200.000 fotballbaner satt av til hytteutbygging

I fjor stilte NRK spørsmålet: Hvor mange hytter skal bygges i Norge i fremtiden?

Ingen visste svaret.

Nå har Norsk institutt for naturforskning (NINA) regnet ut at det er satt av områder på størrelse med 200.000 fotballbaner til nye hytter.

– Området er på 1.479 km² eller fire ganger størrelsen av Mjøsa til hytter.

Dette er tre og en halv gang arealet til tettbygde hytteområder som finnes i dag, ifølge NINA-forsker Trond Simensen.

En million hytter

I Norge er det i dag bygget nær en halv million hytter.

Simensen anslår at dersom det bygges nye hytter med romslige tomter på dette området, så kan det bli plass til en million hytter totalt.

– Det vil kunne påvirke både miljø, naturopplevelse og lokalsamfunnsutvikling. Det er viktig å ha oversikt over gjeldende planer for gjøre fornuftige valg når areal skal brukes, sier Simensen.

De største områdene som er satt av for hytter, er i Innlandet, Viken og Trøndelag.

Vil stoppe utbygging

I Vinje, en av Norges største hyttekommuner, kjemper innbyggere med nebb og klør for å stoppe hytteutbyggingen.

Hytteopprørerne har nå valgt å stille tverrpolitisk bygdeliste til valget neste år.

– Det bygges tett, men også arealet rundt vil merke trykk etter fotturister. Det forringer jo naturen for beitenæring, men også for ville dyr, sier initiativtaker Irja Godal.

Avhengig av hyttebygging

Det er også motstemmer som mener hytteutbygging er viktig for kommunene. I Nord-Aurdal har ordfører Knut Arne Fjelltun ønsket seg flere hytter.

Kommunen lå på topplisten over flest igangsettingstillatelser i 2021.

– Det er viktig at man ser på hvilke områder man bør bygge på og hvilke man bør unngå. Men hyttebygging skaper vekst, utvikling og er bra for næringen. Vi har mange bedrifter som er avhengig av hyttebygging. Det gir store ringvirkninger, sa han til NRK på starten av året.

Veksten er viktig

Ordfører i Flå kommune, Merete Høntorp Gandrud, skriver i en e-post til NRK at kommunen ønsker å fortsette med mer konsentrert utbygging av fritidsboliger, framfor spredt utbygging som gir større arealbeslag.

Hun mener fritidsbebyggelse handler ikke bare om arealbeslag og natur. For Flå skaper utbygging av fritidsbebyggelse arbeidsplasser, økt aktivitetstilbud og ringvirkninger til andre næringer enn selve utbyggingen.

– Denne veksten er viktig for oss, og vi ønsker å legge til rette for videre utvikling, samtidig som vi har fokus på mer bærekraftig fritidsbebyggelse.

Naturhensyn, arealbeslag, energiforbruk, transport og materialbruk er eksempler på områder som kan bidra til dette, mener Høntorp Gandrud.

Vil ha grense

I rapporten til NINA står det at 8 prosent av det ledige arealet ligger i villreinens leveområder og 10 prosent ligger i områder med myr.

Leder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund er bekymret for at hytteutbygging vil ødelegge for dyrs levevilkår.

– Kommunene gjør for lite for finne ut når de har nådd et maksimum antall hytter, sier Hagen.

Han etterlyser flere undersøkelser av hvordan utbygging vil påvirke miljø- og kulturlandskap.

– Ømfintlige områder må beskyttes. Jeg tror ikke kommuner i mange områder tar hensyn til dette, sier han.

Må unngå naturkrise

Forsker Trond Simensen i NINA oppfordrer kommuner til å se om de har gamle og utdaterte planer liggende.

– For å få oversikt, er det lurt å ta ut utdaterte planer. Da unngår man unødvendige konflikter om arealbruk, og gir ikke urealistiske forventninger til grunneiere og utbyggere.

KS-leder Gunn Marit Helgesen sier dette blir en veldig viktig debatt i kommunene.

– Arealbruk blir en knapp ressurs. Og en bærekraftig arealbruk er viktig, men det er det lokale selvstyret som bestemmer.

Helgesen sier kommunene har et behov for å gå gjennom sine planer på nytt for det er en del statlige retningslinjer som gjelder.

– Debatten blir mer og mer viktig. For det er på mange måter en naturkrise. Vi må disponere arealene mye mer fornuftig viss vi skal nå klimamålene og beholde det biologiske mangfoldet.