Landsbyen som får «Stranger Things» til å blekne

Rom nummer 12 på The George and Dragon i West Wycombe er tilsynelatende et helt vanlig hotellrom. Men om natten kommer Sukie. Dette var hennes rom.

Tenåringen var tjenestepike på puben på slutten av 1700-tallet. Hun forelsket seg i en gentleman på gjennomreise, noe som irriterte tre jevnaldrende gutter. De var selv interessert i Sukie og bestemte seg for å spille henne et puss.

Under påskudd av å være den fine mannen, ba de henne komme til landsbyens Hellfire Caves; et okkult grottesystem som ble gravd ut tidligere samme århundre. Jeg kommer tilbake til det. Sukie trodde hun skulle gifte seg med mannen, og dro av gårde i morens brudekjole.

Men nedi grottene forstod hun at hun var blitt lurt, og i sinne begynte hun å kaste stein på guttene. De kastet tilbake, og hun døde. Siden da har gjenferdet hennes, i flagrende hvite gevanter, gått igjen, både i grottene og på The George and Dragon. Sies det.

Dagens tjenestepike, hun som står i baren, har overnattet i Sukies rom to ganger. Begge gangene våknet hun i 2-tiden på natten. Hun fikk ikke sove og følte at det var noen der sammen med henne. Det ble det ikke flere overnattinger der for hennes del. Men hun leier stadig ut rommet til paranormale grupper fra hele verden, som håper på et møte med Sukie.

Jeg må innrømme at jeg er litt skuffet. Hun viste seg nemlig ikke for meg da jeg besøkte rom nummer 12. Men kanskje jeg møter henne i Hellfire-grottene?

Landsbyen West Wycombe var eid av Dashwood-familien, og det var adelsmannen Francis Dashwood som midt på 1700-tallet bestemte seg for å grave ut grottene.

Kalken fra grottene ble brukt i den nye hovedveien mellom London og Oxford. West Wycombe ligger midt imellom. Utgravingen ga fattigfolk arbeid. Men prosjektet var også særdeles egoistisk.

Det ga utløp for Francis Dashwoods noe sære interesser, som sies å ha involvert både okkultisme, svart magi, fyllekalas og orgier sammen med datidens absolutte samfunnstopper.

Det brer seg en uhyggelig stemning jo dypere vi kommer inn i grottegangene. Det er lange, trange og mørke korridorer, og flere steder er det hugget inn ansikter som ligner Munchs «Skrik» i veggene. Ett er en djevel, et annet en pave. Guiden forteller at det er ingen ringere enn en av britenes største kunstnere på den tiden, William Hogarth, som har laget dem.

Kulden brer seg, guiden skrur av alle lys. Vi mister hverandre og jeg er plutselig alene i en trang korridor. Jeg har ørene på stilk, for jeg tror ikke på spøkelser og er fast bestemt på å kunne forklare lydene jeg hører. Det hele er nokså uhyggelig.

Jeg føler meg frem i mørket, og kjenner strek på strek risset inn i veggen. Hva betyr de? Når den dunkle belysningen er tilbake, finner jeg igjen guiden inni en større hall. Fire alkover er hugget ut litt opp fra gulvet, og inne i dem står statuer av mytologiske figurer. Der skal det ha foregått ting som førte til strekene i veggene.

Vi har fått innpass i lokalene til den høyst eksklusive og hemmelige Hellfire Club.

Har du hørt det navnet før? I siste sesong av Netflix-serien Stranger Things brukes navnet om en klubb med helt andre sysler enn den opprinnelige. Her nede i det kjølige mørket skal Francis Dashwood, og hans klubbmedlemmer ha ofret dyr, og ryktene sier også mennesker, til mytologiske guder. De skal ha bedrevet svart magi, fulgt okkulte ritualer og hatt fyllekalas og, ikke minst; orgier.

Det er det strekene i veggene viser. Hver strek tilsvarer et samleie. Det er streker overalt.

1700-tallets «gutteklubben grei» leide altså inn prostituerte eller lokket med seg ungjenter ned i disse grottene. Det vites ikke med sikkerhet hvem kvinnene var. Men man mener å vite hvem noen av mennene var.

• Benjamin Franklin var med på festene her, en av USAs grunnleggere.
• Sønnen til erkebiskopen av Canterbury var med.
• Det var også kongens livlege.
• Ryktene sier at også kronprinsen var med, men det er ikke bekreftet.
• Flere parlamentarikere og kunstnere, og også jarlen av Sandwich, mannen som ga navn til nettopp sandwichen.
• Og altså Dashwood selv, som senere ble britisk finansminister.

Grottens aller helligste ligger rett under familien Dashwoods italienskinspirerte kirke og familiemausoleum. Disse er plassert på en bakketopp over landsbyen, med utsikt til familiens fornemme gods. Der holder Francis Dashwoods etterkommer til i dag.

Når jeg møter Edward Dashwood, renner han over av historier om Norge.

Han fisket laks i Vefsna i sommer, kjenner flere norske samfunnstopper og vet at kong Harald var på fasanjakt i Windsor lørdagen før vårt besøk. For å nevne noe.

Han forteller også at forfaren Francis Dashwood ble sendt til det europeiske fastlandet i ungdommen. Hans opposisjon og blasfemiske tendenser skulle visstnok temmes. Det funket dårlig. Han skal både ha blitt utvist fra datidens Vatikanet, ha gjort narr av svenskekongen og prøvd seg på tsaren av Russlands kone.

Han kom tilbake med inspirasjon til nye sprell.

Han bygde etter hvert om godset i West Wycombe til å ligne et italiensk palass, omgitt av en enorm park med små templer hist og her. Inne er det fullt av byster og malerier av ham selv og vennene hans i satiriske positurer, utført av anerkjente kunstnere.

Du har kanskje sett godset i Downton Abbey, The Crown eller Fast and Furious. Det har forestilt alt fra et russisk herskapshus til Det hvite hus og Buckingham Palace.

Den store utenlandsreisen inspirerte trolig Dashwood til å danne Hellfire Club og etablere grottene det går gjetord om den dag i dag. Midt under familiekirken, som symboliserer himmelen, ligger grottens «indre tempel», ment å være helvete.

Og der jeg betrakter offerbordet midt i tempelrommet i halvmørket, kan jeg levende forestille meg at det var nettopp det; et helvete for de som ufrivillig ble brakt ned hit. Det er skummelt nok for oss som er her av fri vilje.

– Hvor kom det vindpustet fra?

– Hva var den skarpe lyden?

– Hvem tok meg i håret?

Det er guiden som spør. Når 19-åringen er alene i grotten og skal stenge av for kvelden, er hun overbevist om at hun har selskap av Sukie. Eller Paul. Det er nemlig to gjenferd i Hellfire Caves.

Paul Whitehead var en satirisk dikter og klubbens sekretær. Han var også en nær venn av Francis Dashwood. Mer enn en venn, antydes det. Da han ble alvorlig syk og skulle dø, slettet han klubbens dokumenter og dermed alle bevis på hva som egentlig skjedde nedi grottegangene her.

Men han gjord noe mer, han ga sitt hjerte til Dashwood. Da mener jeg ikke i overført betydning. Hjertet til Paul Whitehead ble plassert i en urne, som fremdeles står i et av avlukkene i grotten. Men selve hjertet ble senere stjålet. Og siden den gang har han gått igjen i de mørke, trange grottegangene, påstås det.

Jeg tar et ekstra drag av den friske lufta når jeg endelig kommer meg ut i friluft. Opp fra virkelighetens versjon av Stranger Things' «Upside Down». Ut i markedsbyen som viste seg å være langt mer enn en bevaringsverdig idyll eid av stiftelsen National Trust.

Les flere korrespondentbrev fra Gry Blekastad Almås:

• Dronningens død – en ny æra
• Ascot og økonomisk festbrems
• Roing på Themsen
• Reddes av puben
• Juletrær til besvær
• Turen som førte til makabre overraskelser
• Visumveien tilbake til Storbritannia