Ville de nådd Betlehem i dag?

«Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å la seg innskrive sammen med Maria, som ventet barn».

Reisen starter i Nasaret, som ligger nord i dagens Israel. (Se kart nederst i saken.)

Nasaret er i dag en by med rundt 63.000 innbyggere, hvorav 33.000 er muslimer og 30.000 er jøder.

Palestinske kristne i lang tid har forsøkt å organisere en julereise fra Nasaret til Betlehem, i fotsporene til Josef og Maria. Men de må starte reisen i Jenin, som ligger lenger nord på Vestbredden.

De første 15 kilometrene av den i alt 140 kilometer lange ruten mellom Nasaret og Betlehem går gjennom land som ligger innenfor Israels grenser.

• Bakgrunn: Israel - grensene og bosettingene

– Er du palestiner og bosatt på Vestbredden, er det vanskelig i det hele tatt å slippe inn i Israel, der reisen starter, sier prest og journalist Tor Øystein Vaaland. Han har tatt den historiske ruten flere ganger.

• Les også: Olivenkrigen på Vestbredden

Da Vaaland gikk fra Nasaret til Betlehem i 2009 laget han radiodokumentaren «I Josefs fortspor», om ni ulike Josef'er han møtte på veien.

Hør radiodokumentaren:

• Les også: I Josefs fotspor

Bombet by

Utstyrt med norsk pass stiller saken seg annerledes, og man kan legge kursen mot sør.

Etter å ha gått et stykke gjennom et vidstrakt grønt og fruktbart sletteland, kommer man til Afula, som ligger på samme sted som den bibelske byen Ofel.

99 prosent av innbyggerne i Afula er jøder.

Forklaringen er at området rundt daværende Al-Fuleh i 1910 ble kjøpt opp av sionisten Yehoshua Hankin på vegne av Verdens Sionist Organisasjon. Det moderne Afula ble grunnlagt 15 år senere, av American Zionist Commonwealth.

Under Oslo-prosessen og den andre palestinske intifada i 2002 ble byen utsatt for flere terroraksjoner. Afula har også vært et mål for Hizbollah-raketter, avfyrt fra Libanon.

Må krysse 12 kontrollposter

Ikke langt sør for Afula møter man en høy mur og gjerder, og vakttårn med israelske soldater.

Det er kontrollposten Jalame, den første av hele 12 kontrollposter man må gjennom på veien fra Nasaret til Betlehem, dersom man velger samme vei som Vaaland fulgte i «I Josefs fotspor».

Kontrollposten er en del av separasjonsmuren Israel har bygget med frykten for palestinsk terror som begrunnelse.

Muren er ikke bygget langs våpenhvilelinjen fra 1948, men går flere steder langt inn på palestinsk territorium.

• Les: Separasjonsmuren på Vestbredden

Mens mange palestinere kaller den Apartheidmuren, kaller israelerne selv den et sikkerhetsgjerde.

Slaget om Jenin

På den andre siden av kontrollposten ligger Jenin. 40.000 bor i byen, 10.000 til i flyktningleiren som FN-organisasjonen UNRWA driver.

I april 2002, rykket israelske soldater inn i leiren og byen, og erklærte det for «et lukket militært område».

Kampene mellom israelske soldater og palestinerne i leiren, som er blitt kalt «Slaget om Jenin», varte i ti dager.

De forhindret folk fra å komme inn og ut, og innførte portforbud. Selv ambulanser, helsepersonell og bistandsarbeidere slapp ikke inn.

Minst 52 palestinere ble drept, av dem opp mot halvparten sivile. Rundt 435 palestinske familier mistet hjemmene sine, ifølge tall fra FN.

Jayyus - en opprørsk by

På veien mellom Jenin og Nablus kommer man innom den palestinske landsbyen Jayyus, som den israelske seperasjonsmuren deler mer eller mindre i to.

75 prosent av landsbruksjorden som tilhører innbyggerne i Jayyus ligger på den andre siden av muren, i det som av Israel defineres som en «sikkerhetssone».

– Israel for israelere

I en isralelsk bosetting på Gerizimfjellet utenfor Nablus bor en jødisk Josef.

Josef er en av over 328.000 israelske bosettere som har bosatt seg på okkupert palestinsk land. Ulovlig ifølge internasjonal rett, lovlig ifølge israelske myndigheter.

– Osloavtalen en katastrofe

I den lille byen Birzeit, utenfor Ramallah, møter Vaaland nok en Josef. Han er byens ordfører og økonomiprofessor fra Birzeit-universitetet, som ligger like ved.

Han mener Osloavtalen bare har gjort vondt verre, og forteller at han før fredsprosessen kunne kjøre fra nord til sør på Vestbredden uhindret.

I dag kan han ikke reise lengre enn en kilometer nord for Birzeit før han må passere en isrealsk kontrollpost. Den skal beskytte israelske bosettere, men ligger på palestinsk land.

Ti minutter sør for Ramallah ligger kontrollposten Qalandia, som var den første kontrollposten som israelske myndigheter satte opp for å kontrollere alle som skal videre inn i Israel, selv om Israel ligger fortsatt et godt stykke unna.

Fra Qalandia til Betlehem gjenstår 15 kilometer, mer mur og nok en kontrollpost.

Ble skutt

Fra landsbyen Beit Sahour går det buss direkte til Betlehem. Vaaland treffer på en gruppe unge gutter. Sin unge alder til tross, de er merket av det brutale livet på Vestbredden og konflikten mellom Israel og palestinerne.

«Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem:

Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»