USA slites i to
Den digitale valgkampen forsterker splittelsen
Hvis du liker Donald Trump, får du én type informasjon
Støtter du Joe Biden, ser verden helt annerledes ut

Digital krigføring

Digital krigføring

USA slites i to. Den digitale valgkampen forsterker splittelsen.

Hvis du liker Donald Trump, får du én type informasjon.

Støtter du Joe Biden, ser verden helt annerledes ut.

«Voldelige tenåringer banker opp ung mor, sparker forsvarsløst barn i ansiktet»
«Utallige laboratorier i Florida oppga fullstendig feil covid-tall»
«24 år gammel hvit mor drept av BLM-bøller – tradisjonelle medier tier stille»
Når Cindi Roberts (52) scroller seg nedover siden sin på Facebook, dukker det opp lenker til nyhetssaker, politiske reklamer og lange debatter om covid og Trump.
Cindi sjekker Facebook like etter at hun våkner og jevnlig gjennom dagen. Hun tilbringer ofte kvelden med telefonen i hånda.

Hun har fire voksne sønner, et barnebarn og en eksmann som tjenestegjorde i Irak.

På sosiale medier ser hun reklamer for både president Donald Trump og hans demokratiske motstander Joe Biden.

Cindi har bestemt seg for lenge siden: Hennes stemme går til Trump. Slik den gjorde for fire år siden. Hun er mot selvbestemt abort, ulovlig innvandring og er svært skeptisk til bruk av munnbind mot koronaviruset.

– Jeg er oppdratt i en kristen familie. Det republikanske partiet speiler mine verdier, sier hun.

Vi snakker på Facebook Messenger. Hun har et gullkors rundt halsen og forteller om barndommen med en far som prest.

Jeg fant Cindi Roberts i Facebook-gruppa Women for Trump 2020. Mange der var skeptiske til å snakke med media. Cindi sa raskt ja. Hun elsker å snakke om politikk.

De fleste av Cindis kontakter deler hennes verdier. Det synes på facebooksiden hennes.

Hun sender meg lenker hun kommer over. Om vold og kaos i USAs storbyer. Om korona-dødstall hun ikke tror på.

Cindi Roberts

Cindi Roberts:Så du saken om utbruddet på Wal-Mart? Det kom 24 timer etter at de innførte påbud om munnbind. Vi bare rister på hodet av dette, det er helt usannsynlig.

Heidi. Journalist

Heidi Taksdal Skjeseth :Ja, takk for at du deler. Stoler du på informasjonen du får fra myndighetene i USA om viruset?

Cindi Roberts

Cindi Roberts:Nei. Jeg gjør ikke det. Jeg vil bare ha de riktige tallene. Nå bruker de språket feil. Dør AV covid, eller MED covid? De blåser opp dødstallene.

Selv mistet Cindi jobben helt i starten av pandemien. Hun sier det var delvis på grunn av tiltak mot korona.

Øker splittelsen

2700 kilometer lenger sør i USA, nær Boca Raton i Florida, ser Debby Lazniks verden ganske annerledes ut. En ting er varmen og palmene hun kjører forbi på vei hjem fra jobb, med solbriller og åpne bilvinduer. En viktigere kontrast er synet på demonstrasjonene som preger USA, koronapandemien og president Donald Trump.

Forskjellen er særlig synlig på Facebook-veggen til de to kvinnene.

Debby Laznik bor og stemmer i den viktige vippestaten Florida.
Hun legger ikke skjul på sin forakt for president Trump.
Debby advarer i like sterke ordelag mot koronaviruset som mot Trump. Hun elsker demokratenes visepresidentkandidat, Kamala Harris.

Etter at Donald Trump vant Det hvite hus i 2016 orker hun ikke lenger følge med på TV-nyhetene, slik hun gjorde i timevis før.

Hun gikk over til sosiale medier. Til Facebook og Twitter.

Der gir algoritmene en mer tålelig presentasjon av virkeligheten. Der får hun utløp for sin endeløse irritasjon over Trump. Hun er aktiv. Hun trykker «liker» på saker som latterliggjør vaksineskeptikere og deler begeistret artikler om demokratenes visepresidentkandidat.

Facebook svarer ved å gi henne mer av samme.

Grafikk som viser at rundt 70 prosent av amerikanere bruker Facebook aktivt.
facebook logo

Rundt 70 prosent av amerikanere bruker Facebook aktivt.

Grafikk som viser at 43 prosent bruker facebook som nyhetskilde.
facebook logo

43 prosent bruker det som nyhetskilde.

Grafikk som viser at de færreste vet at Facebook sporer all aktivitet. Det er det selskapet lever av: De selger informasjon om oss til andre selskaper – og til politiske kampanjer. Det samme gjør Instagram. Det samme gjør Google.
facebook logo
De færreste vet at Facebook sporer all aktivitet. Det er det selskapet lever av: De selger informasjon om oss til andre selskaper – og til politiske kampanjer. Det samme gjør Instagram. Det samme gjør Google.

Frykt sterkere enn håp

Det er flere grunner til at Debby Laznik og Cindi Roberts lever i to helt ulike digitale virkeligheter.

Chat-profiler til Debby og Cindi

Den ene er algoritmene til Facebook: De foreslår artikler basert på tidligere aktivitet. Fordi Debby har likt sider med liberalt og antirasistisk innhold, får hun mer av det.

Facebooks mål er at vi skal bruke mest mulig tid på Facebook. Da hjelper det å gi oss artikler vi liker. Enda mer effektivt enn enighet, er artikler som framkaller frykt og sinne.

Forskning viser at Facebook forsterker de mest følelsesladde budskapene. Det betyr at vi oftere deler saker som gjør oss glade, men også sinte og redde. Det gjør at vi bruker mer tid og er mer aktive på Facebook - og at selskapet tjener mer penger.

Både Cindi og Debby deler utallige saker som advarer mot kaos og kollaps. Begge gjør det i beste mening.

De er virkelig redde for hva meningsmotstanderne deres kan finne på.

Snakker med utestemme

Den andre grunnen til at Cindi og Debbys verdener kolliderer, henger sammen med måten vi oppfører oss på nett.

Med andre mennesker på trygg avstand og en beskyttende skjerm mellom oss og dem, er debattene på nett ofte skarpere enn når vi møtes ansikt til ansikt.

Profil-chat av Cindi

Når jeg snakker med Cindi, er hun vennligheten selv. Hun er åpen og tolerant, mild og interessert. Hun sier hun selv ser på abort som galt, men at hun ikke dømmer dem som er uenige. Hun forstår at folk er redde for koronaviruset, selv om hun selv ikke er det. Men på Facebook framstår hun som mye hardere. Hun virker skråsikker og tidvis aggressiv. Hun håner folk som ikke er enige med henne.

chat-profil av Debby

Jeg har samme opplevelse med Debby. Også hun latterliggjør hun meningsmotstandere og kommer med skarpe kommentarer på Facebook. Når vi snakker sammen, forteller hun at hun har flere venner som støtter Trump og at de kan ha gode samtaler. Hun framstår langt mer tolerant når vi prater sammen enn inntrykket jeg får fra sosiale medier. Debby sier det selv:

– Vi er allerede et delt land, men sosiale medier bidrar til å øke skillet. Alt blir forsterket. Også jeg snakker oftere med utestemme på Facebook.

Hun mener republikanerne er verst.

– Det finnes jo mange fornuftige republikanere. Men på sosiale medier framstår de som mer ekstreme.

Sosiale medier forsterker følelser på begge sider. I 2018 endret Facebook algoritmene for vise oss færre nyheter og flere innlegg fra venner og kjente – og fra grupper vi er med i. Det er nettopp gruppene som ofte styrker følelsen av fellesskap. Ofte handler det om oss mot dem.

Motivert av motstand

Gunn Enli, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, sier både sosiale medier og negative politiske reklamer bidrar til å splitte USA.

Chat-profil av Gunn Enli

Gjennom korte reklamefilmer viser republikanerne et USA styrt av Joe Biden som et lovløst sosialistisk kaos. Demokratene kjører samme strategi: Et USA under Trump kan være slutten på det amerikanske demokratiet. De siste 60 årene har det vært langt flere negative enn positive reklamer i amerikanske presidentvalgkamper.

– Negative reklamer gjør at man får en forenklet og forvridd framstilling av motstanderen. Man kan sette motstanderne i så dårlig lys at det virker som en katastrofe hvis de får makt, sier Gunn Enli.

Mye av valgkampen har flyttet seg over fra det tradisjonelle TV-medier til det digitale. Det er der velgerne er. På telefonen. Der kan partiene målrette reklamer på en helt ny måte.

Grafikk av en mobil med Negativ reklame om Biden fra Trump
Fra januar til midten av september i år har president Trumps valgkamp brukt 61,7 millioner dollar på reklame på Facebook. Mye av det går til negative reklamer. Trump advarer om et farlig USA hvis Biden vinner.
Bilde av negativ reklame av Trump fra Biden
Demokratene Joe Biden har brukt 50,5 millioner dollar så langt. De siste ukene har han brukt mer penger enn Trump. Også han advarer mot Trump, som han anklager for ikke å ta USAs problemer på alvor.

Begge målretter reklamene og prøver å treffe akkurat de velgerne som kan tenke seg å være enig, enten det kommer til innvandring, abort eller USAs politistyrker.

En gjennomsnittlig amerikaner trykker, sveiper, klikker og tar på smarttelefonen sin 2617 ganger hver eneste dag.

Hver gang Cindi, Debby, du eller jeg trykker «like», vet Facebook mer om oss. Ved at vi liker saker, bilder eller personer, kan Facebooks algoritmer lett anslå om du er mann eller kvinne, hvit eller svart, din seksuelle legning og i 85 prosent av tilfellene, om du er demokrat eller republikaner. Ved å like ti poster, kjenner Facebook deg bedre enn en kollega. Liker du 300 sider eller poster, kjenner selskapet deg bedre enn din egen kone eller mann, ifølge en studie fra 2015.

Det er derfor ikke tilfeldig at Cindi Roberts først og fremst får politiske reklamer for president Donald Trump. Eller at Debby Laznik blir tilbudt munnbind og reklame for Joe Biden.

Tror ikke på systemet

De to største hendelsene i USA i 2020 viser hvordan den dype splittelsen sliter i det amerikanske demokratiet: Drapet på George Floyd, som førte til store demonstrasjoner mot rasisme. Og den pågående koronapandemien.

Om Floyd sier Cindi at det var trist, men at hun er bekymret for ødeleggelsene. Debby poster bilder til støtte for Black Lives Matter.

Splittelsen i USA har også økt mistilliten. Og den deler de, de to kvinnene fra høyre og venstre og nord og sør i USA.

Profil-chat av Cindi

Cindi har startet en gruppe på Facebook for å få delstaten Maine til å åpne opp igjen. De over 700 medlemmene poster artikler og kommentarer som sår tvil om myndighetenes informasjon om koronaviruset. Nylig stengte Facebook gruppa. Selskapet blir beskyldt for å tilrettelegge for spredning av desinformasjon, og har lovet å skjerpe kravene til hva som kan publiseres og deles. Etter noen dager fikk gruppa komme til liv igjen.

chat-profil av Debby

Demokraten Debby frykter stemmen hennes ikke vil regnes med på valgdagen. Hun stoler ikke på at president Trump vil følge demokratiske spilleregler.

– Jeg stoler ikke på at min stemme vil telles hvis jeg sender den i posten.

Hun kommer til å troppe opp ved valglokalet 3. november, uansett hvordan smittetallene ser ut.

Gått langt til høyre

USA er mer splittet enn på mange generasjoner. Flere eksperter peker helt tilbake til den amerikanske borgerkrigen i 1861.

Det er ikke bare Facebooks skyld.

I 1994 hadde nesten halvparten av amerikanere både demokratiske og republikanske verdier.
20 år senere dras amerikanerne i hver sin retning. Politiske verdier knyttes nærmere partiene.
I 2017 er splittelsen helt tydelig. Færre amerikanere enn noen gang deler verdier med begge partier. Flere trekkes til ytterkantene.

Ifølge en fersk meningsmåling, sier en tredjedel av de spurte at de tror det kan bli borgerkrig i USA i løpet av de neste fem årene.

Stadig færre politikere stemmer på det andre partiets forslag. Der en før kunne være demokrat og være mot selvbestemt abort, er dette nesten utenkelig i dag.

En av grunnene er at det republikanske partiet har gått lengre til høyre enn demokratene har gått til venstre, mener statsviterne Thomas Mann og Norm Ornstein.

De kaller det asymmetrisk polarisering. Mann og Ornstein har forsket på amerikansk politikk i 40 år og har skrevet boka «It's even worse than it looks». Mann jobber for den sentrumsorienterte organisasjonen Brookings Institute, mens Ornstein jobber for det konservative American Enterprise Institute. De kaller det republikanske partiet for «ideologisk ekstremt».

– Det republikanske partiet har blitt en avviker i amerikansk politikk. Partiet forakter kompromisser, følger ikke vanlige måter å forstå fakta, bevis og vitenskap på, og avviser legitimiteten til sine politiske motstandere, skriver de.

En av grunnene til at republikanerne har gått så langt til høyre, kan være at partiet har en mer ensartet velgergruppe. Det skriver journalist Ezra Klein i boka «Why we're polarized». Donald Trumps velgere er oftere hvite, eldre, bor i rurale strøk og har lav utdannelse. De deler en del grunnleggende verdier.

Demokratenes velgere er mer mangfoldige. De er unge og eldre, hvite og svarte og brune, fattige og rike, moderate og langt til venstre. Derfor lander partiet gjerne på sentrumskandidater som Joe Biden. De må få en stor gruppe ganske forskjellige velgere til å stille seg bak dem.

En kamp om internettets sjel

3. november skal USA velge hvem som skal styre de neste fire årene.

Donald Trump har kalt valget det viktigste noensinne. Joe Biden sier det er et valg om USA sjel.

Biden fremstiller seg som en sympatisk fyr som skjønner den jevne amerikaner. Han vil bare at folk skal ha det bra. Den strategien bruker han også på nett.

Derfor kaller Bidens digitalsjef valget avgjørende også for selve internettet.

– Dette valget er også en kamp om internetts sjel, sier Rob Flaherty til Time.

Både Biden og Trump setter inn store krefter for å nå velgere i Florida. Det merker Debby. Hun blir bombardert med Biden-reklamer på nett. Hun synes ikke de er spesielt gode.

– Biden reagerer bare på Trumps utspill. «C'mon man!» Det er det eneste jeg hører han si, sier Debby.

Kontrasten til Donald Trumps dystre advarsler, store bokstaver og mange utropstegn er lett å se.

Den alvorlige tonen er helt nødvendig, mener Cindi.

– Valget handler jo om USAs fremtid. Da må man bruke store ord.

Facebook har blitt forelagt påstandene om at selskapet bidrar til økt polarisering. Kommunikasjonskonsulent for Facebook, Camilla Nordsted, sier debatten om polarisering er viktig, men ofte forenklet, og at sosiale medier også bidrar til å styrke demokratiet ved å gi folk en stemme.

– Sosiale medier speiler også samfunnet vårt, som i høy grad er polarisert. Vi har gjort mye for å redusere mengden innhold som kan føre til polarisering på våre plattformer. Vi ser hele tiden etter hva vi kan gjøre for å adressere de problemstillinger vi møter, skriver Nordsted i en e-post.

­

­

Publisert: 18.09.2020