Skur utenfor Chautara i Nepal

En klynge av skur i en fjellskrent utenfor byen Chautara. - Hva er det dere vil? spør en av kvinnene. - Det kommer utlendinger for å filme oss hele tiden, men ingen vil hjelpe.

Foto: Peter Svaar / NRK

Et liv i ruiner

SINDHULPALCHOK (NRK): På ettårsdagen for jordskjelvet i Nepal har gjenoppbyggingen knapt startet. Milliardene som ble samlet inn står fortsatt på konto, og jordskjelvofrene er i hovedsak overlatt til seg selv.

– Hva er det du vil? Det kommer hele tiden utlendinger hit og filmer oss, men hva får vi igjen for det. Det er jo ingen som er interessert i å hjelpe. Dere utlendinger reiser bare videre. Eller vil du bygge nytt hus til oss, kanskje?

Den beskjedne klyngen av skur ligger i en bratt åsside et stykke utenfor byen Chautara, i Sindhulpalchok-distriktet, som var ett av områdene hardest rammet av jordskjelvet.

Velkomsten er ikke den varmeste. Ikke alle her er lenger så glade i journalister, for det har ikke skortet på utlendinger med kamera de siste månedene.

Lite penger til rammede

Dilmaya Giri mistet alt hun eide i jordskjelvet

Dilmaya Giri (39) har tre barn, og mistet alt hun eide i jordskjelvet. Hun sier hun ikke har særlig håp om å kunne bygge noe nytt hus med det første.

Foto: Peter Svaar / NRK

Hjelp – og penger – til å stable på beina en ny tilværelse har det vært verre med.

– Livet mitt var vanskelig allerede. Men etter jordskjelvet har det blitt verre. Vi har ikke nok av verken mat eller vann, forteller 39 år gamle Dilmaya Giri under et bølgeblikktak hun har satt opp selv.

Her har hun levd fra hånd til munn det siste året, med tre barn å forsørge.

– Jeg har ikke noe særlig håp om nytt hus med det første. Vi har jo blitt lovet 200.000 rupi (ca. 15.000 kroner) i støtte, men de pengene har jeg ikke sett noe til. Og det holder uansett ikke til et nytt hus. Det kan kanskje dekke kostnaden med å rydde den gamle tomten, sier hun.

Sammenraste bygninger i Nepal

En by i ruiner

Byen Chautara er blant dem som har fått mest internasjonal nødhjelp, også fra norske hjelpeorganisasjoner. Byen ligger tett på episenteret, og de fleste husene som fortsatt står, har store sprekker.

Det er nesten uvirkelig å se hvordan hverdagen har vendt tilbake mellom ruinhaugene. Grupper av skolebarn halser gjennom sentrum i skoleuniformer, og butikkene er åpne.

Midt i en by som bokstavelig talt er falleferdig.

Shyam Shresta står bøyd i en skråning og sprer pukk på tomten der hans nye hus skal stå.

– Jeg har satt i gang å bygge med mine egne penger, men det kommer til å ta tid. Minst 2–3 måneder før det er ferdig, sier han og tørker svetten.

Shyam Shresta bygger nytt hus i byen Chautara

Shyam Shresta er i gang med å bygge nytt hus for egne penger i byen Chautara.

Foto: Peter Svaar / NRK

Forsinket gjenoppbygging

Men de som har penger til å bygge selv er blant de heldigste. Nær 900.000 hus ble ødelagt i jordskjelvet, og millioner av mennesker står fortsatt husløse.

Det internasjonale samfunnet lovet til sammen 4.1 milliarder dollar – 33 milliarder kroner – til gjenoppbyggingsarbeidet, men pengene står fortsatt i all hovedsak ubrukt.

C.K. Lal, politisk kommentator i Nepal

- Pengene til gjenoppbygging blir nok skummet vekk, som vanlig. Aviskommentator C.K. Lal har liten tro på den nepalesiske regjeringens løfter om gjenoppbygging

Foto: Peter Svaar / NRK

Nepalske myndigheter har insistert på at alle pengene skal kanaliseres gjennom et nystartet gjenoppbyggings-direktorat, men tregt byråkrati og politisk uenighet i en brokete samlingsregjering av maoister og hindunasjonalister har gjort at Nepal Reconstruction Agency først ble grunnlagt ved årsskiftet, og fortsatt ikke har rukket å ta et spatak.

– Pengene vil bli skummet vekk

En av dem som har liten tro på at pengene noensinne vil komme vanlige folk her til gode, er Nepals mest kjente politiske kommentator, C.K. Lal.

– Gjenoppbyggingen har aldri vært regjeringens førsteprioritet. Det siste året har de vært opptatt av andre ting, av å presse gjennom en ny grunnlov og innbyrdes krangling om taburetter. Mye av pengene til gjenoppbygging blir vel skummet vekk som vanlig. Kanskje drypper det litt på vanlige folk, men neppe nok til å utgjøre noen stor forskjell, er hans pessimistiske spådom.

– Jeg har absolutt ingen tro på den nepalske regjeringen, som først og fremst er opptatt av sin egen overlevelse. Til gjengjeld har jeg full tiltro til det nepalske folk. De har levd gjennom jordskjelv og naturkatastrofer, og er vant til å bli overlatt til seg selv. Slik har det alltid vært her, folk må bare klare seg selv, sier C.K. Lal til NRK.

Raj Kumar Lama henter ut eiendeler fra et sammenrast hus

Unggutten Raj Kumar Lama henter ut eiendeler fra et sammenrast hus i Bakhtapur. Det er et tungt og farlig arbeid.

Foto: Peter Svaar / NRK

Rydder fortsatt hus

En ung jente utenfor et av teltene i en leir for jordskelvofre i Bakhtapur

En ung jente står utenfor et av teltene i en leir for jordskelvofre i Bakhtapur.

Foto: Peter Svaar / NRK

I den historiske gamlebyen Bakhtapur er gatene fortsatt fulle av murstein. Det er som om tiden har stått stille her siden skjelvet rammet.

I en av ruinhaugene jobber unggutten Raj Kumar Lama med å hente ut eiendeler for huseier Krishna Maya.

– Det har tatt tid, sier hun.

– Jeg har måttet gjøre alt selv. Vanskelig å få tak i folk. Jeg har ikke penger til å leie masse arbeidere. Så derfor holder vi på fortsatt. Jeg håper jo vi får penger til gjenoppbygging fra myndighetene, men jeg vet ikke om det blir noe av.

Selvberget

Etter at jordskjelvet rammet her, er det blitt stadig klarere for folk at det bare er å klare seg selv. Utsiktene til noen stor, organisert gjenoppbygging virker høyst usikker.

Over hele Nepal har små mursteinsfabrikker dukket opp det siste året.

Det er gjørme og varmt sollys som er de viktigste byggeklossene nå, i en ny tilværelse for Nepals fattigste.