Allerede 12 dager etter at president Donald Trump hadde innført nasjonal krisetilstand, tvitret han om at «LameStream Media» ville holde landet stengt så lenge som mulig for å hindre «suksess» i valget til høsten.
Trump ønsker rask gjenåpning
Over 26 millioner amerikanere har meldt seg arbeidsløse og søkt om støtte i ukene etter 13. mars. Salget av nye boliger stuper, og Kongressen behandler nå en ny krisepakke som svarer til 5140 milliarder kroner.
- Få oversikten over USA-valget: Mel deg på ukesbrevet vårt her
På et tidspunkt ville president Trump ha «fulle kirker påskemorgen», litt senere snakket han om å «gjenåpne store deler av økonomien innen. mai». Slik gikk det ikke, selv om flere delstater er i gang med å åpne opp.
Grunnholdningen er klar, men Trump vingler.
Tirsdag ringte han den republikanske guvernøren i delstaten Georgia for å gi full støtte til gjenåpning av mindre foretak fra i dag, 24. april. Onsdag fulgte han opp med en gladmelding på Twitter.
Men allerede samme ettermiddag sa presidenten på sin daglige pressekonferanse at han er «sterkt uenig» i den raske gjenåpningen i Georgia.
Trump er i alle fall selv overbevist om at økonomien er hans sterkeste kort i valget.
Mye tyder på at Trump har bedre tid enn han tror.
Økonomien på valgdagen viktigst
De amerikanske forskerne Robert S. Erikson og Christopher Wlezien har spesialisert seg på å studere hvordan økonomien påvirker presidentvalgene.
De har studert 15 valg i tidsrommet 1956 til 2012, med hovedvekt på tidsrommet fra april til november i valgåret. Her er noen av de viktigste funnene:
- Velgerne er relativt lite opptatt av økonomien når de svarer på hvem de vil stemme på helt fram til det nærmer seg valgdagen.
- Like før valget er velgernes oppfatning av kandidatenes økonomiske politikk omtrent like viktig som alle «andre faktorer» til sammen når det gjelder å forutsi hvordan de vil stemme.
- Den oppfatningen velgerne har av den økonomiske politikken i april preger også deres oppfatning i november. Men økonomien er altså blitt viktigere da.
Som et ferskt eksempel trekker Erikson og Wlezien fram Obamas gjenvalg i 2012. Økonomien var fortsatt i temmelig dårlig forfatning etter finanskrisen. Men det kom noen gode nyheter høsten 2012, og det ble utslagsgivende for mange velgere.
Gjelder dette også for Trump?
Hvis denne modellen «treffer» for årets valg, trenger ikke Trump å bekymre seg så mye for hvordan den økonomiske krisa rammer akkurat nå.
Det viktigste for velgerne blir at det «går i riktig retning» på valgdagen, og at de stoler på at Trump klarer å bringe landet ut av krisa.
Men den ene av forskerne, Christopher Wlezien, uttalte til politikk-nettstedet 538 i begynnelsen av april at «mye av det som foregår nå er ikke-økonomisk». Han sikter særlig til den sterke splittelsen mellom republikanere og demokrater. Den er klarere nå en noen gang siden 1994, ifølge Pew Research Center.
– Jo sterkere folk identifiserer seg med partiene, jo mindre vil økonomiske faktorer ha å si, sa Wlezien.
Med andre ord, hvilket parti du tilhører avgjør ditt syn på presidentens økonomiske politikk, i stedet for at den økonomiske politikken avgjøre synet på presidenten.
Mye vi ikke vet
Det er flere faktorer som kan påvirke økonomiens betydning på valgdagen 3. november.
- Er koronapandemien under kontroll, eller kommer det flere smittebølger som gjør at dødstall og krisestemningen overskygger alt annet?
- Noen delstater er alt godt i gang med å åpne opp økonomien, mange flere vil sikkert gjøre det innen høsten. Det kan gå bra, men i verste fall må de ta et skritt tilbake. For Trump er det viktigst hvordan det går i vippestater, blant dem Michigan, Wisconsin, Pennsylvania og Florida.
- Hvor sårbar vil Trump være for kritikk hvis det kommer nye smittebølger som følge av at økonomien åpnes opp og restriksjonene fjernes? Politico siterer konservative meningsmålinger som tyder på at mange er villige til å risikere smitte for å kunne gå på jobb.
Har ikke fått uttelling for økonomisk oppgang
Fram til koronakrisen har det vært en stabil oppgang i amerikansk økonomi under president Trump.
Men i over to år nå har andelen som mener at Trump gjør en god jobb for det meste ligget stabilt mellom 40 og 45 prosent. Andelen som mener han gjør en god jobb med økonomien, har ligget rundt 55 prosent, altså langt høyere.
Hvis det stemmer at økonomi betyr mer for velgerne når valget nærmer seg, har han altså potensielt mer å hente.
- LES MER:
- LES MER:
- LES MER: