Hopp til innhold

Gaza: Mindre enn Oslo, større enn Trondheim

Over 1,8 millioner palestinere er stuet sammen på det innbyggerne kalles «verdens største fengsel».

Kart over Gaza

Det tettest befolkede området på Gaza-stripen er Gaza by, nord på området.

Foto: Wikipedia Commons

I Middelhavets sørøstre hjørne ligger Gaza-stripen; 40 kilometer lang og ti kilometer bred.

Den er mindre enn Oslo og Bergen, men større enn Trondheim. NRK har sett på hvor stor Gaza-stripen er sammenlignet med flere norske byer.

Se hvor stor Gaza-stripen er i forhold til flere norske byer i billedgalleriet øverst i saken.

På norske kart ser Gaza-stripen ut som en ti kilometer bred stripe som dekker deler av norske storby-områder:

  • Oslo fra Kobberhaughytta til Enebakk.
  • Trondheim fra Spongdal til Stjørdal.
  • Bergen fra Salhus til Halhjem.

Tredje tettest befolket

Med en befolkningstetthet på 4505 mennesker per kvadratkilometer er Gaza-stripen et av de tettest befolkede områdene i verden.

Hadde Gaza vært en egen nasjon, ville den vært den tredje tettest befolkede i verden.

Bare lilleputtlandet Monaco (36.356 mennesker per kvadratkilometer) og Singapore (7751 mennesker per kvadratkilometer) er tettere befolket.

Selv om Gaza-stripen også inneholder olivenlunder og andre jordbruksområder, er befolkningstettheten dobbelt så høy som i New York City.

Okkupert fra 1967

Gaza ble okkupert av israelske styrker etter seksdagerskrigen i juni 1967, da Israel drev ut egyptiske okkupanter.

I løpet av årene med israelsk okkupasjon slo 7000 israelske bosettere seg ulovlig ned i Gaza, men de måtte forlate området da Israel trakk seg ut i 2005.

Året etter, i 2006, vant Hamas valget i Gaza, men organisasjonen tok først kontroll over området da de i 2007 jaget de Fatah-kontrollerte sikkerhetsstyrkene ut av Gaza-stripen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Beduingutt i Gaza

Selv når det ikke er krig lever over 20 prosent av befolkningen i Gaza i dyp fattigdom. På bildet sees en palestinsk beduingutt som prøver å redde restene av familiens skur i slummen i Gaza by fra regn og vind i desember 2013.

Foto: MOHAMMED ABED / AFP

40 prosent arbeidsløshet

Ifølge BBC har innbyggerne på Gaza det verre i dag, enn de hadde det på 90 tallet.

Arbeidsløsheten på Gaza-stripen er på 40 prosent, betydelig høyere enn på den Fatah-styrte Vestbredden.

Verst er ungdomsarbeidsløsheten, som er på godt over 50 prosent. Den høye ungdomsarbeidsløsheten er spesielt vanskelig å håndtere fordi Gaza har en usedvanlig ung befolkning.

  • En oversikt fra i fjor, utført av Index Mundi, viser at 64,4 prosent av befolkningen er under 25 år.
  • Med en årlig befolkningsvekst på 3,01 prosent ventes det at det i 2020 vil være 2.130.000 innbyggere på de 360 kvadratkilometerne.
  • 21 prosent av befolkningen lever i det som kalles «dyp fattigdom», mens tilsvarende tall for Vestbredden er 7,8 prosent.

Gaza «virker ikke»

Årene med blokade, krig og vanskjøtsel har ført til at store deler av samfunnet i Gaza «ikke virker».

Skolesystemet er under et voldsomt press. FN, som driver mange av skolene på Gaza-stripen, sier det trengs 440 nye skoler innen år 2020.

Skolemangelen gjør at mange skoler operer i to skift, elevene går enten på skole om morgenen eller om ettermiddagen. Klassene er også store, en vanlig klasse har mellom 40 og 50 elever.

Vann- og kloakksystemet har lidd kraftig under manglende vedlikehold og årevis med israelske angrep. En del av husene i flyktningleirene på Gaza-stripen mangler vann og strøm.

I byene er situasjonen bedre, men et kraftig regnvær i desember i fjor viste hvor dårlig tilstanden er. Kloakken fløt i gatene både i Gaza by og andre steder på Gaza-stripen etter at rørene ikke hadde mulighet til å drenere alt vannet.

Ifølge FN tilfredsstiller bare 5,5 prosent av vannrørene i området kravene fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Artikkelen fortsetter under bildet.

Oversvømmelse i Gaza by

År med blokade, vanskjøtsel og krig har ført til at kloakksystemet i Gaza er i elendig forfatning. I desember 2013 førte mye regn til oversvømmelser der kloakken fløt i gater og på plasser i Gaza by.

Foto: MOHAMMED ABED / AFP

Innestengt i Gaza

De 1,8 millionene som bor på Gaza har hatt begrenset bevegelsesfrihet i en årrekke.

Siden den andre intifadaen brøt ut i september 2000 har det i praksis vært umulig for innbyggerne å reise til Israel, der mange palestinere fra Gaza tidligere hadde relativt godt betalte jobber.

Sørgrensen mot Egypt har vært den livsnerven som har gjort det mulig for mange av innbyggerne å ta seg ut og inn i Gaza.

Under regimet til Det muslimske brorskapet i Egypt var grensen relativt åpen, og i første halvår 2013 krysset 40.000 mennesker grensen mellom Gaza og Egypt hver måned.

Sør-Norge med Israel, Gaza og Vestbredden

Hele regionen med Israel, Gaza og Vestbredden hadde fått god plass på Østlandet.

Foto: Grafikk: Marius Arnesen / NRK

Etter militærkuppet i Egypt i fjor sommer strammet det nye regimet kraftig inn på grensekryssingene. I andre halvår i fjor krysset 9550 mennesker grensen hver måned, mindre enn en fjerdedel av det som hadde vært tilfelle i første halvår.

Helsevesenet forverret

Stengningen av grensen mot Egypt har også ført til at langt færre pasienter det siste året har fått behandling utenfor Gaza.

Før grensestengingen reiste gjennomsnittlig 4146 palestinere fra Gaza til Egypt for å få medisinsk behandling.

Etter stengningen er det bare de veldig syke eller andre spesielle tilfeller som får behandling i Egypt. Tallet er redusert med over 90 prosent, og i gjennomsnitt har bare 305 pasienter krysset grensen til Egypt de siste månedene.

Helsetilstanden i området forverres ytterligere av matproblemer. 80 prosent av innbyggerne på Gaza-stripen mottar en eller annen form for mathjelp.

Tallene om helsetilstand, mat, utdanning og arbeid på Gaza-stripen er fra det som gjelder for fredstid i det lille området ved Middelhavets sørøstre hjørne. Nå har området gjennomgått snart to uker med luftangrep, og Israel er i ferd med å gjennomføre en større bakkeoperasjon.