Over 100.000 døde. Statsminister Boris Johnson startet året med å si unnskyld for at de ikke har maktet å redde flere menneskeliv. Han sa også at de har prøvd så godt de kan.

Kritikerne sier at han lyver; at de har gjort altfor lite, altfor sent.

NRK har reist forsiktig rundt i London. Vi har sett desperasjonen, men også håpet.

Den første vi møtte, var Keith Stewart (76).

Han bor alene i London og har knapt vært ute av leiligheten sin siden mars i fjor.

Men nå er det håp, for i dag skal Keith få vaksinen. Han gleder seg veldig. Han har også hatt god grunn til å være bekymret.

Ikke siden andre verdenskrig har begravelsesbyråene i Storbritannia hatt så mye å gjøre.

Intervjuet vårt med begravelsesagent John Cribbs avbrytes fordi de skal ta imot enda en kropp som må stelles for gravferd:

Den korte tiden NRK er der, kommer det tre lik.

– Min far har fortalt meg at de under andre verdenskrig måtte ta i bruk svømmehaller som likhus, forteller John Cribbs.

Tyske bombetokter drepte 70.000 sivile. Korona har tatt livet av over 30.000 flere på under ett år.

Richard Kennedy er en av de ansatte. Hans oppgave er å gjøre kistene fine og klare for bruk. Han jobber som aldri før, ofte 12-timersdager for å få gjort unna all jobben.

Direktøren har gitt opp å svare alle e-postene som kommer inn, de har ikke kapasitet til å ta imot alle. Situasjonen virker håpløs, men han forsøker i det minste å få til at alle de pårørende skal føle seg ivaretatt.

Han vet at de som mister sine kjære til korona, ikke har fått tatt avskjed.

Før de døde kommer hit, er det en kamp for å redde dem. Men kapasiteten på sykehusene er sprengt.

Den nye virusvarianten har ført til at sykehusene har 40.000 koronapasienter – dobbelt så mange som i første bølge.

Smittekurven gikk opp som en rakett ved årsskiftet. Den er fortsatt høy, men på vei ned.

Helsepersonell kjemper en desperat kamp mot viruset og må vende pasientene flere ganger daglig slik at de skal få i seg mest mulig oksygen. BBC er blant svært få som har fått unik tilgang til sykehusene.

Legene forteller at både behandlingsmetoder og medisiner blir bedre og bedre, men manges liv står ikke til å redde.

Martin Freeborns kone Helen ble bare 64 og døde etter kort tids sengeleie.

Den nye virusvarianten kan være 30 prosent mer dødelig, men tallgrunnlaget er foreløpig ganske tynt.

Verst går det utover de fattige.

Enkelte deler av Storbritannia er blant de fattigste i Europa, og statistikken har vist at beboerne i disse områdene har to ganger større sjanse for å dø av covid-19.

Her bor folk trangt og folkehelsa er dårlig. Alkoholisme og overvekt er et problem. Mange har jobber de ikke kan gjøre hjemmefra.

Med andre ord: Mange er i risikogruppene, men er nødt til å forlate hjemmet og utsette seg og sine kjære for smitte.

Som i resten av Europa forsøker britiske myndigheter å vaksinere flest mulig. Det settes nå 200 vaksinedoser hvert minutt i Storbritannia. Onsdag denne uka hadde hele 10 millioner briter fått sin første dose. Om et par uker har landets mest sårbare fått sitt første vaksinestikk.

Hæren hjelper til på enorme vaksinesentre landet rundt, og det er dit Keith endelig er på vei.

NRK får ikke bli med inn, men Keith kommer ut igjen med bevis: Et klistremerke.

Nå gleder han seg til å tryggere kunne besøke broren sin på 88 år. Og kanskje snart spille golf og gå på pub to ganger i uka, slik livet var før mars 2020.

Men til tross for vaksineutrullingen, er det ingen tegn til at de strenge tiltakene vil lempes på med det første.

– Jeg brygger meg en kopp te så lenge, slik vi briter gjør. Vi kommer oss igjennom dette også, sier han.