Byggingen av den åtte meter høye muren på Vestbredden begynte i juni 2002. Israelerne kalte den "sikkerhetsgjerde", bygget for å hindre selvmordsbombere adgang til Israel. Men muren, i stål og sement, ble ikke bygget langs våpenhvilelinjen fra 1948, men enkelte steder seks kilometer inne på palestinske områder.
Lengst i moderne historie
Muren og separasjonsgjerdet slanger seg i første fase på den nordlige Vestbredden, og sør og nord for Jerusalem. Muren og gjerdene innsirkler jødiske bosettinger, og innlemmer palestinske landsbyer og jordbruksområder i Israel.
En palestinsk gutt leker ved muren ved landsbyen Sawahreh nær Jerusalem. (Foto: Reuters/Scanpix)
Muren på Vestbredden vil bli en av de lengste i moderne historie. I oktober var det bygget 150 kilometer, og målet er å sirkle inn palestinerne på den sentrale delen av Vestbredden i en mur som strekker seg nesten 600 kilometer, mer enn fem ganger så lang som den historiske Berlinmuren. Noen steder er den åtte meter høy, andre steder glir den over i en høyteknologisk barriere, slik som langs grensene til Libanon og Syria.
Halvparten av Vestbredden
Kjernen i det palestinerne kaller "apartheidmuren" er landerobring. I de såkalte Oslo-årene, fra 1993 til 2000, da fredsprosessen virket levende, økte folketalet i de jødiske bosettingene på Vestbredden med 90 prosent.
Og hvis byggingen går slik den israelske regjeringen ønsker, vil nesten 50 prosent av Vestbredden bli annektert av Israel, og 90 prosent av dagens jødiske kolonister bli boende på utsiden av muren når den er ferdig. I alt bor det over 230.000 jøder i bosettingskolonier spredt blant de 3,6 millioner palestinerne på Vestbredden og Gazastripen. Israel erobret disse landområdene i 1967.
200 palestinske samfunn
Over 200 palestinske samfunn kommer til å bli berørt av muren, enten isolert på utsiden av de palestinske distriktene de tilhører, eller avskåret fra jordbruksområdene de lever av.
Den israelske regjeringen insisterer på at gjerdet og muren bygges av sikkerhetsgrunner, og ikke er en politisk grense.
Muren skal hindre nye selvmordsoperasjoner. Flere enn 800 israelere er drept i selvmordsangrep de siste tre år, og mange flere er såret. I forsvar av muren og sikkerhetsgjerdet siterer israelerne gjerne poeten Robert Frost: "Gode gjerder lager gode naboer."
Norsk syn
Palestinerne mener separasjonsgjerdet er et forsøk fra israelsk side å skape en grense for en kommende palestinsk stat. De sier at hvis gjerdet utelukkende bygges av sikkerhetsgrunner, burde det vært bygget på israelsk jord og ikke trenge seg inn på palestinsk land.
Norsk offisiell politikk går ut på det samme. Utenriksminister Jan Petersen (H) understreker overfor NRK at han har full forståelse for Israels rett til å forsvare seg, men det bør skje på israelsk landområde og ikke i Palestina.
Da de palestinske selvstyremyndighetene 10. oktober 2003 bad Sikkerhetsrådet i FN om å vedta en resolusjon som hindrer at Israel fortsetter byggingen av sikkerhetsgjerde dypt inne på Vestbredden, gjorde USA det klart at supermakten ville legge ned veto.
Da USA blokkerte et vedtak i Sikkerhetsrådet tirsdag 15. oktober, begynte araberstatene og PLO arbeidet med å få i stand et krisemøte i FNs generalforsamling om israelerens separasjonsgjerde.
Palestinske barn leker ved muren nær Qalqilya på Vestbredden. (Foto: AP/Scanpix)