Hopp til innhold

Regjeringen går i forhandlinger med Norges Bondelag etter brudd

Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ikke blitt enige om kravene før jordbruksoppgjøret med staten. Nå går regjeringen videre i forhandlingene kun med Norges Bondelag.

Småbrukar Christian Skyttermoen. Han er 25 år, deltids geitebonde, og leiar av Fåberg bonde- og småbrukarlag. Han overtok garden i fjor.

Geitebonde Christian Skyttermoen syns Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag burde ha blitt enige om et felles krav.

Foto: Arne Sørenes / NRK

– Det er uheldig og krevende at jordbrukets organisasjoner ikke har blitt enige om et felles krav i år, men nå er det helt nødvendig at vi kommer videre med forhandlinger, sier landbruks- og matminister Sandra Borch i en pressemelding mandag ettermiddag.

I pressemeldingen går det fram at regjeringen har besluttet å gå videre i årets jordbruksforhandlinger med Norges Bondelag.

Dette har aldri skjedd før.

– Situasjonen er ekstraordinær og alvorlig. Det har vært en krevende prosess der vi har fulgt opp Hovedavtalens bestemmelser for å finne grunnlag for felles opptreden fra jordbrukets side, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Mener tallgrunnlaget må endres

Bondelaget og Småbrukarlaget står langt fra hverandre i synet på hvor mye penger bøndene skal kreve og hvordan dette skal beregnes.

Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.

Foto: Norsk Bonde- og Småbrukarlag

– Norske bønder har sagt ifra i flere år om veldig dårlige vilkår for å være matprodusenter. En hel generasjon bønder har sagt at enten blir dette på linje med andre eller så slutter vi. Det er ikke noe framtid å være matprodusent, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.

Han synes det er veldig synd at Bondelaget og laget han leder ikke kom til enighet.

– Jeg mener det burde vært mulig, men sånn var det ikke, sier Solberg.

– Hva mener dine medlemmer er løsningen?

– Det handler om rettferdighet for bonden. At vi skal ha like sosiale og økonomiske muligheter som andre. Derfor må tallgrunnlaget som styrer hvordan vår inntekt beregnes bli riktig og vi må få en opptrappingsplan, sier han.

I fjor ble staten og bøndene enige om et rekordhøyt oppgjør verdt 10,9 milliarder kroner.

Til tross for dette viser tall fra april at inntektene til norske melkebønder stuper.

Et melkebruk med 33 årskyr ligger i år an til å få inntekten sin redusert med 75.000 kroner. Det viser ferske tall fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ).

Les også Inntektssvikt for melkebøndene: – Vi får svi

Melkekyr i fjøset på Trones

Ser vi på jordbruket under ett, viser tallene en gjennomsnittlig inntektsvekst på 12.700 kroner per årsverk fra 2022 til 2023. Til sammenligning la jordbruksavtalen i fjor opp til en inntektsvekst på 28.450 kroner per årsverk.

Rentestriden

Det er disse tallene fra budsjettnemnda som danner grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger.

En sentral del av striden, er ønsket om å bruke faktiske rentekostnader som tallgrunnlag for jordbruksoppgjøret.

I dag bruker budsjettnemnda for jordbruket realrente for å regne ut rentekostnadene til bønder.

Realrenten er renten etter skatt og fratrukket inflasjon. Når inflasjonen og prisveksten i Norge nå er høy, er realrenta veldig lav.

Dette fører til at rentekostnadene som inngår i grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret, blir mye lavere enn det bønder faktisk må betale i rentekostnader.

Lise Boeck Jakobsen

Kommunikasjonssjef i Norges Bondelag, Lise Boeck Jakobsen.

Foto: NRK

Småbrukarlaget mener dette grunnlaget må endres nå, mens Bondelaget mener at årets forhandlinger må skje på tallene budsjettnemnda har lagt til grunn.

– Uenigheten handler om hvilket tallgrunnlag man skal gå inn i forhandlingene på. Det er et ønske om å endre grunnlaget, men vi mener det må håndteres fram til neste års forhandlinger, sier kommunikasjonssjef i Bondelaget, Lise Boeck Jakobsen.

Les også – Vi har fått et klasseskille som ikke ligner grisen

Elisabeth Hindbjørgmo merker godt at pengene ikke rekker like langt som før.

Ifølge tallene til budsjettnemnda er samlet jordbruksgjeld på over 80 milliarder kroner, og rentekostnadene til bøndene på vel 4,5 milliarder i 2023.

Realrentekostnadene er derimot på 705 millioner kroner.

Det betyr at det er 3,8 milliarder kroner i forskjell mellom det bøndene faktisk betaler i skatt, og hva tallgrunnlaget for jordbruksoppgjøret tar utgangspunkt i.

Grytten-rapporten, som er navnet på rapporten levert av ekspertutvalget for inntektsmåling i jordbruket, ble levert i fjor høst.

Her foreslår de endringer i Totalkalkylen. Utvalget foreslår å beregne Totalkalkylen etter vanlige regnskapsprinsipper, altså å beregne kapitalslitet etter historisk kostnad og benytte nominell rente på gjeld.

Bøndene går glipp av store penger

Tidligere bonde og siviløkonom Betuel Frøyland, mener det er snakk om store penger som bøndene går glipp av på grunn av dette systemet.

– Det er snakk om mellom 5 og 7 milliarder kroner. Hver bonde får 100.000 kroner for lite i år, sier han.

Kyr beiter på et grønt jorde.

Bøndene går glipp av store penger om ikke rentesystemet til bøndene legges om fra realrente til nominell rente.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Selv sluttet han med melk i 2018 og med ammekyr i 2020. Han har et fjøs fra 1975, og måtte ha gjort store oppgraderinger om han skulle ha drevet videre.

Spesielt med tanke på løsdriftskravet i 2034.

– Jeg har undervist i og jobbet i Lyse med investeringsanalyser. Da jeg satte opp investeringsanalyser på egen gård blinket alle varsellamper rødt, sier han.

Han mener det å være bonde i dag kan sammenlignes med sosial dumping og slavedrift.

– Mange bønder i Norge i dag sitter i en situasjon de ikke kommer ut av. De har stor gjeld og tjener lite penger. For å betjene gjelden tar de opp nye lån. Hadde du innført utlånsforskriften for bønder, hadde det vært kroken på døra for mange, sier han.

Samtidig er det driveplikt i Norge, påpeker han. Dermed kan ikke bønder bare legge ned gårder uten at det blir drevet noe på det.

Føler seg nedprioritert

Christian Skyttermoen (25) er deltids geitebonde og leder av Fåberg bonde- og Småbrukarlag.

– Vi begynner å bli litt leie av å bli nedprioritert mot mye annet i samfunnet, sier han.

Skyttermoen overtok gården i fjor, og er klar på at det å drive gård er mindre lønnsomt enn hva han hadde sett for seg.

– Litt for innsatsen syns jeg vi burde ha, sier han.

Nå forventer han at politikerne ser verdien av norsk matproduksjon, men påpeker at det må være lønnsomt, slik at det blir attraktivt for bonden å produsere mat.

– Det er et etterslep på rundt 200.000 kroner per gårdbruker. Kommer vi opp på det, kan vi sammenligne oss med en vanlig lønnsmottaker i Norge, sier bonden.

Tvinges til å velge

Skyttermoen synes ingenting om at regjeringen må fortsette forhandlingene med ett av lagene.

– Det er helt håpløst. Vi har to store lag i Norge. Det er viktig at begge blir med videre. Det er ikke mange bønder igjen i landet, og vi burde klare å stå samlet om et felles krav, sier han.

småbrukar Christian Skyttermoen

Christian Skyttermoen (25), er deltids geitebonde og leder av Fåberg bonde- og Småbrukarlag.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Bøndenes organisasjoner skulle etter planen levert et samlet krav til staten onsdag denne uken. Fristen for jordbruksoppgjøret er 16. mai.

Flere nyheter fra Rogaland

Maja Dahle frå Sandnes har studert lektor, men vil nå byggje på studiene med økonomi og ledelse på UiS.

Rekordmange vil studera økonomi: – Eg trur det vil vere ein styrke for meg

Camilla Herrem

Herrems kamp mot klokka