil informasjon om senfølgesymptomer ifølge Nerli være en stor del av behandlingen.

– I studien bruker vi mye tid på å snakke om hva som skjer i kroppen under og etter en infeksjon. Tanken er at god informasjon er viktig for å kunne være trygg i sin tilstand.

Vanskelig å vite omfanget

Forskningssjef ved senter for forskning på epidemitiltak ved FHI, Signe Flottorp, opplyser at det er vanskelig å vite hvor mange som sliter med senfølger.

Ifølge henne blir ikke pasienter med senfølger registrert hvis de ikke har mottatt akuttbehandling hos et sykehus.

– For de som håndteres av primærhelsetjenesten, hos allmennlege, så er det ikke noen spesifikk diagnose i det diagnosesystemet.

– Hvorfor er det ikke forsket mer på behandlingen av pasienter med senfølger?

– Det er flere studier på gang om rehabilitering av pasienter som har senfølger etter covid-19. Men det tar tid både å gjennomføre studiene og få resultatene publisert, så det er få studier som er gjennomført foreløpig, skriver Flottorp til NRK.