Finn Schjøll om å komme ut som homofil: – Vanskelig å snakke om det nå også

Femti år har gått siden Norge opphevet loven som sa at menn kunne bli straffet for å ha seksuell omgang med en av samme kjønn.

Den gang var Finn Schjøll gift og hadde barn. Homofili var en ny verden han ikke kjente til som 24-åring.

– På den tiden var det umulig for meg å tro at jeg var homofil. Hvorfor skulle jeg tro det?

En annerledes pappa

For datteren Anne Charlotte Schjøll var pappas legning først utenkelig.

Hun beskriver oppveksten på Nøtterøy som et A4-liv for de fleste, utenom henne.

Foreldrene skilte seg da Anne Charlotte var skolestarter. Hun kjente ingen andre skilsmissebarn den gangen.

– Rundt jul var det var noen andre i klassen som også fikk skilte foreldre, da ble jeg så glad!

Anne Charlotte var opptatt av å være mest mulig lik andre barn. Derfor ble det rart da hun oppdaget at pappaen hennes var ulik andre fedre.

Fem år etter skilsmissen fant Finn lykken på nytt – med en mann.

– Ting var så utrolig likt, da var det litt rart å ha et ekstra sett med pappaer, husker Anne Charlotte.

Ubehagelig og vanskelig

Pappa Finn hadde ikke tenkt over at han var homofil.

Først forstod han det ikke heller. Ikke før han ble forelsket i denne mannen.

Men de gode følelsene tok på ingen måte overhånd. Finn ble også tynget av mye dårlig samvittighet.

– Det var ikke noe gøy. Det var bra på en måte, men det var ikke noe bra allikevel.

– Det var vanskelig?

– Det var et tveegget sverd, absolutt. Det var mye som var bra, man følte jo også en frihet, en slags åpenbaring når man forstår hvordan man selv henger sammen.

Men Finn følte også at han kunne gjort ting bedre. Mye bedre. Han sier han hadde 67 prosent dårlig samvittighet som ung.

Han måtte innrømme at han var homofil og fortalte det til andre. Det var ikke lett.

– Ubehagelig. Det var ubehagelig. Du bare forstod at sånn var det.

Finn strever med å finne de rette ordene.

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, det er vanskelig. Det er vanskelig å snakke om det nå også, faktisk.

Gikk omvei forbi AIDS-smittet

Da Finn stod frem som homofil var det bare noen få år siden Norge, som et av de siste landene i Vest-Europa, hadde avskaffet lovforbudet mot sex mellom menn.

Til sammenligning ble en tilsvarende lov i Danmark opphevet allerede i 1932.

Frem til 1972 kunne norske menn bli tiltalt og straffeforfulgt på samme måte som man ble dersom man hadde sex med dyr.

Fordommene var mange da Finn fikk sin første mannlige kjæreste på 80-tallet.

Det var en tid hvor hiv og aids ble ansett som en pandemi for homofile.

Finn var ikke særlig bekymret for å få aids, men han kjente en mann som hadde fått det. Det skremte han nok til å gå en lang omvei til jobb.

– Han bodde på Frogner, jeg bodde på Skillebæk. Da gikk jeg om Bygdøy, og opp på Majorstua, og på jobb.

I dag kan han le av det. Men den gangen holdt han seg også unna hvis folk hadde mørke flekker i huden. Tenk om han ble smittet med hudkreft?

Den eneste med gul blazer

I løpet av barndomsårene til Anne Charlotte flyttet Finn fra Horten til Oslo. Det var godt for både far og datter.

Han følte seg mindre synlig som homofil i storbyen, og datteren slapp å få så mange spørsmål da farens TV-karriere startet.

Anne Charlotte gikk på ungdomsskolen og der var det ikke alle som visste at Finn var faren hennes. Men det ble tydelig for de fleste den dagen hun stod til konfirmasjon.

– Alle var ganske like. Pappaene hadde mørke dresser, men min pappa hadde gul blazer. Og jeg var SÅ stolt!

I dag bryr verken Anne Charlotte eller Finn seg om hva andre måtte tenke om at Finn er homofil.

– Hvis noen har vanskeligheter med at noen er homofil, vær så god. Hvem bryr seg, jeg er der nå, sier Finn.

Møter fortsatt motstand

Ifølge en undersøkelse fra 2020 utført for Amnesty Norge viser at hver femte nordmann synes det er ubehagelig å se lesbiske eller homofile kysse eller klemme.

Særlig menn synes det er langt verre å se homofil kjærlighet enn det kvinner gjør, viser den samme undersøkelsen.

Leder for FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Inge Alexander Gjestvang, mener paragraf 213 har mye av skylden for holdningene.

– Når homofili lenge har vært ansett som straffbart, sykt og syndig, gjør det noe med hvordan storsamfunnet forholder seg til de av oss som er skeive.

Gjestvang mener det er naturlig å føle seg annerledes, og at det blir vanskelig dersom man ikke blir introdusert for mangfoldet som finnes.

Fremdeles kampsaker

Denne uken beklaget statsministeren at loven ikke ble fjernet tidligere.

Det synes Finn Schjøll er fint, men ikke nødvendig.

– Jeg tror de fleste som følte at loven var hemmende for dem er på min alder, eller så er de døde.

Han hyller innsatsen til Karen Christine Friele og Karita Bekkemellem. Sistnevnte bad om unnskyldning for flere år siden.

– Det var ikke politikere som fjernet loven, det var Karen Christine Friele som tvang politikere til å fjerne den loven!

Mye har forandret seg siden Finn stod frem som homofil, men det er fremdeles en vei å gå, ifølge lederen i FRI.

– Pila peker i riktig retning for de av oss som er lesbiske og homofile, men ferske levekårstall viser at spesielt bifile og transpersoner har store utfordringer i sine liv, sier Gjestvang.

Det er spesielt mangel på et verdig og desentralisert helsetilbud for transpersoner, ifølge FRI-lederen.

– Ellers ser vi fram til regjeringen får på plass en tredje juridisk kjønnskategori og et totalforbud mot konverteringsterapi.