NRK Meny
Urix forklarer

Hvite gårdeiere i Sør-Afrika kan bli fratatt eiendommer

NAIROBI (NRK): Oppgjørets time har kommet i Sør-Afrika. Eiendommer kan bli konfiskert og overdratt til den sorte delen av befolkningen.

SAFRICA-WINE/

Arbeidere sanker druer på en vinfarm nær Cape Town i Sør-Afrika. Nå åpnes det for at slike gårder kan bli overtatt av staten, uten at eierne får betalt.

Foto: MIKE HUTCHINGS / Reuters

– Tiden for forsoning er over, nå er tiden inne for rettferdighet.

Det sa Julius Malema da han åpnet debatten om landreformen i parlamentet i Cape Town. Han leder det venstrepopulistiske partiet EFF, Economic Freedom Fighters, og møtte som vanlig i sin røde kjeledress.

Over 20 år etter at apartheid ble avviklet i Sør-Afrika, er flesteparten av de store gårdene og eiendommene fortsatt eid av det hvite mindretallet.

FILES-SAFRICA-POLITICS

Julius Malema fra EFF møter pressen utenfor parlamentet i Cape Town.

Foto: GIANLUIGI GUERCIA / AFP

Malema fikk støtte av regjeringspartiet ANC. Landets regjering ønsker å endre dette.

Parlamentet stemte for å sette i gang en prosess der målet er å endre grunnloven, slik at det blir mulig for myndighetene å overta landområder, uten at eierne får betalt for det.

Dette har satt sinnene i kok. De fleste er enige i at svarte har blitt utsatt for en brutal, historisk urett, men det er stor uenighet om ekspropriering av land er det riktige virkemiddelet.

Her følger fire sentrale spørsmål og svar om konflikten.

1. Hva blir konsekvensene?

Julius Malema sier at staten skal overta alle eiendommene, men at dette ikke betyr at folk må forlate hjemmene sine, eller at fabrikker legges ned.

South Africa Land Reform

President Cyril Ramophosa sa i talen om nasjonens tilstand i februar at «tilbakeføring av landområder må til for å lege fortidens splittelse».

Foto: Ruvan Boshoff / AP

ANC er mer uklar i forhold til hvordan partiet ser dette for seg i praksis. Den nye presidenten, Cyril Ramophosa sier at omfordelingen av land vil bli håndtert på en ansvarlig måte, slik at økonomien, jordbruket og matsikkerheten ikke blir rammet.

Han vil for all del unngå at økonomien stuper, slik den gjorde i Zimbabwe, der over 4000 gårdeiere, de fleste hvite, ble brutalt drevet fra land og grunn i 2000. Resultatet ble matmangel og hyperinflasjon.

Tilhengerne argumenterer med at tiltaket vil utjevne forskjeller, og føre til økt matproduksjon ved at udyrkede landbruksområder kan tas i bruk.

Julius Malema går enda lengre og sier at tiltaket vil sørge for å «gjenopprette vårt folks verdighet uten å kompensere de kriminelle som stjal vårt land».

Denne retorikken har fått enkelte kritikere til å advare mot at ekspropriering av land kan føre til en ny rasekrig i landet.

Opposisjonen advarer mot å svekke eiendomsretten og sier at investorer vil sky landet.

Økonomer påpeker at svarte også står i fare for å miste hus og eiendommer. Det er også frykt for at matproduksjonen vil gå ned, og at flere hundre tusen vil miste jobbene.

Ifølge Economist ligger 70 % av jorda som staten allerede har overtatt, ubrukt.

2. Hvorfor er retten til land så kontroversielt?

SAFRICA RACE

Kampen om land har pågått lenge. Her en demonstrant i Durban i 2001.

Foto: MIKE HUTCHINGS / REUTERS

Under kolonitiden tok europeere over stadig mer land. I 1913 ble det vedtatt en lov som frarøvet den svarte lokalbefolkningen, rettigheter til å eie land.

Bare 7 prosent av landområdene skulle settes av til «de innfødte», til tross for at de utgjorde 67 % av befolkningen. De svarte hadde også forbud mot å kjøpe jord utenfor sine områder.

Senere fortsatte det rasistiske apartheidregimet å tvinge svarte fra sine jordlapper.

Da regimet ble avviklet i 1994, lovte frigjøringspartiet ANC at deler av jorda skulle gis tilbake til den sorte befolkningen. Partiet satte som mål at 30 prosent av jorda som var eid av hvite bønder, skulle gis til svarte bønder, men målet ble ikke nådd.

Fortsatt er det slik at hvite bønder eier 72 prosent av jorda, selv om de bare utgjør 8 prosent av befolkningen, ifølge en rapport fra myndighetene. Gapet mellom rike og fattige har økt og er blant verdens største, og følger i stor grad hudfarge.

3. Er det lov å konfiskere land uten å betale for det?

Nei, det er foreløpig ikke lov. I dag er det slik at myndighetene må betale kompensasjon hvis de konfiskerer landområder. Men parlamentet vedtok 27. februar at denne loven skal revideres. Det betyr at det kan bli lov for staten å overta eiendommer, uten å betale eierne.

En komite i parlamentet ser nå på denne loven og skal ha en åpen høring. Komiteen kan anbefale at grunnloven endres, og vil i så fall fremme et lovforslag. Tidsfristen for dette arbeidet er 30. august.

Det vil være flertall for en slik lovendring, hvis både ANC og EFF stemmer for.

4. Hvorfor gjør ANC dette nå?

ANC har tidligere vært skeptisk til å ekspropriere land, men nå er partiet i en presset situasjon.

Økonomisk stagnasjon, økt arbeidsledighet og flere korrupsjonsskandaler, førte til at partiet mistet stemmer under lokalvalget i 2016.

Partiets nye leder Cyril Ramophosa vet at tiltaket er populært blant den store, fattige delen av befolkningen, og til neste år er det valg i Sør-Afrika.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt