På Jarlsberg hovedgård utenfor Tønsberg skal deler av bygget få en omgang maling laget av østers.
– Det er første gang vi prøver stillehavsøsterskalk på et kulturhistorisk bygg.
Det sier Atle Ove Martinussen i selskapet Martinussen Tradisjon og Kompetanse.
Før sementprodukter kom på markedet, var det vanlig over hele verden å brenne østers og andre skjell. Deretter laget man kalk til fundamenter og murverk.
Den skarpe østersen har invadert kysten vår og formerer seg i et enormt tempo. Flere private aktører har prøvd å unytte den uønskede arten kommersielt.
Det er gjort forsøk på å forvandle den til mat og gjødsel, uten at det har vært noen stor suksess foreløpig.
Brenner i 24 timer
Martinussen vil utnytte østersen på en bærekraftig måte, blant annet til bruk i restaurering av kulturminner. Prosjektet er i samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommune.
– Skjellene brennes i 24 timer og blir til kalk. Deretter tilfører vi vann slik at det oppstår en kraftig kjemisk prosess. Resultatet blir lesket kalk, som er en deiglignende masse, sier Martinussen.
Massen fungerer som herdende bindemiddel i maling, puss og mørtler.
Bygd opp av blod
Stamhusbesitter Nicolaus Wedel Jarlsberg sier at han må ta spesielle hensyn når det gjelder vedlikehold av de gamle bygningene på hovedgården. Det er for eksempel ugunstig for huset og pakkes inn i sement som ikke slipper fuktigheten ut.
– Det første laget huset er bygd opp av, består av blod, hår, sand og annen gugge. Kalken er så åpen at den tar imot fuktigheten og sender den ut igjen. Det er en evig runddans med fuktighet inn og ut av pusslaget på bygningen, som gjør at det fungerer over tid.
Nå skal maling av østerskalk på fjøsveggen hos Wedel Jarlsberg. Han ble overrasket over hvor lite forurenset det ferdige produktet ble.
– Vi må nok gjøre den litt mørkere så vi ikke blir helt snøblinde.
Gamle teknikker
De siste tiårene har det blitt viktigere å bruke gamle materialer og teknikker i restaurering og vedlikehold av kulturhistoriske bygninger, opplyser fylkeskommunen.
Inger Marie Olsrud hos Riksantikvaren var blant dem som var med på brenning av stillehavsøsters på hovedgården.
– Tradisjonshåndverk har vi alltid holdt på med, men vi har litt å gå på for å få de ulike profesjonene til å snakke sammen. Dette er et tegn på at vi er godt i gang med å samle kunnskapen vi trenger, sier hun.