Sol-Rose spontanaborterte seks ganger - misfornøyd med oppfølging

Sol-Rose Furulund (22) er helsefagarbeider på sykehuset i Bodø. Hver dag jobber hun med små nyfødte babyer, men selv har hun nesten gitt opp å bli gravid. Den siste spontanaborten var i februar, da mistet hun tvillinger. Det var hennes sjette spontanabort.

– Jeg har vært livredd hver gang jeg er gravid. Jeg blir så redd for at det skal gå galt igjen, sier Furulund.

Sommeren 2020 kom det en ny lov som skulle sikre bedre oppfølging av kvinner som opplever abort, etter at en rekke kvinner hadde stått frem og fortalt om mangelfull eller fullstendig fravær av oppfølging.

Snart ett år etter merker fagfolk liten eller ingen endring.

22-åringen har en god fastlege og har fått helseoppfølging når det gjelder det fysiske, men har ofte følt seg til bry. Hun føler også at hun møter en forventning om at hun raskt skal legge graviditeten bak seg.

– Det er så mange helsepersoner man møter og det ble veldig mye å bære på. Hver gang gjør det like vondt, sier hun.

Jordmorforbundet ser lite eller ingen endring

– For kvinner som i dag gjennomgår abort er det fremdeles ikke noe system for oppfølgingssamtaler, dersom kvinnen føler behov for det, sier Hanne Charlotte Schjeldrup, leder i Jordmorforbundet.

Hun viser til at i Sverige tilbys alle kvinner støttesamtale med jordmor eller psykolog etter en spontanabort. I Norge finnes ikke en tilsvarende rett til oppfølging.

– Loven har ikke hatt effekt, for det kom aldri noen retningslinjer om hva oppfølgingen skulle inneholde eller penger til å gjennomføre det, sier Schjeldrup.

Schjeldrup understreker at det finnes noen hederlige unntak, basert på ildsjeler som får søkt om midler til dette lokalt.

Brosjyren som havnet i skuffen

Jordmor Carola Karl Urvik ved fødeavdelingen i Sandnessjøen, pekes på som ett av unntakene. Det viser seg å bare stemme delvis.

For et år siden laget hun en brosjyre om samtaletilbud for kvinner som hadde opplevd abort, både ufrivillig og selvbestemt. Tanken var at alle kvinnene skulle få den i hånden.

Så kom korona og den havnet i en skuff.

– Det er egentlig ikke penger eller ressurser til et slikt opplegg, men jeg vil gjerne, for jeg ser at veldig mange av kvinnene trenger profesjonell oppfølging, sier Urvik.

Hun klarer å tilby noen kvinner samtale på sykehuset i Sandnessjøen, men ser at behovet er mye større. Heller ikke hun ser at lovendringen har skapt noen særlig forandring.

– Så lenge det ikke følger med midler til nye stillinger, ser lovforslaget for meg ut som et alibi. Det føyer seg inn i saker av «fine ord og gode hensikter», sier hun.

Mange tar opplevelsen med seg til neste graviditet

En del av Urviks jobb er å ha samtaler med kvinner som har fødselsangst og redsel knyttet til graviditeten. Mange av dem har opplevd spontanabort.

– De har ikke fått hjelp og anerkjennelse til å komme seg gjennom sorgen. Det kan ofte prege kvinnens psykiske helse i lang tid, men også påvirke hennes neste graviditet. Mange blir veldig redde for at det skal gå galt igjen, sier Urvik.

Forskning viser at både spontanabort og provosert abort kan gi angst og depresjon. Urvik har selv søkt ledelsen om å få bruke mer av arbeidstiden sin på samtaler med kvinner som har opplevd abort, men fikk nei.

– Den psykiske helsen i forbindelse med graviditet, fødsel og abort er noe ledelsen i norsk helsevesen fortsatt ikke tar alvorlig nok, sier hun.

Skuffet

Tuva Moflag (Ap) var saksordfører da loven var oppe i Stortinget og sto også frem med sin egen historie om spontanabort. I dag er hun skuffet.

– Vi vedtok ikke denne loven som symbolpolitikk eller for å vise kvinnene anerkjennelse. Vi ville ha en forandring. Det er veldig skuffende at det likevel ikke har kommet på plass noe system for oppfølging av denne gruppa, sier Moflag.

Hun mener det er en tendens til at saker knyttet til kvinnehelse ikke følges godt nok opp.

– Vi har flere tilfeller på at vedtak knyttet til kvinnehelse ikke følges godt nok opp i praksis. Praksisen er altfor sprikende rundt om i landet, selv om kvinnenes lovfestede rettigheter er der. Det er ikke greit, sier Moflag.

Gir helseforetakene ansvaret

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) sier Stortingets vedtak ble fulgt opp i oppdraget for helseforetakene i 2021.

– De regionale helseforetakene skal sørge for at alle kvinner som blir behandlet på sykehus ved spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell. Vi forventer at de følger opp dette, sier Erlandsen.

Usikker på om hun orker å prøve igjen

Datteren på tre år løper rundt hjemme hos Sol-Rose Furulund. Hun kom til verden da Sol-Rose var 19 og svangerskapet var helt problemfritt.

– I dag skjønner jeg at hun er et mirakel og jeg er så takknemlig for at hun er i livet mitt, sier hun.

For etter den fjerde spontanaborten fikk Furulund diagnosen antifosfolipidsyndrom, som gir stor risiko for spontanabort. Det medisineres med blodfortynnende, men for Sol-Rose har det likevel endt i blod og smerte hver gang.

Bedre psykisk oppfølging kunne betydd mye, tror hun. Selv om smerten ikke ville blitt borte.

– Man er så omtåka av følelser når spontanaborten kommer. Å få en brosjyre eller et skriv med informasjon og et nummer man kunne ringe hadde vært fint. Da får du prata med noen når du har fått bearbeida litt at graviteten er slutt.