Usikker på fotoboks-effekt: – Du bremser litt ned, så gasser du opp igjen

73 personer har mistet livet i trafikken hittil i år, mot 80 i hele fjor.

Samtidig er dette første sommeren der alle landets fotobokser er skrudd på 90 prosent av døgnet.

Politiet vil ta flere fartssyndere og få ned ulykkestallene, men foreløpig er det mest synlige resultatet at langt flere har fått fartsbøter.

Nå har vegvesenet plukket ut noen konkrete veistrekninger der de vurderer å sette ned fartsgrensen.

– Det er for å redusere antall omkomne i trafikken, sier Nils Karbø i Statens vegvesen til NRK.

TV 2 omtalte vegvesenets planer først.

I tillegg til å redusere fartsgrensen, kan det også bli aktuelt å sette opp flere fotobokser, sier Karbø.

Tror de fleste bremser ned før boksen

Bilist Sebastian Erland har selv erfart at det å tråkke for hardt på gassen kan svi i lommeboka.

– Jeg har blitt tatt to ganger, innrømmer han.

Den unge sjåføren er usikker på hvor god effekt fotoboksene har.

– Du bremser litt ned ved fotoboksen, men du gir gass etterpå. Det tror jeg de fleste gjør. Men når du blir tatt, så tenker du litt over det, sier Erland.

Han synes det er positivt at politiet bruker ressurser på å slå ned på dem som ikke holder fartsgrensa.

– Det er farlig høye ulykkestall nå. Det har fått meg til å tenke. Jeg bremser litt mer ned nå.

Politiet: – Stor effekt

Før sommeren ble fotoboksene over hele landet justert slik at de er aktive i cirka 90 prosent av døgnet.

Tidligere har fotoboksene bare vært i drift deler av døgnet, og minst der trafikken er størst.

Endringen har ført til at inntektene fra bøtelagte bilister har gått fra 108 millioner på denne tiden i fjor til 151 millioner i år.

– Vi har brukt boksene veldig mye mer enn tidligere, sier Knut Smedsrud, sjef for Utrykningspolitiet.

Han sier hastigheten går ned både før og et godt stykke etter fotoboksene.

– Det er forsket mye på dette. Vi vet at det har en stor effekt.

Smedsrud mener man må se utviklingen over en lengre tidsperiode før man kan sammenligne antall bilister tatt i fartskontroll med antall dødsulykker.

– Det er relativt store tall når vi snakker om antall målte i forhold til antall trafikkulykker. Å finne de direkte sammenhengene der over en kort tid, tror jeg er vanskelig.

Kan bli aktuelt med flere fotobokser

Nils Karbø i Statens vegvesen er enig med politiet i at fotobokser har en stor effekt.

Samtidig har det store antallet dødsulykker gjort at vegvesenet nå vurderer å sette ned fartsgrensene flere steder.

– Vi har sett helt konkret på to strekninger i Finnmark, en strekning i Trøndelag og en i Agder, sier Karbø.

– Så vil vi vurdere også andre strekninger etter hvert

Firedobling i Oslo

Trafikanter i Oslo står for den største delen av økningen i inntekter fra fotobokser. I fjor fikk politiet inn i overkant av 15 millioner kroner i bøter det første halvåret.

I år er tallet firedoblet; nesten 62 millioner.

Grunnen til det er i stor grad at politiet har justert ned hvor høy farten må være før fotoboksen tar bilde og måler hastighet.

Tidligere har dette såkalte inngangspunktet vært høyere i Oslo enn i resten av landet. Det har ikke vært nok ressurser til å ta unna alle fartsovertredelsene der.

Nå er det ansatt ti nye medarbeidere som skal jobbe med dette. Dermed har de en høyere kapasitet til å behandle fartsovertredelsene.