Vil DNA-teste barn av IS-krigerne før de eventuelt hentes hjem

Norge prøver å skaffe seg oversikt over hvor mange barn av norske IS-krigere og norske IS-kvinner som befinner seg i interneringsleirer i Syria. Det jobbes også med å få til DNA-testing av barna, for å være sikre på at de er norske før de eventuelt hentes hjem.

Norsk IS-kvinne og hennes to barn i interneringsleiren al-Hawl

NRK møtte denne norske kvinnen og hennes to barn i interneringsleiren al-Hol i Syria 10. mars i år.

Foto: Christine Svendsen / NRK

– Vi kan ikke risikere at vi tar barn til Norge, som har foreldre som de har kommet bort fra, men som viser seg å være i live, og som ikke er norske statsborgere, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til NRK.

Spørsmålet om hva som skal skje med barna til vestlige IS-krigere som befinner seg i syriske og irakiske interneringsleirer diskuteres heftig i en rekke land. Men alle sliter med å finne svar og løsninger.

Søreide påpeker at det er spesielt vanskelig å fastsette identititen og statsborgerskapet til barna, fordi mange er født i Syria eller Irak.

– Dermed må det gjennomføres en DNA-test for at barnets identitet og statsborgerskap kan bekreftes, noe som er krevende å få til, sier Søreide, og legger til:

Vi vet at flere som oppgis å ha en norsk tilknytning, trolig ikke er norske statsborgere. Derfor må statsborgerskapet fastslås, det igjen krever korrekt identitet, sier Eriksen Søreide.

Ingen hjemhenting nå

Fire norske kvinner og seks barn er internert i den store al-Hol-leiren nordøst i Syria. Leiren er bygget for å huse 10.000 mennesker, i dag er nærmere 80.000 stuet sammen der. 93 prosent av dem er kvinner og barn.

Det kan derfor finnes barn som norske myndigheter ikke har oversikt over, både i al-Hol og i andre tilsvarende leire i Syria og Irak.

Utenriksministeren gjentar til NRK hva statsminister Erna Solberg tidligere har sagt: Slik situasjonen er per i dag, er det ikke aktuelt å hente hjem verken norske fremmedkrigere eller barna til fremmedkrigerne.

– Det er fortsatt vanskelige og uoversiktlige situasjoner i og rundt leirene. Det gjennomføres terrorangrep og kidnappinger, og det pågår krigshandlinger. Deler av leirene er i tillegg svært utilgjengelige, slik som delen i al-Hol hvor IS-kvinnene og barna deres holdes.

Men vi prøver nå å skaffe oss en best mulig oversikt over situasjonen, både over forholdene i leiren og over mulige norske statsborgere som er der, sier Ine Eriksen Søreide.

Kvinner går gjennom al-Hol-leiren i Syria

93 prosent av de nærmere 80.000 personene som bor i al-Hol-leiren er kvinner og barn. Kvinnene fra det falne IS-kalifatet holdes i en egen del.

Foto: Ali Hashisho / Reuters

Sverige vil ha felles politikk i Norden

Den svenske utenriksministeren Margot Wallström kunngjorde i går at den svenske regjeringen er villig til å hente hjem barna av svenske IS-krigere eller IS-enker.

Wallström mener de nordiske landene bør ha en felles nordisk politikk.

Den norske utenriksministeren sier at Norge jobber tett sammen med 12 europeiske land, inkludert Sverige og de andre nordiske, med å skaffe seg oversikt og se etter mulige praktiske løsninger.

Interneringsleiren al-Hol i Syria

Norske myndigheter er klar over at situasjonen i al-Hol er utfordrende og har gitt ekstra penger som skal bidra til at helsesituasjonen blir litt bedre.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Hvem kan utføre DNA-test?

Norske myndigheter har kontakt med internasjonale humanitære organisasjoner som har tilgang til leirene i Syria og Irak. Ett av spørsmålene som drøftes er om organisasjonene kan bistå med DNA-testingen.

Utenriksministeren sier hun har vært i kontakt med Det internasjonale røde kors-komiteen om dette.

– Men de har sine «prinsipielle skranker» – fordi de er uavhengige og nøytrale – når det gjelder denne typen oppgaver. Så selv om situasjonen for barna er svært bekymringsfull, og de opplever ting barn ikke burde oppleve, finnes det ingen enkle løsninger.

Har ikke noe tidsperspektiv

Den norske regjeringen kan ikke si hvor lang tid slike identifiseringsprosesser kan ta, gitt at situasjonen er så kompleks.

Vil det være aktuelt å hente disse barna hjem når identitet og norsk statsborgerskap er fastslått?

– Det er et spørsmål vi må komme tilbake til, sier Ine Eriksen Søreide.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt