Ingen madrasser, ingen matlagre og nesten ingen vet hvor de er. Dette er bomberommene i Ukrainas hovedstad Kyiv samme dag som Vladimir Putin trapper opp ordkrigen.
Bak en jerndør, i en bakgård. Det er der det ligger. Rommet som skal gi sikkerhet hvis krigen kommer.
Plass til 350
Mange av tilfluktsrommene i Ukrainas hovedstad Kyiv er ikke bygget for å tåle tungt artilleri, men det er i disse rommene folk kan søke ly mot bomber fra fly.
– Her kan 350 mennesker oppholde seg i to-tre timer, sier Irina Krukovjets. Hun bydelsansvarlig for tilfluktsrommet i dette området av Kyiv.
Men rommet er ikke stort, og det finnes verken madrasser til sengene, eller matlagre her.
– Her kan man sette seg eller legge seg ned, sier Irina, før hun viser frem det rennende vannet.
– Her åpnes krana og her er en utgang til.
Stort sett mer er det ikke å si om rommet, som er laget for å redde sivile liv.
Noe annet som er usikkert er om flyalarmen fungerer slik at de nesten 3 millionene i hovedstaden får med seg et eventuelt luftangrep. Men det finnes en alternativ plan.
– Det vil bli utplassert roperter på biler som kjører rundt og varsler, sier Irina.
Gjort om til strippeklubb
Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og slutten på den kalde krigen, var det få som brydde seg om å vedlikeholde tilfluktsrommene her i hovedstaden. De fleste ble tatt i bruk som lagerrom. Noen ble til restauranter og i hvert fall et av dem ble en strippeklubb.
De fleste av Kyivs 3 millioner innbyggere må søke tilflukt i kjellere i blokkene der de bor eller på arbeidsplassen. Ifølge ukrainske medier er mange av dem i elendig forfatning.
Totalt skal det være 4500 steder der folk kan søke tilflukt her. I hvert fall hvis vi kan stole på et kart fra byens myndigheter som kan lastes ned på mobilen. Men bare rundt 500 av disse er det en kan definere som «bomberom». Mange av dem er T-banestasjoner. Andre er restauranter med kjellerlokaler.
NRK besøkte en av disse restaurantene, Podshoff, eller «Brisen» på norsk. En moderne restaurant, der folk satt og puffet e-sigaretter i baren et par små trapper ned fra bakkeplan.
En av servitørene, Elizabeta Ostaptsjuk, forteller at de ikke har forberedt seg spesielt.
– Vi vil bare hilse velkommen folk som kommer hit for å gjemme seg. Vi har ikke hatt noen trening med varsling eller på andre måter, forteller hun.
Aner ikke hvor det er
Det rolig i Kyivs gater og det er ikke mange som frykter en krig her. Ingen tegn til hamstring eller køer ut av byen. Til tross for den overhengene krigsfaren, og bare timer før Vladimir Putins anerkjennelse av Luhansk og Donetsk som uavhengige stater.
– Det vil være nok en krenkelse av Ukrainas suverenitet, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt, som understreker at Norge alltid vil støtte Ukrainas selvstendighet og grenser. På den andre siden at Atlanterhavet varsler Joe Biden at USA vil innføre nye sanksjoner i kveld.
I Kyiv vil ansvarlige myndigheter varsle hverandre på mobil. Men hva hvis flyalarmen ikke fungerer og mobilnettet tas ned?
– Da må folk varsle hverandre så godt de kan, sier Inga Nezvetka.
Ukraina søker om å få delta i Natos MAP-program, en handlingsplan for fremtidig medlemskap i Nato. Frankrike og Tyskland stemmer mot etter kritikk fra Russland. Et kompromiss blir inngått om at Ukraina en dag skal bli medlem av alliansen, uten å spesifisere hvordan dette skal skje.
November 2013
Presidenten vil ikke samarbeide med EU
Ukrainas president Viktor Janukovitsj sier nei til en frihandelsavtale med EU til fordel for tettere bånd med Russland.
Februar 2014
Janukovitsj stilles for riksrett
Store protester mot Janukovitsj fører til at han blir avsatt. Siden blir det lyst ut en arrestordre mot den tidligere presidenten. Janukovitsj flykter til Russland.
Februar - mars 2014
Krim blir annektert av Russland
Russland tar kontroll over Krim-halvøya. Russland straffes med økonomiske sanksjoner, samtidig som de blir kastet ut av det internasjonale forumet «G8-landene» (nå kjent som «G7-landene»).
April 2014
Krigen i Donbas
Pro-russiske separatister tar kontroll over deler av regionen Donbas øst i Ukraina. Ukrainske regjeringsstyrker slår tilbake, men klarer ikke å ta tilbake alle områdene.
Februar 2015
Våpenhvile
Det blir inngått flere avtaler om våpenhvile – den siste i februar 2015.
2015
Minsk-avtalene
De såkalte Minsk-avtalene skulle etter planen danne grunnlaget for en fredlig løsning, men blir aldri realisert.
April 2019
Ny president i Ukraina
Skuespiller og komiker Volodymyr Zelenskyj vinner valget om å bli ny president i Ukraina. Han lover nye fredssamtaler med Russland og å ende konflikten i øst-Ukraina.
April 2021
Russland øker millitær tilstedeværelse
Satellittbilder viser russiske tropper på grensa til Ukraina. Myndighetene i Ukraina sier det er snakk om 100.000 russiske soldater.
Desember 2021
USA og Russland i samtaler
Russlands president Vladimir Putin krever at NATO skal garantere en avslutning på sin østlige ekspandering og nekte Ukraina medlemskap. Biden truer med økonomiske sanksjoner.
Januar 2022
USA lover å støtte Ukraina
President Joe Biden lover i samtale med Ukrainas president Zelenskyj at USA og de allierte vil reagere kraftig dersom Russland invaderer Ukraina.
Januar - februar 2022
USA advarer om at en russisk invasjon er nær
Biden advarer om at en russisk invasjon av Ukraina er sannsynlig og kan være nær.
Februar 2022
Diplomatiske samtaler i Europa
Statsledere fra flere europeiske NATO-land møter Putin til diplomatiske samtaler om grensesituasjonen mellom Russland og Ukraina. Flere land anbefaler sine borgere å forlate Ukraina.
Februar 2022
Norge sender soldater til Øst-Europa
15. februar bekrefter forsvarsminister Odd Roger Enoksen at Norge sender rundt 50 soldater til NATO-allierte Litauen i solidaritet med forsvarsalliansen. Utenriksminister Anniken Huitfeldt advarer om mulig flyktning- og energikrise i Europa.
15.-16. februar 2022
Ordkrig om tilbaketrekning
Russland sier at militærøvelsen på Krimhalvøya avsluttes, og at styrkene trekkes tilbake. Natos generalsekretær Jens Stolteberg sier de så langt ikke har sett noen tegn til nedtrapping fra Russland, men at de heller ser ut til å fortsette opprustningen.
21. februrar 2022
Putin anerkjenner opprørskontrollerte områder
I en tale sier Russlands president Vladimir Putin at han annerkjenner uavhengigheten og suvereniteten til de opprørskontrollerte områdene Donetsk og Luhansk. Noen timer senere sier Russland at de vil sende det de kaller «fredsbevarende styrker» inn i områdene.
22. februar 2022
Vesten svarer Russland med sanksjoner
USA, EU (inkludert Norge), Storbritannia, Australia og Japan innfører sanksjoner på Russland etter Putins annerkjennelse av de opprørskontrollerte områdene i Øst-Ukraina. Blant sanksjonene er stansen av energiprosjektet Nord Stream 2 mellom Tyskland og Russland, samt at flere banker og høystående individer i det russiske samfunnet blir økonomisk straffet.