Slike alarmknapper monteres på flere skoler

– Når du er alene på jobb i et klasserom med 30 elever, så vil man raskt få hjelp med denne boksen.

Det sier assisterende kommunalsjef i Grimstad kommune Arne Mowatt Haugland.

I denne kommunen har snart alle klasserom fått en fysisk alarmknapp.

Et moderne calling-anlegg som gjør det mulig å kommunisere mellom resepsjon og klasser i ulike bygg og etasjer.

Læreren kan selv trykke på knappen og be om hjelp. Ved høye lyder som for eksempel skrik eller rop om hjelp vil også anlegget automatisk skrus på. Da varsles kolleger i resepsjonen som vil høre hva som skjer i det aktuelle rommet.

Ikke terrortanke

Haugland var selv rektor ved den første skolen i Grimstad som for åtte år siden monterte slike alarmknapper.

Han forteller at systemet ikke ble montert på grunn av en spesiell hendelse eller redsel for terror eller skoleskyting.

Likevel vil alarmknappen være nyttig dersom det skulle skje en alvorlig voldshendelse i fremtiden, forklarer han.

– Jeg har vært med på at elever som vipper på stolen har falt bakover og fått hjernerystelse, eller at elever har fått en alvorlig allergisk reaksjon. Det er først og fremst i slike situasjoner dette alarmsystemet skal hjelpe lærerne.

Over hele landet

Det finnes i dag ingen nasjonale krav om at skolene skal ha en slik alarmknapp montert i alle klasserom.

Utdanningsdirektoratet, Kommunenes sentralforbund og skolenes største fagforening, Utdanningsforbundet, kan heller ikke komme med en oversikt over hvor mange skoler i landet bruker slike alarmknapper.

Utdanningsenheten i Oslo sier til NRK at alle deres skoler har et varslingssystem, som kan brukes ved akutte eller uønskede hendelser. Det brukes Intercom, SMS og skolemelding, skriver kommunikasjonsrådgiver Andrea Mikalsen Rodriguez i en e-post.

– De aller fleste skolene har installert Intercom, som er verktøy som gjør det mulig å kommunisere mellom resepsjonen og klasser.

Kan skape frykt

Ingen av skolene NRK har vært i kontakt med vil vise frem disse alarmknappene.

Rektor ved Landvik barneskole Kjetil Glimsdal, begrunner dette med at systemet først og fremst skal brukes av de voksne, og at de ikke vil skape unødig frykt blant elevene.

– Vi skal være oppmerksomme på hvordan dette kommuniseres ut og kan lande hos små fantasifulle sinn. Derfor kaller vi dette et trygghetssystem, sier Glimsdal.

Nå gjenstår det kun to skoler før alle klasserom i den lille sørlandsbyen har slike alarmknapper montert.

Assisterende kommunalsjef i Grimstad er redd slike system blir mer og mer aktuelt.

– Det har vært noen hendelser de siste årene som ikke nødvendigvis har vært bra, og hvor vårt anlegg vil være til hjelp. Men vi håper at vi kan unngå å bruke dette systemet i forhold til vold, men at den kan være til hjelp ved andre type hendelser, sier Mowatt Haugland.