Hopp til innhold

Over 100 bedrifter står i kø for å få strøm

Før var det overflod og førstemann til mølla. Nå står over 100 bedrifter i kø for å få tilgang til strøm i Norge.

Herøya industripark

LANG KØ FOR Å FÅ STRØM: Sverre Gotaas, leder for Herøya Industripark i Porsgrunn, fortviler over at det ikke er strøm til bedriftene som vil etablere seg eller utvide produksjonen.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

– Det begynner å bli fullt. Det gjelder hele landet, sier kommunikasjonssjef i Statnett, Martha Hagerup Nilson.

Det siste året har antall henvendelser fra bedrifter som vil knytte seg til strømnettet i Norge eksplodert.

Overgangen fra fossil til fornybar energi skaper et enormt behov for strøm.

Totalt utgjør antallet henvendelser et behov for 11 ganger det Trondheim by bruker av strøm, forteller Nilson.

– Vi har gått fra 10 til 20 henvendelser i året og opp til 150 til 200. Volumet i søknadene er veldig stort, sier hun.

Kommunikasjonssjef for Statnett, Martha Hagerup Nilson. Står i okergul anorakk foran ledningsnettet til Statnett.

KREVER MYE STRØM: Strømmen som de over 100 bedriftene som står i kø krever, tilsvarer et strømforbruk ca. 11 ganger Trondheim by, sier kommunikasjonssjef for Statnett, Martha Hagerup Nilson.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Frykter bedrifter rømmer landet

Bare på industriområdet Herøya i Porsgrunn er det mellom seks og åtte bedrifter, både eksisterende og med etableringsplaner, som nå står i kø for å få strøm.

Det utgjør potensielt mange arbeidsplasser.

Industrien mister billig strøm

Sverre Gotaas, leder for Herøya Industripark.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– Vi snakker vel 200–300 arbeidsplasser, litt avhengig av hvilke bedrifter som kommer først i køen og hvor mye de tør å satse på, sier Sverre Gotaas, leder for Herøya Industripark.

Plass har de mer enn nok av, men mangler altså strøm.

Gotaas frykter at Norge kan miste sitt konkurransefortrinn mot resten av verden.

– En god del av bedriftene er jo internasjonale. Får de bedre avtaler andre steder, så går de ut av Norge, sier han til NRK.

De fleste får nei

I Vestfold og Telemark er det nettselskapet Lede som behandler søknadene for store deler av fylket.

Storkundekontakt hos selskapet, Thea Øverli, forteller at de fleste som søker om å knytte seg til nettet får nei.

– Det ligger an til at det er tre aktører som vil få et positivt svar om tilknytning på vilkår, sier hun.

Det vil si at det kun er tre av 39 som får ja til å knytte seg til nettet i Grenland, men dette er i fremtiden, for nå er nettet fullt.

– Vi jobber med å utrede hva slags kapasitet som blir tilgjengelig i fremtiden. Det er dessverre fullt i dagens nett, sier Øverli.

Herøya industripark i Porsgrunn

Herøya Industripark i Porsgrunn.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

Øverli mener det er umulig å bygge ut den nødvendige kapasiteten.

Bare i Grenland er det søkt 4000 megawatt. Alt dette skal egentlig ha strøm innen 2030.

– En kald vinter i Vestfold og Telemark bruker vi opp under 2000 megawatt. En tredobling av dette innen 2030 lar seg ikke gjøre, sier hun.

Mangel over hele landet

Det er ikke bare i Grenland det er mangel på strøm til bedriftene. Det gjelder hele landet.

Nilson i Statnett sier de har bygget ut strømnettet for titalls milliarder, men at dette ikke er nok.

– Dette som følge av at det er så mange som vil knytte seg til nettet, og fordi samfunnet står i en stor omstilling der de skal fase ut fossile energibærere med fornybar energi. Nå er kapasiteten i ferd med å bli brukt opp.

Har dere ikke gjort analyser?

– Vi har brukt 100 år på å bygge opp det kraftsystemet vi har i dag. Med det volumet og enorme tempoet i søknader som vi får nå, tilsvarer dette at vi måtte bygget opp et tilsvarende system som vi har i dag, i løp av fem til ti år, sier Nilson.

– Gjør det vi kan

Terje Aasland (Ap), olje- og energiminister, sier de gjør det de kan for å få bygget ut nettet raskere, og sørge for at bedriftene kan gjennomføre de nødvendige investeringene.

Terje Aasland

Terje Aasland (Ap), olje- og energiminister.

Foto: Lise Åserud

– Dette skal vi klare å løse. Vi har et betydelig fokus på å kunne saksbehandle og sørge for at konsesjonene blir gitt raskere, slik at vi kan bygge ut nettet raskere. Det er det de trenger, mener han.

Han varsler at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet vil komme med en stor satsing for å bygge opp energiforvaltningen.

– Dette er et arbeid som burde vært startet for mange år siden, mener Aasland.

– Hvor raskt kan dette skje?

– Det er vanskelig å være veldig tydelig på, men at vi skal gjøre det mye raskere enn det vi gjør i dag. Det er helt sikkert.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark