Hopp til innhold

Ville de nådd Betlehem i dag?

Ifølge Juleevangeliet reiste Josef og Maria fra Nasaret til Betlehem, der Jesus ble født i en stall. Men hvordan ville reisen vært hvis de hadde levd i dag?

MIDEAST ISRAEL PALESTINIANS CHRISTMAS

Stadig følger noen den samme ruten fra Nasaret til Betlehem som angivelig ble gått for 2000 år siden.

Foto: Kevin Frayer / AP

«Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å la seg innskrive sammen med Maria, som ventet barn».

Reisen starter i Nasaret, som ligger nord i dagens Israel. (Se kart nederst i saken.)

Nasaret er i dag en by med rundt 63.000 innbyggere, hvorav 33.000 er muslimer og 30.000 er jøder.

Palestinske kristne i lang tid har forsøkt å organisere en julereise fra Nasaret til Betlehem, i fotsporene til Josef og Maria. Men de må starte reisen i Jenin, som ligger lenger nord på Vestbredden.

De første 15 kilometrene av den i alt 140 kilometer lange ruten mellom Nasaret og Betlehem går gjennom land som ligger innenfor Israels grenser.

Programansvarlige Tor Øystein Vaaland i Josefs fotspor.

Tor Øystein Vaaland brukte fem dager på den 140 kilometer lange turen fra Nasaret til Betlehem.

Foto: NRK

– Er du palestiner og bosatt på Vestbredden, er det vanskelig i det hele tatt å slippe inn i Israel, der reisen starter, sier prest og journalist Tor Øystein Vaaland. Han har tatt den historiske ruten flere ganger.

Da Vaaland gikk fra Nasaret til Betlehem i 2009 laget han radiodokumentaren «I Josefs fortspor», om ni ulike Josef'er han møtte på veien.

Hør radiodokumentaren:

Bombet by

Utstyrt med norsk pass stiller saken seg annerledes, og man kan legge kursen mot sør.

Etter å ha gått et stykke gjennom et vidstrakt grønt og fruktbart sletteland, kommer man til Afula, som ligger på samme sted som den bibelske byen Ofel.

MIDEAST

Israelske redningsarbeidere rydder opp etter at en selvmordsbomber tok livet av tre personer i inngangen til et kjøpesenter i Afula 19. mai 2003.

Foto: OFER VAKNIN / REUTERS

99 prosent av innbyggerne i Afula er jøder.

Forklaringen er at området rundt daværende Al-Fuleh i 1910 ble kjøpt opp av sionisten Yehoshua Hankin på vegne av Verdens Sionist Organisasjon. Det moderne Afula ble grunnlagt 15 år senere, av American Zionist Commonwealth.

Under Oslo-prosessen og den andre palestinske intifada i 2002 ble byen utsatt for flere terroraksjoner. Afula har også vært et mål for Hizbollah-raketter, avfyrt fra Libanon.

Må krysse 12 kontrollposter

Ikke langt sør for Afula møter man en høy mur og gjerder, og vakttårn med israelske soldater.

Det er kontrollposten Jalame, den første av hele 12 kontrollposter man må gjennom på veien fra Nasaret til Betlehem, dersom man velger samme vei som Vaaland fulgte i «I Josefs fotspor».

Palestinske kvinner ved kontrollpunkt ved Betlehem

Muslimske kvinner på vei til en av de mange kontrollpostene på veien mellom Nasaret og Betlehem.

Foto: MUSA AL-SHAER / Afp

Kontrollposten er en del av separasjonsmuren Israel har bygget med frykten for palestinsk terror som begrunnelse.

Jeg har funnet fram pass og pressekort. Her er det en luke. Der inne, bak et tykt glassvindu sitter en ung soldat med navneskilt.

– Hello Maria.

Hun smiler til meg, kort. Ser på dokumentene, tar en telefon. Maria har et maskingevær i fanget.

Fra "I Josefs fotspor"

Muren er ikke bygget langs våpenhvilelinjen fra 1948, men går flere steder langt inn på palestinsk territorium.

Mens mange palestinere kaller den Apartheidmuren, kaller israelerne selv den et sikkerhetsgjerde.

Slaget om Jenin

På den andre siden av kontrollposten ligger Jenin. 40.000 bor i byen, 10.000 til i flyktningleiren som FN-organisasjonen UNRWA driver.

I april 2002, rykket israelske soldater inn i leiren og byen, og erklærte det for «et lukket militært område».

Kampene mellom israelske soldater og palestinerne i leiren, som er blitt kalt «Slaget om Jenin», varte i ti dager.

De forhindret folk fra å komme inn og ut, og innførte portforbud. Selv ambulanser, helsepersonell og bistandsarbeidere slapp ikke inn.

Minst 52 palestinere ble drept, av dem opp mot halvparten sivile. Rundt 435 palestinske familier mistet hjemmene sine, ifølge tall fra FN.

PALESTINIANS-ISRAEL/ABBAS Palestinian children play outside a shop in Jenin refugee camp

Palestinske barn leker utenfor en butikk i flyktningleiren Jenin.

Foto: AMMAR AWAD / Reuters

Jayyus - en opprørsk by

På veien mellom Jenin og Nablus kommer man innom den palestinske landsbyen Jayyus, som den israelske seperasjonsmuren deler mer eller mindre i to.

75 prosent av landsbruksjorden som tilhører innbyggerne i Jayyus ligger på den andre siden av muren, i det som av Israel defineres som en «sikkerhetssone».

Tett inntil byen ligger et 40 meter bredt separasjonsgjerde med piggtråd, sensorer og en asfaltvei for soldatbilene. Som en kinesisk mur åler gjerdet seg fram, fem kilometer inne på palestinsk land.

På den støvete plassen midt i Jayyus spiller guttungene fotball som vanlig.

I nummer 61, i huset i enden av plassen, er alt annerledes. Hjemme hos bussjåføren og olivenbonden Josef mangler de en. Sønnen er arrestert.

Klokken var to om natten. Alle lå og sov. Soldatene hamret på døren. Josef gikk og åpnet for 10 soldater. De hadde svertet ansiktet. Soldatene gikk rett inn til barna og dro dem ut av huset.

De åpnet klesskapene, kastet ut klærne og ødela et garderobeskap. Her lå sparepengene, for Josef tre månedslønner. Så spurte de: 'Hvor er sønnen din, Shadi?'

Så satte de bind for øynene hans og førte han bort.

Jayyus er en opprørsk by. Hver uke er det ny demo etter fredagsbønnen. Folk er sinte på separasjonsmuren som går gjennom olivenlandet.

Folk kaster stein mot soldater som kommer hit, helt til de fjerner separasjonsmuren, forteller Josef. Han vet ikke om Shadi kastet stein. Han vet ikke hva som skjedde med ham.

Fra "I Josefs fotspor"

Bosettere fra Har Bracha, nær Nablus.
Foto: RONEN ZVULUN / Reuters

– Israel for israelere

I en isralelsk bosetting på Gerizimfjellet utenfor Nablus bor en jødisk Josef.

Josef er en av over 328.000 israelske bosettere som har bosatt seg på okkupert palestinsk land. Ulovlig ifølge internasjonal rett, lovlig ifølge israelske myndigheter.

– Vi er jøder og tror på Bibelen. Der står det at landet Israel tilhører folket israelere. Å bo her er naturlig. Å bo her på Gerizimfjellet gir ekstra mening, sa Josef til Tor Øystein Vaaland da de to møttes i 2009.

– Hvor skal palestinerne ha sitt land?

– Hvorfor vil palestinerne ha akkurat dette landet, de som har så mange land? De har 21 land. De har Syria, Jordan, Libanon... Hvor skal vi bo? På sjøen?

Josef er vaktmann i bosettingen, fordi han ønsker å beskytte kona og barna.

– Har du drept noen?

– Ja, en terrorist. Jeg beklager at jeg bare har drept en, og ikke en million terrorister, sier Josef til Vaaland.

– Det gjør barna godt å se meg forsvare dem, sier Josef, og viser fram våpenet han drepte palestineren med. En M16.

Fra "I Josefs fotspor"

– Osloavtalen en katastrofe

I den lille byen Birzeit, utenfor Ramallah, møter Vaaland nok en Josef. Han er byens ordfører og økonomiprofessor fra Birzeit-universitetet, som ligger like ved.

Han mener Osloavtalen bare har gjort vondt verre, og forteller at han før fredsprosessen kunne kjøre fra nord til sør på Vestbredden uhindret.

I dag kan han ikke reise lengre enn en kilometer nord for Birzeit før han må passere en isrealsk kontrollpost. Den skal beskytte israelske bosettere, men ligger på palestinsk land.

– Osloprosessen har blitt en katastrofe for oss.

– I 16 år har de forsøkt å få prosessen i gang, men det motsatte skjer.

– Mer land blir konfiskert, det bygges flere bosettinger, og stadig nye kontrollposter hindrer oss i å reise i vårt eget land.

Fra "I Josefs fotspor"

Ti minutter sør for Ramallah ligger kontrollposten Qalandia, som var den første kontrollposten som israelske myndigheter satte opp for å kontrollere alle som skal videre inn i Israel, selv om Israel ligger fortsatt et godt stykke unna.

Fra Qalandia til Betlehem gjenstår 15 kilometer, mer mur og nok en kontrollpost.

APTOPIX Mideast Israel Palestinians
Foto: Majdi Mohammed / Ap

Ble skutt

Fra landsbyen Beit Sahour går det buss direkte til Betlehem. Vaaland treffer på en gruppe unge gutter. Sin unge alder til tross, de er merket av det brutale livet på Vestbredden og konflikten mellom Israel og palestinerne.

– Jeg har blitt skutt en gang, da jeg var 13, forteller en av dem.

Han satt i bilen på vei hjem fra familieselskap, sammen med bestemoren sin, da israelske soldater kjørte opp på siden og begynte å skyte.

Kulen hadde truffet bestemor hvis ikke beinet til Ehmad hadde vært i veien.

– De skjøt meg, og jeg ropte og gråt og ble liggende og blø.

Soldatene nektet ambulansen å hente gutten, som først fikk hjelp da FN-personale kom til stedet.

– Gud sier: Elsk din fiende. Vi hater dem ikke, men vi hater det de gjør. De kommer hit og vil ha landet, vårt land, sier en av guttene, før bussen stopper i Betlehem.

De går av og går mot fødselskirken.

Fra "I Josefs fotspor"
Fødselskirken i Betlehem
Foto: AMMAR AWAD / Reuters

«Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem:

Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

SISTE NYTT

Siste nytt