Hopp til innhold

Gynekologmangel: Mari hadde blødninger – ventetiden var på 4,5 måneder

Gynekologmangel fører til at ventetiden for å komme til gynekolog kan være på mange måneder. Nå slår ledende gynekologer alarm.

Mari måtte vente lenge på gynekolog

Mari Venevill Stenhammer hadde smerter og blødninger og ble bekymret. Hun valgte å ta fri fra jobben og reise til en privat gynekolog fordi ventetiden på Sykehuset var for lang.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

– Kvinnehelse i Norge er underprioritert og har alltid vært det.

Det sier leder ved gynekologisk seksjon ved Sykehuset Telemark, Stig Hill. Han fortviler over manglende kapasitet til å ta imot kvinner som trenger hans hjelp.

En av dem er Mari Venevill Stenhammer (30). Hun ble bekymret da hun fikk plutselige smerter og uregelmessige blødninger i underlivet.

30-åringen fryktet at det var noe alvorlig som måtte sjekkes ut raskt. Hun ville ikke gå rundt i uvitenhet.

– Det var egentlig det verste, forklarer hun, som også syntes det var belastende å ha vondt hver eneste dag.

Da fastlegevikaren ville sende henne videre til gynekolog, fikk hun beskjed om at ventetiden ved det nærmeste sykehuset var over fire og en halv måned.

– Da jeg først fikk den meldinga, reagerte jeg med å le høyt. Er det her tull, sier Stenhammer.

Det var det ikke, viste det seg da hun sjekket med Sykehuset i Telemark.

Det tar på å gå og vente

Stenhammer hadde mange bekymringer i perioden hun gikk og ventet på å få svar om hva som feilte henne.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Rekrutterings- og bemanningsproblemer

Stenhammer ble provosert. Hun fryktet blødningene kunne påvirke hennes mulighet til å få barn. Hun var også bekymret for at det kunne være kreft.

En sjekk av utredning for blødningsforstyrrelse med mistanke om muskelknuter, viser at estimert ventetid i Norge varierer fra 4 til 43 uker ved de ulike sykehusene.

Over halvparten av dem opererer med estimerte ventetider på over 12 uker og lengre.

Nå slår gynekologer landet over alarm.

En av gynekologene NRK har snakket med, Kevin Sunde Oppegaard, sier at det kan se ut som at det ved over 1/3 av landets gynekologiske- og fødeavdelinger er kritiske rekrutterings- og bemanningsproblemer. Dette har han fra en uformell undersøkelse han selv utførte ved å ringe alle disse avdelingene.

Det gjelder ikke bare i distriktene, men også ved større sykehus.

Vaktberedskapen er kanskje mindre prekær ved større sykehus, fordi de har flere ansatte. Men på større sykehus krever også vaktberedskapen på fødeavdelinger gynekologer hele døgnet, slik at dette går på bekostningen av den planlagt driften, det vil si poliklinikker og planlagte operasjoner, opplyser han.

Les også: Nyopererte Eline torde ikkje bli igjen aleine på barselavdelinga

Eline Sandhaug holder den tre uker gamle sønnen sin.
Eline Sandhaug holder den tre uker gamle sønnen sin.

– Ikke godt nok tilbud

På Sykehuset Telemark sier leder for gynekologisk seksjon at tilbudet de gir kvinner i det offentlige, ikke er godt nok.

– I Norge har politikerne valgt å gi pasientene en pasientrettighetslov og i tillegg har de valgt å utarbeide det som heter prioriteringsveileder. Og hvis du er kvinne og har en kvinneplage som ikke er kreft, vil du stort sett få ventetid på 6 måneder, sier Stig Hill.

Stig Hill

Leder for gynekologisk seksjon ved Sykehuset Telemark skulle gjerne hjulpet flere norske kvinner.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Han sier legene blir målt på om de leverer. De gir en dato for når helsehjelpen skal starte. Dette kalles en løftedato. Den blir satt til etter fem måneder for å unngå løftebrudd, mener han.

– Har du mange løftebrudd, ser det ut som du gjør en dårlig jobb. Så hele systemet som politikerne våre har etablert, fører til en rett til å vente lenge, fortsetter han.

Han hevder praksisen om å gi lengst mulig frist, gjelder over hele landet.

– For ikke å få fristbrudd, gir vi lengst mulig frist for alle. Det er hovedregelen innenfor alle spesialiteter.

Leder av Norsk gynekologisk forening, Ragnar Kvie Sande, er også kritisk til ventetiden Venevill Stenhammer ble forespeilet.

Han mener at også i de tilfellene der kreft er utelukket, bør denne typen plager prioriteres høyere. Spesielt når kvinnen går med plager.

Sande viser til at de har litt over 500 spesialister innenfor faget, som i dag jobber ved norske offentlige sykehus.

– Dette dreier seg ikke om vaktberedskapen på fødeavdelingene, men det sier også noe om at vi mangler folk og kompetanse. Både vakter på fødeavdelingene på nettene og gynekologiske poliklinikk på dagtid, må dekkes av de samme gynekologene, forklarer han.

– Kvinnehelse er systematisk diskriminert

Stig Hill kjenner seg igjen. Han sier sykehuset sliter med å få tak i nok gynekologer.

– Bemanningsmessig og i antall hoder er det en gynekologkrise. Det er vanskelig å få rekruttert, det er vanskelig å få ansatt og det tar lang tid å utdanne.

Han mener kvinnehelse i Norge er underprioritert.

– Og jeg vil våge å påstå at kvinnehelse er systematisk diskriminert i norsk helsevesen, sier han.

Hill forstår at noen vil mene at det er en sterk påstand. Da viser han til finansieringen:

– Når en ser på avlønningen vi får for det vi gjør, så ligger kvinnehelse på en betydelig lavere drg-indeks enn andre kirurgiske fag, og det er sånn vi blir finansiert. Det er basert på hvor mange drg-poeng vi produserer.

I tillegg får vi mindre betalt for de fleste inngrep vi gjør. Som eksempel får vi 13.000 kroner for en vanlig vaginal fødsel, men hvis vi skal fjerne en litt forstørret prostata på en mann, så får en over 20.000 kroner betalt. Det inngrepet tar en halvtime.

– Og en fødsel kan ta?

– Fødsel tar ... Noen damer vil si dagevis. Men oppholdet på sykehus er jo ofte 3–4 dager og vi får betalt: 13.000 kroner.

Ifølge Hill er fødeavdelinger og gynekologiske seksjoner kuttet inn til beinet.

Da han startet i 2009, hadde han 21 pasienter om dagen. Nå har han 12–13, blant annet på grunn av mer tid til rapportering.

– Vi prøver etter beste evne å gi et så godt tilbud som mulig, men etter mitt skjønn så er det ikke godt nok, sier han.

Hill forklarer at mange velger å slutte få år etter de er ferdig utdannet spesialist.

Det er arbeidsbelastningen som tar knekken på de ansatte.

– Mange går til det private. Andre til forskning, med arbeidstider mer tilrettelagt et familieliv, sier Hill.

Les også: Gjorde knipeøvelser i 27 år – ingen oppdaget Sivs fødselsskade

Siv Nilsen
Siv Nilsen

Avviser ikke at diskriminering kan skje

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier det er viktig å ha lik tilgang på helsetjenester for begge kjønn.

– Denne regjeringen vil styrke vår innsats rettet mot kvinners helse, lover hun.

Regjeringen har nedsatt et kvinnehelseutvalg, som skal levere sin anbefaling 8. mars neste år. Det skal gi regjeringen mer presis kunnskap om hvordan Norge håndterer sykdommer som bare rammer kvinner.

Statsråden vil finne ut om det er forskjell i behandlingen av kvinner og menn for sykdommer som rammer begge kjønn.

– Men du avviser ikke at det kan foregå diskriminering av kvinner i norsk helsevesen?

Nei, det gjør jeg ikke, for vi vet at en del kvinnelidelser tar det for lang tid å diagnostisere, sier Kjerkol.

Hun nevner som eksempel at det i gjennomsnitt tar 7 år å få en diagnose for kvinnesykdommen endometriose.

Ingvild Kjerkol byline

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Regjeringen har også satt ned en helsepersonellkommisjon som skal gi en bedre analyse av hvilke fagfolk Norge trenger.

– Det er mangel på gynekologer og jordmødre på mange av landets fødeavdelinger. Vi har heldigvis flere gynekologer i spesialiseringsløp enn det vi har ferdige spesialister i dag. Situasjonen vil bedre seg.

– Hvorfor må norske kvinner vente 4,5 måned på å komme seg til gynekolog?

– Det er lenge å vente på behandling hvis du har et helseproblem, sier Kjerkol.

Departementet peker på at pandemien førte til at behandling måtte utsettes, og at dette har ført til økte ventetider for mange pasienter.

Kjerkol viser til at hvis sykehuset ikke klarer å oppfylle fristen, så har man muligheten til å velge et annet behandlingssted.

Men hun legger ikke skjul på at de er avhengig av nok fagfolk for at ventetiden blir kortest mulig når folk trenger behandling.

Departementet legger til at fristen for når pasienten senest skal få helsehjelp, skal settes slik at en unngår at pasientens tilstand forverres eller at undersøkelses- eller behandlingsmuligheter går til spille.

Man må skille mellom det at pasienten får en frist for når helsehjelpen senest skal starte opp, og den faktiske ventetiden pasienten opplever. Hovedregelen skal være at utredning eller behandling starter opp i god tid før fristens utløp, og at sykehusene kontinuerlig jobber for å redusere ventetidene, skriver de i en e-post til NRK.

Seksjonsleder Stig Hill mener kvinnehelse er nedprioritert i norsk helsevesen

Stig Hill synes ikke han gir norske kvinner det tilbudet de fortjener.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Velger å gå til det private

For Stenhammer ble løsningen å gå til en privat gynekolog i nabobyen. Der fikk hun time uka etter at hun tok kontakt.

I ettertid har hun også fått beskjed om at hun får dekket besøket med egenandel fordi den private gynekologen hadde offentlig refusjon. Men det ante hun ikke da hun gikk dit.

– Det gjør jo forskjell på folk. Det er ikke alle som har tid, råd eller mulighet til å dra til en privat gynekolog. Da må de kanskje gå med disse smertene i 4,5 måned og vente på å få hjelp når de egentlig burde fått det med en gang, sier hun.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark