Familie skremt av skyhøye strømpriser: – Politikerne må gjøre noe

– Politikerne må gjøre noe. De må gjøre noe for at økonomien til familier ikke skal gå helt galt i vinter nå som prisene går så opp som de gjør, sier Kjerstin-Sabrin Kittilsen.

Familien består av mor, far og to barn på snart to og tre år. De bruker rundt 20 000 kWh strøm i året. Og det er et ganske gjennomsnittlig strømforbruk.

Da varmepumpa sa takk for seg for noen år siden, valgte de å ikke investere i en ny. I stedet klarer de seg med noen panelovner – og ikke minst vedfyring.

– Vi kikker på nettet og ser etter ved som folk selger billig, eller som de gir vekk. Vi hogger ned trær også, og samboeren min er veldig ivrig på det, sier Kjerstin-Sabrin Kittilsen.

Hun er glad de ikke har gjort seg så avhengige av strøm, men tror mange kan slite med å betale strømregningene denne vinteren.

– Strømprisene er veldig høye. Det er veldig skremmende, og de kommer jo til å skyte enda mer i været.

– El-avgifta må ned

En av politikerne som har tatt opp spørsmålet er Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen.

Nå i september spurte hun olje- og energiminister Tina Bru om hvilke tiltak som ville bli gjort for å sikre forbrukerne lavere strømpriser og om det blei vurdert å stanse overføringen av strøm til europeiske kontinentet.

– Vi mener at vi ikke må bygge flere utenlandskabler. Vi må ut av Acer (EUs energibyrå red.anm.) for å ha lov til å ha mer kontroll, sier Sem-Jacobsen til NRK.

Partiet vil også sette ned elavgifta. Denne avgifta blir bestemt i Stortinget, og i år må man for hver kilowatt time betale 16.69 øre. For åtte år siden var avgifta 11,61 øre.

– Vi vil sette ned elavgifta og tilbake til 2013-nivået som var mye mer tålelig for menigmann, sier Sem-Jacobsen.

Vil ikke stoppe strømsalg

Olje- og energiminister Tina Bru sier i svaret sitt at regjeringa har forståelse for at økt strømpris gjør at strømregninga blir en betydelig utgiftspost for mange.

Hun mener likevel ikke at vi er tjent med eller har mulighet til å stanse handelen over utenlandsforbindelsene i et forsøk på å påvirke strømprisene

Hun peker på at norsk kraftproduksjon i all hovedsak er eid av norske kommuner, fylkeskommuner og staten slik at krafthandelen gir inntekter til kommunene, og særlig distriktene.

I stedet vil regjeringa satse på økt bostøtte.

I februar bevilga regjeringa 260 millioner kroner i en ekstraordinær utbetaling til mottakere av bostøtte for å bøte på de høye strømprisene i vinter. Regjeringa har i tillegg satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere utforminga av bostøtten.

– Kommer til å bli hardt

Det er flere forhold som gjør at strømprisene nå er svært høye. Vannmagasinene er mye mindre fylt enn normal. I tillegg er det lite vindkraft på kontinentet, og prisen på gass har gått til himmels.

– Det rammer både i Norge og hele Europa. Jeg har vært i Fjordkraft i 20 år og aldri vært med på sånne priser som vi opplever nå, sier kommunkasjonssjef i selskapet, Jeanne K. Tjomsland, til NRK.

Allerede på seinsommeren var strømprisene i Sør-Norge rekordhøye, og en kraftanalytiker frykter for vinteren.

Med to barn i barnehage går vaskemaskinene jevnt hos familien i Porsgrunn. De går kanskje tre ganger om dagen. I tillegg går det varmtvann til unger skal bades, og middager skal lages.

– Det kommer jo til å bli hardt for oss, og for en god del andre også. Men vi kommer nok til å tenke litt annerledes rundt bruken av strøm. Vi kommer til å samle mer opp, kanskje sette på en vaskemaskin mindre, og kanskje heller dusje barna annenhver eller hver tredje dag, sier Kjerstin Sabrin Kittilsen.