Gjemte øl i fjøset: – Det kunne ha endt i en dyretragedie

Det begynte med at han måtte ta seg noen øl om kvelden for å klare å slappe av, og for å dempe smertene i kroppen.

– Så ble det så gæli at jeg måtte starte dagen med øl, forteller bonden «Hans».

Han gjemte alkoholen på de mest utrolige plasser i fjøset.

For få timer i døgnet

Det er for vanskelig for ham å stå fram med sitt ekte navn, derfor kaller vi han for «Hans». Familien er kjent med at han står frem med sin historie.

Over halve livet jobba han aleine på gården i Midt-Norge.

Arbeidet var fysisk tungt. Han var oppe klokka 05 om morgenen og jobbet til over midnatt.

Det ble for få timer i døgnet. I ti år sleit han med alkohol.

Livet som bonde gikk ikke helt som planlagt. Nå er han i 50-årene og ufør.

– Ingen visste hvor gærent det faktisk sto til med meg, sier bonden.

Økonomien dalte. Produksjonen ble så dårlig at det ikke gikk rundt.

– Hvor galt kunne det gått?

– Det kunne ha endt i en dyretragedie.

Fikk hjelp fra uventet hold

Bonden jobba stort sett aleine. Det var ingen som luktet alkoholen eller så ølen han gjemte på arbeidsplassen sin.

Men én kollega kom innom med jevne mellomrom. Dyrlegen måtte kontrollere forholdene.

Det var han som oppdaget at noe var galt.

– Det var så dårlig melk på tanken at jeg ikke fikk levert det til leverandør. Han var den første jeg innrømmet det til, forteller «Hans».

Startet forskningsprosjekt

Siden oppstarten på 60-tallet hadde Akan jobbet lite med bønder.

Det fikk alarmen til å ringe hos vestfoldingen Trygve Fredrik Myhren.

– Det slo meg at Akan i løpet av 60 år i norsk arbeidsliv i liten grad har jobbet med landbruk.

Myhren er seniorrådgiver hos Akan. De jobber med forebygging og håndtering av problematisk bruk av alkohol og rus i arbeidslivet.

Han oppdaget at behandlingsinstitusjoner i veldig liten grad hadde hatt bønder inne til behandling.

– Det var ingen grunn til å tro at bønder hadde færre problemer enn befolkningen for øvrig.

Hvem skal reagere?

Bønder er blant arbeidsgruppene med lavest sykefravær i Norge.

Årsaken kan være så enkel som at det nærmest er umulig å være syk, forklarer Myhren.

– Det gjør at du kan strekke deg langt og lengre enn langt, og altfor langt.

Det er om lag 20.000 aktive gårdsbruk i Norge, og mange driver for seg selv i form av enkeltpersonforetak. Dermed har de heller ikke noen sjef.

– Bønder har ikke arbeidsgiver, med mindre det er et veldig stort bruk. Hvis en i et enkeltpersonforetak får et problem, hvem skal reagere da?

Dette spørsmålet fikk Myhren til å sette i gang forskningsprosjektet.

Resultatene er klare

Ingen hadde forsket på rus- og alkoholmisbruk blant bønder før nå.

I en periode på to år har bønder fått svare på spørsmål om rus og avhengighet i spørreundersøkelser.

Det ble gjennomført intervjuer med bønder, ansatte i landbrukskontor, veterinærer og helsepersonell.

Resultatene bekrefter at problemet med rusmidler er likt hos bønder som hos befolkningen for øvrig.

Forskningen viser også at kommunal rusomsorg opplever det som utfordrende å nå ut til dagens bønder.

Skal tilpasse behandling

Forskningen skal brukes til forbedre tilbudet for bønder. Men for å få det til må misbruket oppdages tidligere, forklarer Ruralis-forsker Aina Winsvold.

– Det viktige her blir å nå bøndene i en tidlig fase, slik at problemet ikke eskalerer. Det vil også bli viktig å skape sosiale arenaer som kan forebygge ensomhet, sier Winsvold.

Flere av bøndene som er med i undersøkelsen beskriver vanskeligheten med å få hjelp til å gå i behandling.

Det gjør også «Hans». Etter ett år med behandling måtte han betale avløser fra egen lomme. Det mener han er for dårlig.

Han er ikke alene om å ha det slik, forteller forsker Winsvold.

– Mange rapporterer at de møter store utfordringer med å få avløser og hjelp fra NAV. Hvis de for eksempel blir syke eller trenger å bli borte fra gårdsdriften, eller dersom de må inn til behandling, sier Winsvold.

Forskeren mener systemet rundt bønder ikke fungerer tilfredsstillende slik det er i dag.

– De er avhengige av venner og bekjente for å få nødvendig hjelp. Men ikke alle har et nettverk. Alle kan møte på problemer i sin jobbsituasjon, og det må gis rom for at bønder også kan det.

Må bedres

Nettopp avløserordningen er en svært viktig sak under årets jordbruksoppgjør for Norges Bondelag.

– Det tilskuddet bonden får for å dekke kostnader ved bruk av avløser, og tilgangen på avløsere, må bedres, sier Astrid Solberg. Hun er organisasjonssjef i bondelaget.

– Ser dere behovet for å forhandle frem bedre velferdsordninger?

– Ja. Til årets jordbruksforhandlinger er ett av kravene å få utredet muligheten for å forlenge avløsertilskuddet ved sjukdomsperiode utover 1 år, sier Solberg.

Staten har foreløpig ikke gitt dem svar på hva de får gjennom.

Terapi ble redningen

Det er Blå Kors som er prosjekteier i forsknings- og utviklingsprosjektet. De tror ikke de når ut til bønder som har et behandlingsbehov i tilstrekkelig grad.

– Det vil vi gjøre noe med, sier Åse Prestvik. Hun er kvalitet og utviklingsleder ved klinikken Lade i Trondheim.

Fremover ønsker Blå Kors å spre budskapet om at tilpasset behandling er mulig.

– Målet vårt er at bønder og deres pårørende skal møte færre hindringer, og få tilpasset behandling og oppfølging, sier kvalitet- og utviklingsleder Åse Prestvik.

Etter at misbruket ble oppdaget fikk også «Hans» behandling. Den måtte tilpasses gårdsdrifta hjemme.

– Det har vært redningen min. Jeg tror ikke jeg hadde sittet her i dag ellers – om jeg ikke hadde fått hjelp, sier bonden.

Nå har livet endret seg til det bedre for «Hans».

– Forskjellen er styggstor. Nå er det faktisk artig å være i fjøset igjen og vi har alt på stell. Kuene leverer litervis med melk.

Rettelse:

Siden publisering har vi endret sitatetene «Siden oppstarten på 60-tallet hadde Akan jobbet med de aller fleste arbeidsgrupper, med unntak av bønder.» til «Siden oppstarten på 60-tallet hadde Akan jobbet lite med bønder.» og «Det slo meg at Akan i løpet av 60 år i norsk arbeidsliv ikke har jobbet med landbruk.» til «Det slo meg at Akan i løpet av 60 år i norsk arbeidsliv i liten grad har jobbet med landbruk.»

Endringen ble gjort 12.05.2023.