Oppgitte lærere: – Fryktelig viktig at vi ikke peker på hverandre

Skolevold og utagering øker i norsk skole og skaper problemer i klasserommene.

– Det er fryktelig viktig at vi nå får en koordinert innsats, at vi ikke peker på hverandre. Da oppstår et ansvarsvakuum, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.

Denne uken fortalte NRK at norske skoler gjør for lite for å forebygge vold og trusler mot de som jobber på skolene. Åtte av ti kontrollerte skoler bryter loven, mener Arbeidstilsynet.

Likevel er det uklart hvem som skal gjøre noe med situasjonen.

I intervju med NRK peker KS og regjeringen mot hverandre. KS mener norske kommuner trenger hjelp, støtte og ressurser for å følge alle reglene de er pålagt. Regjeringen svarer at kommunene må ta ansvaret.

Det reagerer Utdanningsforbundet på.

– Det er ganske forstemmende å se. Vi trenger en koordinert innsats om vi skal få gjort noe med denne utfordringen. Her må man ta et seriøst og ordentlig grep, sier Røsvoll.

Foreslår lovendring, ikke ressurser

– Alle må gjøre sin del av jobben, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (A).

Hun påpeker at de gjør viktige lovendringer for å motvirke skolevold.

I det nye lovforslaget vil hun og regjeringen gi ansatte større trygghet for å gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade. I tillegg får kommunene krav om å lage planer mot skolevold.

– Arbeidsgiver må forebygge at ansatte blir utsatt for vold og må ha gode rutiner for håndtering og oppfølging når uønskede hendelser skjer, sier Nordtun. Hun understreker at det er alvorlig og uakseptabelt når ansatte i skolen blir utsatt for trusler og vold.

Kunnskapsministeren fremholder fortsatt at det er skolens eiere – kommuner og fylkeskommuner – som har ansvar for at ansatte på skolene har det trygt.

– Min jobb er å sørge for et godt regelverk og at skoleeier, skoleledere og ansatte i skolen har tilgang til god veiledning og verktøy i arbeidet med skolemiljø og godt forebyggende arbeid.

Store variasjoner

Det er imidlertid stor variasjon i hvor mye forebygging som faktisk skjer i kommuner og fylkeskommuner. Det kommer frem i Utdanningsforbundets siste spørreundersøkelse blant skoleledere.

Der forteller mer enn syv av ti at de har hatt tilfeller av vold mot ansatte ved sin skole det siste året.

Grunnskolen har flest voldshendelser.

Undersøkelsen viser at også medelever rammes i stor grad.

Rektorene melder at det varierer hvor aktivt kommunene og fylkeskommunene jobber med å forebygge vold og trusler.

Bare 14 prosent mener dette skjer i stor grad. Litt over halvparten mener kommune og fylkeskommune i stor eller noen grad jobber aktivt med forebygging.

Utdanningsforbundet ser at veldig mange kommuner sliter med økonomi.

– Man klarer ikke å få bygget opp det laget rundt elevene og lærere som man burde ha. Man trenger andre yrkesgrupper i skolen som kan være med og bidra i et veldig komplekst og vanskelig arbeid, sier Røsvoll.