Freeman Gibbons Siziba

JOBBET MED MOLAND: Freeman Gibbons Siziba lærte Tjostolv Moland om jakt i bushen i Sør-Afrika. Akkurat som Moland har Freeman vært soldat.

Foto: Runar Henriksen Jørstad / NRK

Geriljasoldaten som lærte Moland å jakte på krypskyttere

Freeman Gibbons Siziba kjempet for sitt land under frigjøringskampen i Zimbabwe. I bushen i Sør-Afrika lærte han Tjostolv Moland å jakte på krypskyttere.

21 år gammel dro Tjostolv Moland til jaktfarmen Sand River Safari i Sør-Afrika for å jobbe i bushen for kost og losji.

Der fikk han et helt spesielt forhold til to personer som kjempet på hver sin side i frigjøringskrigen i Zimbabwe.

– Han var en fri mann

Antilope

EKSOTISK: En antilope vandrer utenfor farmen Sand River Safari

Foto: Runar Henriksen Jørstad / NRK

En av arbeiderne på farmen var Freeman Gibbons Siziba. Han har jobbet på farmen i over 20 år, og husker godt da Moland kom tidlig på 2000-tallet.

– Jeg vet ikke hvorfor han kom til Sør-Afrika, han fortalte bare at han elsket denne jobben. Han var en fri mann, sier Siziba til NRK-podkasten «To hvite menn». Han kalte Tjostolv "Mo".

De jobbet sammen hver dag i et halvt år. De så til dyrene, lette etter ulovlige snarer, fulgte etter sporene til krypskyttere, fanget dem og ringte politiet.

– «Mo» var en 100 prosent bra mann. Da vi kom tilbake til leiren, snakket vi og lo sammen. Han spurte hvordan vi levde, hvordan vi spiste, forteller Siziba.

Jaktfarmen ligger oppe på en liten høyde. Mange små bygg i en liten sirkel. I den ene enden er det en bar, svømmebasseng, bålplass og stoler. Der skal man sitte og nyte utsikten. Du kan se milevis utover det tørre landskapet som overraskende nok er helt grønt.

Her jobbet altså Tjostolv Moland.

hytter

JAKTFARMEN: Farmen Sand River Safari i Sør-Afrika

Foto: Runar Henriksen Jørstad

40 grader

I bushen tilbragte Moland og Siziba natten under et tre hvis de var på sporet av en krypskytter. De hadde kun med seg en halv liter vann, selv om det kan bli 40 grader i skyggen og jobben deres var å gå hele dagen.

Runar Henriksen Jørstad på farmen i Sør-Afrika

PÅ JAKTFARMEN: Journalist Runar Henriksen Jørstad dro til farmen i Sør-Afrika for å oppleve stedet der Tjostolv Moland forelsket seg i Afrika.

Foto: NRK

Drikker du for mye, blir du bare sulten, sier Siziba.

Moland klaget visst aldri han heller.

– Hvis vi så en snare ute i bushen, kunne vi være der hele dagen. Vi kunne sove der også. Han var aldri redd. Hvis han så noe, var han rolig og spurte hva han skulle gjøre, sier Siziba.

Frigjøringssoldat

Siziba er i midten av 50-årene, og har tilbragt nesten hele livet i bushen.

Akkurat som Tjostolv Moland, har Siziba vært soldat. Men det var under ganske andre omstendigheter enn på befalsskolen i Harstad der Moland gikk.

Freeman Gibbons Siziba kjempet for landet sitt under frigjøringskampen i Zimbabwe. Eller Rhodesia, som det hvite mindretallsstyret med Ian Smith i bresjen, kalte det.

– På den tiden var ikke lovene gode i Zimbabwe, sier Siziba. Svarte menn kunne ikke engang kjøpe øl uten at det ble problemer. Øl var for hvite menn.

I Sør-Afrika er det fortsatt forskjeller på svarte og hvite, mener han.

Freeman Gibbons Siziba

JAKTET PÅ KRYPSKYTTERE: I bushen tilbragte Moland og Siziba natten under et tre hvis de var på sporet av en krypskytter.

Foto: Runar Henriksen Jørstad / NRK

Fratatt eiendom under apartheid

Siziba tror ikke det vil bli likt mellom svarte og hvite på lang tid. At han fortsatt kommer til å tjene mindre på samme jobb som en som er hvit.

Den hvite befolkningen i Sør-Afrika utgjør om lag 8 prosent, men de eier 72 prosent av all dyrket mark. Akkurat nå pågår det nok en gang et stort prosjekt for å gi tilbake land fra hvite til svarte, fordi så mange svarte ble fratatt eiendommene sine under apartheid.

Sør-Afrika er et land med ekstremt stor ulikhet mellom folk, selv om det er over 20 år siden apartheid ble avviklet. Det er det landet i verden med størst inntektsforskjeller blant befolkningen, ifølge Verdensbanken.

Nå har Siziba jobbet i 23 år på jaktfarmen som drives av en mann som sto på motsatt side i krigen i Zimbabwe.

Johan Wolvaart driver jaktfarmen der Tjostolv Moland bodde og arbeidet som frivillig

EIER FARMEN: Johan Wolvaart driver jaktfarmen der Tjostolv Moland bodde og arbeidet som frivillig.

Foto: Runar Henriksen Jørstad / NRK

– Moland ble som en sønn

Johan Wolvaart er tidligere spesialsoldat. Han er hvit sørafrikaner med tyske aner, og kjempet med våpen i hånd mot frigjøringsbevegelsen Freeman Gibbons Siziba tilhørte.

Johan Wolvaart har halvlangt grått hår, er i midten av 60-årene og rundt 1.70 meter høy. Klærne er grønne og beige.

Han er en blanding av en snill bestefar og en hardbarka eksmilitær. Da Moland kom til farmen, fikk de et spesielt forhold.

– Han var som en sønn for meg. På en måte så han opp til meg, og jeg likte ham. Jeg satte pris på at han var lojal, jobbet gratis og at han gikk godt overens med de svarte. Vi ble rett og slett gode venner, sier Johan Wolvaart.

Han sier at de innfødte lærte Moland alt om dyr, sporsøk og jakt.

– Ikke mange som ham

Krokodiller på jaktfarmen der Moland bodde

KROKODILLER: Mens NRK er besøk, mater Freeman Gibbons Siziba krokodillene med avkuttede apearmer.

Foto: Runar Henriksen Jørstad / NRK

Wolvaart driver fortsatt farmen Moland jobbet på, han lever av turister som kommer for å skyte store dyr. Det er ikke vanlig at det dukker opp en hvit eks-soldat fra Norge som vil jobbe for ham for kost og losji.

– Det er ikke mange som ham. Det var utrolig å få en hvit mann fra Norge som kan gå ute en hel dag, komme tilbake uten å klage, og så gjøre det samme dag etter dag. Han var en spesiell mann, så klart, sier Wolvaart.

Kjærlighet til Afrika

– Han elsket rett og slett bushen, koste seg hele tiden, forteller Wolvaart.

– Hvorfor fikk du og Moland så spesiell kontakt?

– Det er merkelig. Jeg har sett det mange ganger i livet. Kanskje det er soldatbakgrunnen. Jeg fortalte ham om krigen i Rhodesia. Kanskje det var det, svarer Wolvaart.

Moland omtalte også landet som Rhodesia, selv om det stammet fra kolonitiden. Fengselscellen døpte Moland og French Stanleyville.

Byen heter i dag Kisangani. Stanleyville er i dag et hånsord og en del av den kolonihistorien som Kongo prøver å bli kvitt.

Museet til Johan Wolvaart

MUSEUM: Rommet på 20 ganger 10 meter er fylt med utstoppede dyr. Dette er museet til farmeier Johan Wolvaart.

Foto: Runar Henriksen Jørstad / NRK

Fascinasjonen for kolonitiden

Det er flere ting ved historien til Moland og French som er litt spesielle. En ting er den enorme interessen for historie og kriger. At begge skulle ønske de var født 100 år tidligere, så de fikk med seg kolonitida, og at de gikk kledd i kakiklær, litt «old Africa style», som French beskriver det.

– Kolonitiden var viktig og riktig, absolutt. Afrika lå jo etter de andre kontinentene og måtte bringes frem infrastrukturelt og systematisk i sivilisasjonen. Enten var det araberne som skulle gjøre det – på tiden med det ottomanske riket – eller så var det vesten som gjorde. Det de gjorde var jo å bygge opp kontinentet med lover og regelverk, fra å være helt tilbakestående, sier French.

– Men de tok jo også alle naturressursene og landområdene og sendte de lokale som slaver?

– Det har du jo selvfølgelig episoder av også. Men generelt ble jo Afrika rusha fram i tid, fra 1890-åra fram til 1950, 60-tallet, når de ble sluppet fri fra kolonimaktene.

Slår tilbake mot rasistpåstander

French sier han liker afrikanere veldig godt, og at han gjerne skulle dratt tilbake.

– Men når dere skriver «Stanleyville» på cella, hvordan tror du dere har blitt oppfatta da?

– Akkurat det var jo en lokal spøk i fengselet, det tror jeg fengselsdirektøren og alle rundt oss – vi bodde jo tross alt der i to år – at de forsto at det var spøk og morsomt. Det tror jeg de syntes også, sier French.

– Tror du noen har oppfatta dere som rasister?

– Ja, og det er vi jo ikke. Tjostolv drev jo sikkerhetsselskap i Afrika sammen med en ugander og var nærmest gift med Jamila. Han var ikke rasist og jeg er ikke rasist, svarer French.

Siste gang Johan Wolvaart snakket med Moland, ringte nordmannen fra fengselet i Kongo.

– Det var veldig trist å snakke med ham, men det kunne jeg ikke vise. Jeg sa bare at du må være sterk, og at det er mange her ute som er glade i deg.

Hør podkasten «To hvite menn» her

 Joshua French (t.v.) og Tjostolv Moland

DRO SAMMEN: Joshua French (t.v.) sier det var Tjostolv Moland som fikk ham til å reise til Afrika. – Afrika var Moland sitt prosjekt, sier French.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix