Nylig ble det kjent at helsetjenesten Amathea legger ned seks av ti kontorer.
Den landsdekkende tjenesten tilbyr oppfølging før og etter abort.
For tre år siden fortalte NRK om Janett Rogn Falkevik som spontanaborterte 10 ganger før hun og ektemannen fikk et felles barn.
Hun mener nedleggelsen av kontorene svekker hjelpetilbudet.
– Mange opplever spontanabort som et stort traume, sier Falkevik.
Sårbar situasjon
Hun måtte selv ta ansvar for å ringe rundt etter hjelp for å takle sorg og følelser knyttet til abortene
– Jeg tenker at du ikke skal være ressurssterk for å få hjelp. Mange i en sårbar situasjon er ikke det. Det bør finnes et tilbud som er tilgjengelig for alle, sier hun.
Da historien om Janett ble kjent, kom det en ny lov som skulle sikre oppfølgingen av kvinner etter abort. Men det er blitt lite bedring, ifølge flere.
Ønsker hjelpetelefon
Trine Aarvold, lege i Sex og samfunn, skulle ønske det fantes et utvidet tilbud til den aktuelle gruppen.
– Vi skulle ønske at det fantes en nasjonal telefon hvor helsepersonell er tilgjengelig til å svare kvinner på spørsmål om abort.
Aarvold sier unge kan oppsøke helsestasjoner for ungdom for hjelp. Men utover det finnes det ikke noen hjelpeinstanser som direkte er knyttet til å veilede kvinner.
Fastleger kan ha god kompetanse og hjelpe raskt, men sykehus kan mangle kapasitet mener hun. De tar seg kun av medisinske problemstillinger i etterkant av aborten.
– Under de fleste spontanaborter, trenger man ikke dra til lege. Mange er nok veldig alene om det som venter dem etter en abort, sier Aarvold.
Janett Falkevik sier hun fikk god, men begrenset hjelp fra en gynekolog og opplevde at legene manglet kunnskap om problemstillingen.
Ser ingen endringer
Det er satt ned et abortutvalg, men utvalget jobber med kvinner og selvbestemt abort. Det opplyser Karl Kristian Bekeng (A), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Abortutvalget er ikke spesifikt bedt om å se på oppfølgingen av spontanabort.
Han understreker at de er klar over at mange kvinner som opplever en spontanabort, får en betydelig sorgreaksjon. Sykehusene skal derfor ha et tilbud om å følge opp dem som opplever spontanabort.
– Fagfolkene må ha en god dialog med kvinnen og paret, og finne best mulig oppfølging i hvert enkelt tilfelle, sier han.
Bekeng mener mange vil kunne få god oppfølging hos fastlegen, mens noen bør få oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Andre igjen vil trenge psykososial oppfølging.
– Oppfølgingen bør bygge på en vurdering basert på individuelle behov.
Trine Aarvold i Sex og samfunn håper loven fra 2020 er starten på at kvinner kan få bedre hjelp.
– Enn så lenge har vi ikke sett noen tiltak som gjør at vi ser hjelp for disse kvinnene.