Kommune-Norge drukner i gamle planer

Larvik har 800 ulike planer. Oslo har 6000 (!).

Det er regulering-, areal- og bygningsplaner i skuffer og skap. I 2024 skal det ryddes.

Forskningsrådet har gitt Larvik kommune 7 millioner kroner til jobben.

Målet er å finne en metode som alle kommuner kan bruke, for det er ikke verre i denne vestfoldkommunen enn andre steder.

Men hva er problemet med gamle planer?

Hvor er hytta?

I 1965 ble det laget en plan til et boligområde ved sjøen i Larvik. Den gjelder fortsatt i enkelte deler av kartet.

I planen står det at i området mellom Gon gård, nordsiden av badebukta og Sletsjøes hytte skal det bare være boliger med én etasje.

Men hvor lå Sletsjøes hytte?

– Jeg kan ikke svare på det, sier rådgiver Anders Lund i kommunen. Til nå har de oppdaget tre ulike hytter som kan ha vært den rette.

Han må flire av det hele.

Han har flere rare eksempler.

Folk kan få raskere svar

Det som var lurt før, er ikke det lenger. Kanskje ikke engang lovlig.

Lund henter fram kart og planer i arkivet som går helt tilbake til 1873.

Den gang var det ikke så attraktivt å ha tilgang til sjøen, så strandsoner kunne bygges ned. Kvikkleire var ikke like aktuelt.

Og søppel kunne man bare gjemme.

I en reguleringsplan for et hytteområde, på grensen mellom Vestfold og Telemark, står det at hytteeierne enten må brenne avfallet eller grave det ned.

– Det føles veldig umoderne i dag, sier Lund.

Han tror en opprydding kan føre til at de som vil bygge, skal få raskere svar fra kommunen.

Og det blir færre søknader om dispensasjon fra gamle regler. Dermed sparer alle både tid og penger.

Viktig for alle

Reguleringsplan høres ikke spennende ut. Men for den som kan tenke seg å bygge en garasje eller flere boliger, betyr de alt.

Gamle planer forsinker jobben kommunene må gjøre, når utbyggere kommer på banen.

Alle kommuner har samme problemet, sier forteller jurist Nicolai Winge. Han er prosjektleder for Norges første «planvask».

9 av 10 planer starter som et privat ønske. Da er det viktig at politikerne tar avgjørelser ut fra dagens kunnskap.

– Man unngår å bygge der det er farlig, og man kan ta større hensyn til både klima og natur, sier han.

I arbeidet skal de blant annet bruke kunstig intelligens (KI) for å gjøre jobben lettere.

Målet er at den som eier en tomt bare skal kunne trykke på huset sitt i et digitalt kart og få opp den riktige planen for akkurat det området.