Fôrkrisa har fått forskerne til å snu på flisa

Etter den tørre sommeren oppsto det en fôrkrise i landbruket. Hvis neste sommer gir like dårlig vekstforhold for grovfôr, kan det få alvorlige konsekvenser for bøndene.

Det scenarioet fikk forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til å, bokstavelig talt, snu på flisa for å finne en erstatning til mangelen på grovfôr.

Kastet seg rundt

Professor i husdyrernæring ved NMBU, Odd Magne Harstad, er en av forskerne som kastet seg rundt og leste seg opp på tidligere fôrkriser. De fant et forsøk som ble gjort i USA for 50 år siden, der løsningen var å erstatte grovfôr med sagflis.

– De brukte sagflis av osp, for den har faktisk litt fôrverdi. Kua klarer å trekke en del energi ut av ospa til å produsere melk, sier Harstad.

De tok med seg ospeflisa videre inn i sitt eget prosjekt, og prøvde det ut på melkekyr her i Norge. De startet med vanlige mengder av kraftfôr og grovfôr til kuene. I løpet av prosjektet erstattet de gradvis mer av grovfôret med sagflis. Til slutt var det mest sagflis i trauet og minimalt med grovfôr, ifølge Harstad.

Sagflis kan være løsningen ved nye kriser

Resultatene til forskerne på NMBU, i tillegg til tidligere erfaringer fra USA, viste at sagflisa i stor grad kan erstatte grovfôret. Da forskerne fant riktig grovhetsgrad på flisa, ble det et overraskende bra resultat.

– Kuene melket normalt selv om det meste av grovfôret var erstattet med sagflis. Det viser at sagflisa kan hjelpe oss gjennom en ny krisesituasjon, sier Harstad.

– En ny fôrkrise kan bli alvorlig for bøndene

Styremedlem i Vestfold Bondelag, Arne Martin Malerød, synes det er fint at forskerne forbereder landbruket på en ny fôrkrise.

Konsekvensene kan bli alvorlige hvis neste innhøsting blir like skranten som i år.

– Vi vil få store problemer med fôrsituasjonen, enda større enn i år. Da vil vi se en massiv nedgang i produksjon i norsk landbruk. Det er jeg sikker på, sier Malerød.

Han har selv 115 storfe på sin gård, og har nok grovfôr denne vinteren.

– Men hvis det kommer flere dårlige somre, er det fint hvis det finnes alternativer til grovfôr i traua, sier Malerød.

– Vi har mye skog å ta av, så hvis forskerne klarer å få sagflis spiselig for dyra, er det helt topp.

Harstad ved NMBU oppdaget at sagflisa absolutt falt i smak. Appetitten økte etter tre–fire dager, og på det meste ble det spist opp ni kilo sagflis.

– Men slik sagflisa fremstår i dag, er den først og fremst tiltenkt krisesituasjoner, sier Harstad.

Flis kan bli fast innslag i traua

– Samtidig kan fremtidens bonde bli godt kjent med sagflis som dyrefôr, også uavhengig av kriser, sier han.

Nå skal de undersøke om det kan benyttes andre treslag enn osp, og om det er mulig å behandle sagflisa slik at fôrverdien øker så mye at den kan bli et fast innslag i traua.

– I USA behandlet de sagflisa med lut. Det økte fôrverdien. Hvis vi klarer å få en vesentlig høyere fôrverdi på sagflisa her i Norge, skal vi ikke se bort ifra det, sier Harstad.