Denne uka arrangeres Industriuka i Porsgrunn.
Et viktig tema er den kritiske tilgangen på ny kraft for å løse det grønne skiftet.
For industrien i Grenland får kraftmangelen store konsekvenser, sier direktør i Herøya industripark, Sverre Gotaas.
– Det første nye bedrifter spør oss om, er om kraft er tilgjengelig, og hvis ikke når den kan komme. Hittil har vi ikke kunnet gi et godt svar. Da sier flere at de må finne andre steder, sier Sverre Gotaas, direktør i Herøya industripark.
Foto: Lars Tore Endresen / NRKIndustriparken i Porsgrunn er en av landets største. Gotaas frykter at strømmen kommer for sent for å kutte CO2-utslipp.
Totalt har industrien i området flere konkrete prosjekter som vil fjerne 1,5 millioner tonn CO2-utslipp.
I tillegg står hundrevis av arbeidsplasser og milliardinvesteringer på spill.
Mister bedrifter
Det siste halvannet året har industriparken mistet minst tre bedrifter på grunn av kraftmangelen, forteller direktøren.
– Noen hadde så høyt tempo at de måtte få garantert kraft, og det fikk de ikke. Andre ble usikre på om norske myndigheter kom til å ha nok kraft når de trengte det. Minst to av dem har gått ut av landet, sier Gotaas.
Han er redd det blir flere.
– Det første de spør oss om er om det er kraft tilgjengelig i området, og hvis ikke, når den kan kan komme. Hittil har vi ikke kunnet gi et godt svar, sier han.
Samtidig står over 100 bedrifter i kø for å få strøm i Norge, fortalte kommunikasjonssjef i Statnett, Martha Hagerup Nilson i fjor høst.
Ingen nye havvindprosjekter er heller planlagt i nærheten av industrien i Grenland.
Nå har de store industrigigantene Yara, Heidelberg Materials, INEOS Inovyn, Rec, Eramet og Vianode tatt saken i egne hender.
Er nødt til å samarbeide
Industrien ser at de må samarbeide for å løse kraftbehovet framover.
– Det er viktig at vi ikke bare roper på mer kraft, men selv blir en del av løsningen med å bidra der vi kan, sier Bård Stranheim, som leder samarbeidet gjennom Powered by Telemark.
Samarbeidet betyr at industrigigantene kan opptre som én stor kunde og forbruker når de skal kjøpe ny kraft.
Bård Stranheim i Powered by Telemark sier at samarbeidet mellom de store industriselskapene vil gjøre at de kan posisjonere seg for ny kraft fra vindkraftutbygging.
– Det gjør at vi kan gå sterkere ut i markedet og gi større fleksibilitet tilbake til nettet ved at vi kan skru mer av og på strømmen enn før, sier Gotaas.
Et slikt industrisamarbeid er nytt, ikke bare i Norge, tror de.
Andre steder er det ofte én eier og én fabrikk. Det gjør det lettere å tilpasse, påpeker Stranheim.
– Mens her er det mange som nå er nødt til å samarbeide på nye måter. Det har ikke vært gjort før, så langt vi kjenner til, sier han.
Håpet er at det vil få fart på kraften sammen med utbyggere av både vindkraft og nettet som skal frakte den.
– Vi får ikke til reduksjoner av klimautslipp til 2030 hvis ikke vi får tilgang på ny kraft, sier han.
Satt i gang flere tiltak
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er enig i at det haster å bygge ut mer kraft og nett for å møte industriens behov.
Olje- og energiminister Terje Aasland sier at regjeringen har som mål at å sørge for at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet, og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned.
Foto: EILIF ASLAKSEN / NRKRegjeringen har det siste året satt i gang flere tiltak, påpeker han.
– Vi kommer til å fortsette med å gjennomføre tiltak som skal trygge industrien. Vi trenger raskt å få på plass mer kraft, mer nett og bedre utnyttelse av krafta.
Men det tar lang tid å behandle konsesjoner og bygge nettanlegg, påpeker Aasland.
I tillegg har økt etterspørsel ført til kø hos NVE for å behandle konsesjonssøknader.
– Regjeringen har som mål å sørge for at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet, og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned, sier Aasland.
