Barth Eide: – Vil diskutere alternativer til to-statsløsning

Norge og de andre i giverlandsgruppen for palestinere bør diskutere om tostatsløsningen mellom Israel og Palestina er død, sier tidligere utenriksminister Espen Barth Eide.

Espen Barth Eide

Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide sår tvil om tostatsløsningen er det beste alternativet i Midtøsten nå.

Foto: Eduardo Munoz / Reuters

– Muligheten for å etablere en palestinsk stat side om side med Israel synes lenger unna enn på lenge, sier Barth Eide til NRK.

Den tidligere utenriksministeren mener giverlandene, med Norge i spissen, bør stille det fundamentale spørsmålet: Skal vi fortsatt binde oss ensidig til tanken om en tostatsløsning, eller bør vi åpne opp diskusjonen om mulige alternativer?

Kart over Gaza

Det tettest befolkede området på Gaza-stripen er Gaza by, nord på området.

Foto: Wikipedia Commons

I forlengelsen av dette bør det drøftes om det for eksempel mulig å tenke seg en én-stats løsning; jøder og arabere i en stat, med like demokratiske rettigheter.

I dag jobber Espen Barth Eide som direktør for verdens Økonomiske Forum i Genève. For et snaut år siden satt han med ledertrøyen for den internasjonale innsamlingen av penger til palestinerne. Den gang som norsk utenriksminister, og leder for giverlandsgruppen AHLC.

– Da jeg ledet dette arbeidet i fjor, øynet vi et håp om at John Kerry, den amerikanske utenriksministeren, skulle lykkes i sine bestrebelser på en reell fremgang i forhandlingene. Men det var også bred enighet da, på giverlandsgruppen, om at hvis denne runden av fredsforhandler ikke førte frem, så ville man trenge en seriøs diskusjon om hele konseptet som nå har ligget der i over to tiår, sier Espen Barth Eide til NRK.


Kerrys fredsforsøk strandet i vår, og det pågår per i dag ingen samtaler mellom partene om en fredsløsning. I tillegg er partene igjen i krig i Gaza, den tredje store krigen siden israelerne trakk seg ut av området i 2005. Derfor mener Eide at tiden er inne for å tenke helt nytt:

Jeg tror den diskusjonen bør komme nå. Det er bra at giverlandene møtes, men jeg mener at før de begynner å fordele penger, så bør de diskutere om det fortsatt finnes en politisk horisont som peker mot en tostatsløsning, eller om man skal tenke helt annerledes og utenfor boksen, sier Eide.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ødeleggelser i Gaza

100.000 mennesker er blitt husløse på Gazastripen etter det israelske angrepet i sommer. 7900 hus trenger omfattende reparasjoner før de er beboelige igjen.

Foto: Khalil Hamra / Ap

Giverlandenes bidrag viktig for Israel

Giverlandsgruppen består blant annet av USA, EU, de arabiske land, Israel og palestinske myndigheter. Gruppen har siden Oslo-avtalen trådte i kraft i 1993 samlet inn penger til oppbygging av en palestinsk stat.

Målet har vært å etablere en palestinsk stat side om side med Israel. Pengene har gått til å bygge institusjoner, betale lønninger for ansatte i de palestinske selvstyremyndighetene, og bygging av viktig infrastruktur. Dette har også vært i Israels interesse sier Eide.

Han mener at giverlandenes bidrag har skapt betydelig bedre stabilitet på Vestbredden, der de palestinske selvstyremyndighetene har hatt relativt god kontroll.

– Det har også ført til et praktisk samarbeid mellom Abbas på palestinsk side og israelske myndigheter, som har gjort at Israel ikke har måttet leve opp til alle de forpliktelsene de egentlig har som okkupant, sier han.

Derfor tror ikke den tidligere norske utenriksministeren at det vil være i Israels interesse at man sluttet å hjelpe palestinerne.

– I samtlige av mine møter med israelerne understreket de at de var glade for giverlandsgruppens innsats. Problemet er at dette har skapt et falskt inntrykk av at dagens tilstand kan vare ved, sier Eide.

– Oslo-avtalen hindrer nytenkning

Eide mener at målet, som ble nedfelt i Oslo-avtalen i 1993, om å oppnå en tostatsløsning er i ferd med smuldre bort. Nå frykter han at Oslo-avtalens intensjon kan bli et hinder for å komme videre i samtalene.

– Spørsmålet er om vi ikke lurer så vel partene som oss selv, ved å insistere på at det eneste alternativet er en tostatsløsning som kanskje i virkeligheten ikke kommer. Hvis det er tilfelle, så kan man altså ende opp med å skyve unna alle ideer om alternative løsninger.

I den opprinnelige visjonen skulle Norge lede giverlandene i en femårs periode, og i løpet av den perioden skulle statsdannelsen komme på plass og Oslo-avtalen ville vært implementert.

Nå har det gått 21 år, men det er fortsatt uklart hvor lang tid skal det går før man kan konkludere med at Norge bare er med på å finansiere status quo.

– Jeg vil ikke sette en dato, men jeg mener at dette i hvert fall ikke bør vare inn i evigheten, fordi vi i verste fall sperrer for andre måter å tenke på. Det finnes for eksempel folk på begge sider av konflikten som sier at vi kanskje skal tørre å tenke tanken om en enstatsløsning, altså en stat for to folk, med en demokratisk løsning både for jøder og palestinere, sier han.

Jeg sier ikke at nå at dette er riktig eller at det er det eneste alternativet. Det jeg sier er at det i dag nærmest er slik at det alternativet kan man ikke diskutere fordi man har bundet seg til en visjon om en tostatsløsning i Oslo-avtalens ånd som ser stadig mer usannsynlig ut. De israelske bosettingene bidrar jo til at en slik palestinsk stat ikke engang vil henge sammen med seg selv, fortsetter Espen Barth Eide.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Oversvømmelse i Gaza by

År med blokade, vanskjøtsel og krig har ført til at kloakksystemet i Gaza er i elendig forfatning. I desember 2013 førte mye regn til oversvømmelser der kloakken fløt i gater og på plasser i Gaza by.

Foto: MOHAMMED ABED

Norges ansvar

Norge tilrettela for fredsforhandlingene mellom Arafat og Rabin/Peres, som resulterte i Oslo-avtalen i 1993. Norge har siden ledet giverlandsgruppen. Eide mener Norge derfor har et spesielt ansvar for å få diskusjonen inn på nye spor.

– Det er jo Norge som bør reise den diskusjonen, uten å nødvendigvis trekke en helt entydig konklusjon.

Giverlandsgruppen er det eneste forum der Israel og Palestina møtes på en regelmessig basis sammen med det internasjonale samfunnet og snakker om statsløsning og fremtid for partene. Derfor mener Eide at nåværende leder for giverlandsgruppen AHLC, Børge Brende, har en unik mulighet til å få satt i gang en ny og nødvendig debatt:

Jeg tror det er naturlig å faktisk åpne neste møte i giverlandsgruppen med en reell problemstilling som er: Skal vi fortsette med dette, eller skal vi tenke helt annerledes, gitt at vi nå har nok en erfaring på at nok et forsøk med massiv støtte fra veldig mange land, ikke lyktes. Nå må det være lov å diskutere om det er andre veier til en fredsløsning mellom palestinerne og Israel enn den vi opprinnelig så for oss i 1993 da Oslo-avtalen ble fremforhandlet.

Børge Brende skal lede den neste giverlandskonferanse sammen med egypterne i Kairo, men imidlertid ikke satt noen endelig dato for denne. Utenriksministeren har tidligere sagt at invitasjoner vil bli sendt ut så snart det er oppnådd enighet om en varlig våpenhvile mellom partene.

NRK anbefaler

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt