Olivenkrigen på Vestbredden

Avsvidde marker og vandaliserte trær, det er tegnet på at olivenhøsten er i gang på Vestbredden. I år kan høsten bli ekstra bitter. På to måneder er 3900 trær ødelagt og verdier for 3 millioner kroner borte.

Det er lenge siden en olivengren symboliserte håp og harmoni - slik den normalt gjør - på Vestbredden. Nå er det mest hat. Og oliventrærne er bokstavelig talt havnet i midten.

Trær som er 2000–3000 år gamle rives opp med rota, drepes med kjemikalier, sages over eller settes fyr på. Innhøstede avlinger veltes og plukkerne angripes.

Angrepene kommer fra jødiske bosettere.

– Det blir bare verre og verre, sier Nawaf Thawabteh til nyhetsbyrået Reuters.

Thawabteh eier en olivenlund utenfor Nablus, som har vært hovedsenter for den palestinske olivenproduksjonen i århundrer. Selv ble han nylig angrepet med stein og våpen av maskerte bosettere. Nå høstes de grønne små fruktene under bevoktning av israelske soldater.

I flere år nå har angrep på palestinskeide olivenlunder vært et økende problem.

«Price tag» kalles taktikken, som brukes når de mest ekstreme bosetterne mener de har noe å hevne, smått eller stort. Spesielt når såkalte utposter er truet, kommer angrepene. Eller når verden går imot Israel.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mohammed Musa Samamrah

Mohammed Musa Samamrah, som får hjelp gjennom ledsagerprogrammet til Kirkenes verdensråd, er en av mange som fikk oliventrærne ødelagt før innhøsting.

Foto: M. Marjamaki / EAPPI

7500 trær ødelagt

Ifølge helt ferske tall fra FN-organisasjonen OCHA, Office for the Coordination of Humanitarian Affairs er 9000 oliventrær vandalisert eller satt fyr på hittil i år.

Bare i løpet av september forsvant 2500 trær, i oktober ytterligere 1400. Tallet for oktober i fjor var til sammenligning 61.

I landsbyen Qusra, sør for Nablus, ble 200 trær dratt opp med røttene natten før innhøstingen startet første uken i oktober.

I Nahhalin, som ligger mellom Betlehem og bosettingen Beitar Illit, stod 100 oliven- og fikentrær i full fyr da plukkerne kom.

Siden okkupasjonen i 1967 har det blitt 800.000 færre oliventrær på Vestbredden, viser tallene fra OCHA.

Men fortsatt står 10 millioner trær igjen og utgjør livsgrunnlaget for 100.000 palestinske oliveneiere.

– Bosettervolden truer palestinernes rett til et levebrød. Ikke minst gjelder det nå under oliveninnhøstingen.

– Oliven og olivenolje utgjør en veldig viktig inntektskilde for palestinske landsbysamfunn, og når bosettere ødelegger eller brenner oliventrær, så har det store konsekvenser for livsgrunnlag for hele familier, sier Paul Adrian Raymond i Ledsagerprogrammet til Kirkenes verdensråd, EAPPI til nrk.no.

– Det tar mange år før et oliventre bærer godt med frukt, og når 1000 trær brenner i en landsby, rammer det hardt i mange år fremover.

Inntektstapet på grunn av trær som er ødelagt i år, anslås til 3 millioner kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Salam Fayyad

Palestinernes statsminister Salam Fayyad pleier å delta i olivenhøsten for å markere alvoret i saken. Han har vært på plukking i flere landsbyer.

Foto: Nasser Ishtayeh / Ap

Voktes av rabbinere og soldater

I flere år har israelske og internasjonale menneskerettighets- organisasjoner valgt å være til stede under olivenhøsten i håp om at deres tilstedeværelse vil minske bosetternes angrepslyst.

Blant dem som har engasjert seg, er israelske rabbinere i organisasjonen Rabbis for Human Rights.

Det samme har israelske kjente kulturpersonligheter og forfattere gjort.

Organisasjonene B'Tselem har i flere år overvåket innhøstingen, og nydannede «Refusing to Die in Silence» har laget et vaktsystem, som gjør at de rykker ut med fotografer for å dokumentere overgrepene.

Også ledsagerprogrammet til Kirkenes verdensråd, hvor Kirkens Nødhjelp deltar, har vært på «olivenvakt». Jan Egil Berg er blant nordmennene som har passet på i områder rundt Betlehem.

– Vi har vært 40–50 internasjonale representanter på steder som har vært regnet som spesielt utsatte, og så langt har det foregått uten de store problemene, sier Berg til nrk.no.

Tar avstand

Vanlig israelere er uenige i bosetternes mange angrep.

– Ferske meningsmålinger i Israel viser at bosetterne har liten støtte i den generelle befolkningen for handlingene.

– Men dette varierer, etter de uoppklarte drapene på en familie i bosetningen Itamar tidligere i år, var for eksempel relativt stor støtte for slike handlinger, sier religionshistoriker Tilde Rosmer ved Institutt for kulturstudier og orientalsk språk ved Universitetet i Oslo som har Israel som spesialfelt.

– Blant bosetterne selv er det vanskelig å si noe presist om støtten.

– Det er viktig å huske på at det er mange forskjellige typer bosettere og bosetninger i Israel, og det er særlig stor forskjell mellom de som bor i bosetninger av økonomiske årsaker og de som bor der basert på nasjonal og religiøs ideologisk grunnlag, sier Rosmer.

– Slik jeg forstår «price tag»-fenomenet, som kan knyttes til disse ødeleggelsene, er det oppmuntret og inspirert av individuelle rabbinere som tilhører bosetterbevegelsen og ofte utført av individer og grupper av unge radikaliserte bosettere og deres støttespillere.

– Det nyeste er at disse angrepene nå også retter seg mot palestinske statsborgere i Israel, ikke bare på Vestbredden. Vi har sett av vandalisering av muslimske og kristne gravgårder og ildspåsettelse av en moské i en beduinsk landsby nord i Israel, sier Rosmer om bosettervolden som sprer seg.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Nektes tilgang til egen eiendom

Bosettere under olivenhøst på Vestbredden

Bosetteren Baruch Marzel argumenterer med en israelsk soldat etter at bosettere fra Tal Rumeida og Beit Hadassah nær Hebron angrep en gruppe palestinske universitetsstudenter som plukket oliven på en eiendom som ligger mellom bosettingene.

Foto: HAZEM BADER / Afp

Volden fra deler av bosettermiljøet har de siste 10 årene eskalert så voldsomt at israelske myndigheter på initiativ fra daværende statsminister Ehud Barak, nå forsvarsminister, i 2006 gjorde en avtale med den israelske hæren om at de stiller med vakthold under olivenhøsten.

I henhold til Oslo-avtalen har Israel sikkerhetsansvaret for store deler av Vestbredden, i den såkalte Sone C.

Mange av de palestinske olivenmarkene ligger på det som Israel enten karakteriserer som israelsk territorium, i såkalte sikkerhetssoner rundt den 723 kilometer lange omstridte israelske separasjonsmuren, som i stor grad er bygget ulovlig på palestinsk land ifølge landets egen høyesterett, eller i forbudssoner rundt 55 av bosettingene.

Mange palestinere må derfor ha tillatelse fra israelske myndigheter til å entre sin egen eiendom.

I separasjonsmuren er det laget 66 «jordbruksporter» for at palestinerne skal få tilgang til eiendommene, men 44 av portene er åpne kun i forbindelse med olivenhøsten.

I fjor ble 40 prosent av alle forespørsler om adgang til oliveneiendommer som ligger bak sonen til muren, avslått ifølge OCHA.

Til eiendommer som ligger nær bosettinger, må eierne eskorteres av israelske soldater, etter først å ha blitt innvilget tillatelse. Det legges også begrensninger på hvor på eiendommen palestinerne får bevege seg.

– Dette betyr at eierne de facto lider dobbelt på grunn av bosetternes herjinger, først av volden og ramponeringen og deretter av tiltakene som skal forhindre dem, sier Paul Adrian Raymond i EAPPI.

– Også dagens regjering og statsminister Benjamin Netanyahu tar i uttalelser klart avstand fra, krever slutt på og oppfølging av disse handlingene, på lik linje med tidligere regjeringer.

– Men regjeringen blir kritisert av palestinere og israelske menneskerettighetsorganisasjoner for å ikke følge opp ord med handling, sier Tilde Rosmer.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Familie sorterer oliven på Vestbredden

Mange av olivenmarkene ligger så nær den israelske sikkerhetsmuren at de palestinske familiene ikke får gå dit uten militær eskorte.

Foto: HAZEM BADER / Afp

Taper halve avlingen

På grunn av systemet med adgangsbegrensning og vakthold, blir det mange steder få dager til innhøsting. Plukking som normalt tar flere uker presses inn på tre-fire dager for at soldatene skal rekke over flest mulig steder.

Det betyr at deler av avlingen ikke blir høstet og dermed går til spille, og at umoden frukt, som gir mindre olje, må plukkes ned.

I år er utbyttet fra olivenhøsten ventet å bli halvparten av fjorårets, som var et godt olivenår, så hvert tre og hver kilo oliven teller.

– Trærne ville vært perfekt om to til tre uker, fortalte Mohamed Shamih (47) til Reuters i midten av oktober.

Bosetter vokter olivenhøsten på Vestbredden

En bosetter fra Elon More vokter hovedveien som palestinere må krysse for å komme til olivenmarkene utenfor landsbyen Salem. Porten inn til olivenlundene er kun åpen få dager i året.

Foto: JAAFAR ASHTIYEH / Afp

Olivenlunden hans ligger nær bosettingen Elon Moreh, og han måtte stille da soldatene som var satt opp til å komme for å passe på.

– Jeg får 50 prosent mindre olje ved å høste nå, men det er bedre enn å ikke få noe. Resten får jeg snike meg inn igjen, som en tyv på min egen eiendom, for å hente, sier han.

Selv om det meste av folk i landsbyen stiller som plukkehjelp, skolebarna får fri fra skolen for å delta og internasjonale grupper er på plass for å bidra, er det mye som går tapt.

– Det finnes over 10 millioner trær på Vestbredden, og det sier seg selv at vi ikke rekker over alt. Og det er heller ikke vårt problem, sier en kommandant til Reuters.

Fra palestinsk hold er det rettet kritikk mot det israelske vaktholdet. Ved enkelte tilfeller har soldatene unngått å gripe inn når bosettere angriper, eller først grepet inn når de har oppdaget israelske og utenlandske fotografer.

Det har også vært episoder hvor palestinere har blitt nektet å tilgang til markene med vann, selv om trærne stod i full brann.

– Israelske myndigheter er som okkupasjonsmakt forpliktet å beskytte sivilbefolkningen. Slik det er nå, makter de ikke eller ønsker ikke å verne palestinerne mot angrep.

– Vi ser dessuten at politiet griper fatt i saker og får gjerningsmennene straffet når palestinere begår overgrep mot bosettere, mens når bosettere angriper palestinere, følges saken sjelden opp og bosetterne får ingen straff, sier Raymond i EAPPI.

– Bosetterne behandles dessuten etter israelsk sivil lov, mens palestinerne må svare for militær lov, legger han til.

Industri på ufrivillig hell

En gang var olivenindustrien den bærende industrien for området.

De første spor av oliventrær daterer seg tilbake til 4000 år f.Kr. Og jo eldre et oliventre er, jo bedre bærer den frukt. Det sies at et tre er best etter at det har fylt 100, de første tiårene er svært magre. Derfor rammer ødeleggelse av gamle trær ekstra hardt.

Gjennom okkupasjonen og grensestengningen mellom Israel og Vestbredden, er hele industrien dramatisk redusert.

Olivenhøsten på Vestbredden

En palestiner i prat med soldaten som skal beskytte ham og andre plukkere.

Foto: MOHAMAD TOROKMAN / Reuters

Ved at jordeierne både må ha tillatelse og beskyttelse, blir det dårlig med stell av oliventrærne gjennom året, noe som forringer produksjonen. De får heller ikke passet på og beskyttet trærne utenom sesongen. Enkelte bønder har oppdaget, når de endelig slipper til, at opptil 100 trær er borte.

Utbyttet blir heller ikke optimalt når innhøstingen blir avkortet.

Selve olivenoljeproduksjonen lider også på grunn av importrestriksjoner til Vestbredden. Lokale fabrikker må tappe på det de har tilgjengelig av plastflasker og tinnkanner, og det er lenge siden noen snakket om eksport.

Såpeproduksjonen er det også snart slutt på, selv om den berømte Nablus-såpen fortsatt høster gjetord om sin kvalitet slik den har gjort i århundrer. Antall såpefabrikker som produserer såpen har gått fra 30 til 2.

– Ingen arabere her

Nablus-området har i år måttet tåle de sterkeste konfrontasjonene mellom palestinere og israelske bosettere.

Utenfor landsbyen Awarta hadde Nizam Qawarek (37) fått grønt lys av den israelske hæren til å starte olivenplukkingen, da han og kona ble overfalt av i overkant av 10 bosettere fra bosettingen Itamar like ved. 30 av trærne hans ble satt i brann.

– De veivet med israelske flagg og ropte at det ikke skulle være arabere her, før de startet å kaste stein. Det var forferdelig, forteller han til Reuters.

Bosetterne begrunnet denne og lignende aksjoner med drapet på bosetterfamilien Fogel i mars i år. Det unge ektepar og tre av deres barn ble stukket til døde. Kun eldstedatteren på 12 slapp unna fordi hun ikke var hjemme.

To palestinske fettere, på 18 og 19 år, sa seg ansvarlig for drapene. Den ene av dem er dømt til fem ganger fengsel på livstid, den andre venter fortsatt på dommen.

Bare seks måneder etter drapet, mens vårt blod fortsatt koker og vi fortsatt pleier våre blødende sår, er det å tillate noen fra landsbyen Awarta, hvor drapsmennene kom fra, å komme hit både vanærende og likegyldig.

Rabbineren i bosettingen Itamar Avichai Rozenki

De to guttene kommer fra Awarta, og ifølge bosetterne brukte de innhøstingen i fjor til å spionere og finne ut hvordan de skulle komme seg inn.

– Jeg advarte myndighetene om dette i fjor, at terroristene ville bruke olivenhøsten som en mulighet til å spionere før de angrep. Men tross alle mine advarsler, ble personer fra Awarta sluppet inn for å høste oliven.

– Vi ble heller ikke varslet på forhånd om at de skulle komme hit, og mange ble svært forskrekket over å se dem, så kort tid etter det grufulle drapet, sier Gershon Mesika i lokalrådet til Jerusalem Post.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Israelsk politi eskorterer palestinske olivenplukkere

Israelsk grensepoliti eskorterer de palestinske olivenplukkerne forbi bosettere for Itamar.

Foto: Nasser Ishtayeh / Ap

Krangler om eiendomsretten

Ifølge de mest militante bosetterne har palestinere ingenting å gjøre på Vestbredden, området som jødene kaller Judea/Samara og som svært mange hevder jødene har en bibelsk eiendomsrett til.

Derfor forsøker de ikke bare å erobre ubygget land, de tar også sikte på erobring av palestinskeid eiendom.

– Jeg har akkurat vært i landsbyen Khallet Sakiariya og møtt et fortvilt søskenpar som eier en eiendom som bosettere ønsker å overta. Her ble det riktignok ikke dyrket oliven, men vindruer, forteller Jan Egil berg.

– Først ble huset som ligger på eiendommen påtent i april. Deretter har det vært en lokal krig, hvor en svært bestemt bosetterdame som er aktiv i en organisasjon som heter Women in Green, plantet 40 nye oliventrær på eiendommen.

– De palestinske eierne fjernet trærne, men ikke før de var borte kom de opp igjen, for så å bli fjernet og deretter plantet på nytt. .

Kvinne med olivenhøst på Vestbredden

Olivenhøsten er blitt veldig intens fordi man får så få dager å plukke på.

Foto: JAAFAR ASHTIYEH / Afp

– Så i slutten av oktober stod det plutselig fem eldgamle oliventrær der sammen med 85 nye. De gamle trærne var blitt fjernet fra en annen eiendom og plassert på den palestinske vinmarken.

– Bosetterdamen mener med det å kunne vise at dette har vært hennes eiendom i lang tid, selv om eierne har skjøte godkjent av israelske myndigheter, sier Jan Egil Berg.

– Roten til problemene er den israelske politikken, som ulovlig etter internasjonale lover, bevisst befolker Vestbredden. Og så lenge bosettingene finnes, er problemet at myndighetene ikke makter eller ønsker å stagge og straffeforfølge bosetterne.

– Et annet problem er at mange av soldatene og politifolkene selv er vokst opp i bosettinger, og bærer med seg sin bakgrunn og forståelse inn i sin rolleutøvelse, supplerer Paul Adrian Raymond.

Foreløpig ser han ingen løsning i sikte. I mellomtiden brenner trærne.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt