Vil gifte seg med fotballspiller for å kunne fortsette med fotball

KABUL (NRK): Nadia er 17 år og spiller fotball i Afghanistan. Hun drømmer om å bli verdens beste kvinnelige spiller.

Afghansk kvinnelig fotballspiller, Nadia Saeedi

Nadia Saeedi er én av rundt 2000 jenter og kvinner som spiller fotball i Afghanistan. Her har hun kastet av seg det obligatoriske skautet, men slik får hun ikke lov til å spille lenge.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Det er semifinale i vintercupen for jenter i Kabul. Temperaturen i innendørshallen er slik at publikum sitter med yttertøyet på. Men jentene på banen holder varmen gjennom en ganske offensiv, til tider aggressiv, spillestil.

Afghansk kvinnelig fotballspiller

Nadia Saeedi er rask, sterk og et utmerket dribler. Men det gjør også at det motstanderne setter mye inn på å stanse henne, og hun blir skadet i en takling.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Nadia Saeedi er spiss på det blå laget. Hun er den suverent beste dribleren, men det er ikke enkelt å være kvinnelig fotballspiller i Afghanistan.

– Fordi vi er muslimer

Nadia liker ikke holdningen de fleste afghanske menn har til kvinner som spiller fotball.

– De vil ikke at vi skal spille fotball. Vår kultur godtar ikke at jenter beveger seg fritt. Det er fordi vi er muslimer. Men familien min har gitt meg tillatelse til å spille, sier hun.

Hun har spilt på juniorlandslaget i tre år. Vi fulgte henne på en kamp for et lokalt lag i Kabul, men uka etter skulle hun spille turnering i nabolandet Tadsjikistan.

Kaster skautet

Alle jentene har svarte hodeplagg, et slags skaut som de knyter bak. Men hestehalene dingler temmelig fritt under skautet. Det er langt mellom disse jentene og de burkakledde kvinnene ute på gata.

Nadia Saeedi ser oppgitt opp.

Nadia er oppgitt over nok et mislykket forsøk på å score mål.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Det blå laget til Nadia har mange sjanser, og hun forsøker gang på gang å score. I et forsøkene foran mål blir hun taklet stygt og vrir kneet. Hun går gråtende av banen og river av seg skautet i irritasjon.

Etter noen minutter med massasje på sidelinjen, går hun på banen igjen, fortsatt uten skaut. I mellomtiden har det andre laget skåret et mål.

Det tar ikke mange minuttene før treneren roper henne tilbake med klar beskjed om å følge reglene.

Én mann på tribunen er nok

– Når det er menn til stede, må vi spille med skaut, selv om vi føler oss ubekvemme. Hvis ikke, spiller vi uten, sier Nadia.

En gruppe menn sitter på den ene siden av tribunen. Det er fedre, brødre og ansatte i Fotballforbundet. Men om det bare hadde sittet én mann der, måtte jentene spilt med hodeplagg.

I en time-out går Nadia bort og drar lua av en medspiller. Irritasjonen er synlig. Medspilleren er tydeligvis en medsammensvoren, for også hun spiller en stund uten tildekket hår.

En afghansk kvinnelig fotballspiller uten skaut og en med

Nadia hadde revet lua av jenta til venstre. Heller ikke hun fikk spille lenge uten hodeplagg.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Hårfin balansegang

Sjefen for kvinnefotball i det afghanske fotballforbundet, Arezo Rahimi, har selv spilt på landslaget. Hun mener at de er nødt til å balansere ulike hensyn.

Arezo Rahimi, sjef for kvinnefotball i Det afghanske fotballforbundet

Arezo Rahimi er sjef for kvinnefotballen i Det afghanske fotballforbund.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Vi har talenter som kunne ha spilt på høyt internasjonalt nivå, men som ikke får lov av fedrene og brødrene sine, sier Arezo.

De fleste kvinner på landslaget slutter når de gifter seg. Selv er hun ugift og kan nevne bare én kvinne som har fortsatt å spille etter at hun fikk mann og barn.

Nadia nekter å velge bort fotballen til fordel for ekteskap.

– Den eneste muligheten jeg har til å fortsette som voksen, er å finne en mann som også er fotballspiller, sier hun med et stort, skjevt smil.

Hun ser for seg en familie der alle spiller, der livet dreier seg om fotball. Der hun kanskje kan få rom til å utvikle seg til «verdens beste» blant kvinnelige fotballspillere.

Glad for å være sterk

– Fotball er kongen av alle idretter

Keeperen til det røde laget, Tamara Abasin, har drømt å bli keeper fra hun var liten. Hun sier at det gir henne en intens følelse av glede å være sterk.

Tamara er nok banens aller beste spiller. Hun kaster seg lynraskt i alle retninger, møter motstanderne ute på banen og stanser samtlige forsøk på mål fra det blå laget.

Keeper Tamara Abasin

Keeper Tamara Abasin har trent fotball i snart tre år. Hun står også i mål for landslaget for 17-åringer.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Hun er bare 17, men holdningen og alt hun gjør på banen oser av selvtillit og «ikke kødd med meg»-holdning.

Hennes innsats var hovedårsaken til at kampen endte 1–0 til det røde laget.

Fotballens kraft begrenset

Det er nesten vanskelig å forestille seg at en slik ung kvinne skal kunne innordne seg i et tradisjonelt afghansk ekteskap. Afghanistans religiøse ledere har satt klare grenser for hvor mange kilometer en kvinne kan reise uten følge av mannlig slektning, og kvinnene har svært begrenset råderett over egen kropp, tid og økonomi i et ekteskap.

Den opplevelsen av styrke og frihet disse unge kvinnene kjenner og får erfaring med nå, kan bli en ekstra bør når de senere presses til å leve voksenlivene på tradisjonelt, afghansk vis.

For mange av dem kommer nok til å gjøre nettopp det.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt