Vil bruke finger­avtrykk til å avsløre bryst­kreft 

Ved at en pasient sveiper en finger tre ganger over en metallskive, kan eksperter finne ut hvorvidt personen har brystkreft eller ikke.

Det mener forskerne ved Sheffield Hallam universitet i Storbritannia som jobber med en ny teknologi for å oppdage kreftformen.

I en mindre testgruppe med pasienter med godartet, tidlig eller brystkreft med spredning, såkalt metastase, avdekket testmetoden de ulike kreftkategoriene med 97,8 prosent nøyaktighet, ifølge forskerne.

Kreftforeningen mener den type forskning kan gjøre at flere får oppdaget brystkreft tidligere. Det kan du lese mer om lenger ned i saken.

Fra kriminalteknikk til kreft

Professor Simona Francese, som leder forskerteamet, har ifølge Reuters jobbet innen kriminalteknikk i nær 15 år. Gjennom forskning på hva fingeravtrykkteknologi kan avsløre, av for eksempel medisinbruk og rusmidler, oppdaget Francese andre mulige bruksområder.

Enkel test

Professoren forteller til NRK at testen utføres ved at en person vasker og tørker hendene og venter 15 minutter. Deretter sveiper de en fingertupp over en metallplate tre ganger, for å legge igjen et tynt lag med svette.

Så tilsettes kjemikalier som bryter proteinene i svetten ned i mindre bestanddeler, peptider.

Til slutt legges prøven i et spektrometer som gjør at mønsteret i proteinene kan analyseres. Selve avlesingen gjøres av kunstig intelligens, som da kan skille mellom godartet brystkreft, kreft på et tidlig stadium og kreft med spredning.

Krever mye mer testing

Forskerne delte de foreløpige funnene sine i 2023, og Francese sier til NRK at de nå søker om midler til finansiering av ytterligere tester, så metoden på sikt kan godkjennes i Storbritannia.

- Får vi midlene, vil vi teste en gruppe på 350 pasienter fra november 2024. I fase to med kliniske tester, ønsker vi å teste over 1000 pasienter, sier professoren.

I det første utvalget testet de 135 prøver fra fem kvinner, så det gjenstår lang vei for eventuelt å få testmetoden godkjent.

- KI-modellen er solid, men det er avgjørende at vi får bekreftet funnene på en mye større gruppe kvinner for å ta hensyn til biologiske variasjoner og for å sikre spesifisitet for denne krefttypen, påpeker Francese til NRK.

Kan koste 300 kroner per test

Hun forteller at metoden krever avansert massespektrometer-teknologi som er svært kostbart. Men selve testen anslår hun vil koste mellom 20 og 30 pund, cirka 260 – 395 norske kroner, per stykk - avhengig av hvilket utstyr og kjemikalier som brukes.

Francese understreker at siden denne teknologien er på et tidlig stadium, oppfordrer hun alle til å bruke de eksisterende metodene for å undersøke mulig brystkreft.

Målet er ifølge henne etter hvert å kunne spare pasientene fra å måtte gjennomgå mammografi eller vevsprøver, som flere pasienter opplever som ubehagelig og inngripende.

- Kan gjøre at flere får oppdaget brystkreft tidligere

Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen bekrefter at mange kvinner gruer seg til å ta mammografi.

- Enten fordi de ikke vil kle av seg, eller er redde for at det skal være vondt. Heldigvis går det som oftest bedre enn man tror, men noen synes likevel det er ubehagelig og vondt, sier hun.

Generalsekretæren opplyser at én av fire ikke møter opp til mammografi, og at det er spesielt kvinner med innvandrerbakgrunn som uteblir.

- Dersom man i fremtiden kan erstatte mammografi med noe så enkelt som et fingeravtrykk, vil det for det første lette ubehaget for en del, men det vil også kunne føre til at flere tar testen for å avdekke brystkreft, sier Ross og fortsetter:

- Forskning som dette vil kunne gjøre at flere får oppdaget brystkreft tidligere. Da blir prognosen bedre og behandlingen mer skånsom.

Tvilende til testmetoden

Overlege Oddbjørn Straume ved Haukeland universitetssykehus jobber med blant andre brystkreftpasienter. Han er ikke veldig imponert over den britiske studien så langt.

- Jeg er i utgangspunktet tvilende til om dette vil få noen plass i brystkreftbehandling eller diagnostikk av brystkreftpasienter. Jeg synes studien verken er lovende eller spesielt interessant, sier han.

- Hvorfor det?

- Først og fremst fordi det er en bitte liten studie der man har brukt maskinlæring og kunstig intelligens på et veldig lite materiale. Det er et altfor lite grunnlag for å si noe som er av vitenskapelig verdi, utdyper Straume.

Mammografi det beste man har

Han sier han stort sett får positive tilbakemeldinger på mammografi og biopsi fra sine pasienter.

- Mange har fått kreften oppdaget i mammografiprogrammet og uttrykker takknemlighet for at den er oppdaget tidlig og at de får behandling tidlig. Det er hovedinntrykket, sier overlegen og legger til:

- Og så er det en del som ikke har fått oppdaget kreften ved mammografi, og som uttrykker skuffelse ved det. Metoden oppdager mange tilfeller, men ikke alle. Den er ikke hundre prosent, men den er det beste vi har.

Straume forteller at KI også testes i Norge ved for eksempel røntgenundersøkelser, til å jobbe raskere og mer effektivt.

- Men enn så lenge er det behov for den menneskelige vurderingen i tillegg. Det skjer en ganske enorm utvikling der, både innen mammografiprogrammet og innen patologi. Der har nok KI en stor fremtid, sier han.

Vanligste kreftformen blant kvinner

Ifølge tall fra Kreftregisteret, fikk 38.265 personer kreft i 2022 i Norge. Av disse var 4224 nye tilfeller av brystkreft, som er blant de fire vanligste kreftformene. Det er den mest utbredte kreftformen blant kvinner, men også menn kan få brystkreft.

I dag jobber man med å avdekke brystkreft gjennom å oppfordre folk til egenundersøkelse av brystene samt deltakelse i mammografiprogrammet.

Mer om brystkreft, symptomer og undersøkelse, finner du her.

Optimistiske til annen bruk

På spørsmål til professor Simona Francese om teknikken kan brukes til å oppdage andre kreftformer, svarer hun at det var flaks at de oppdaget sammenhengen med brystkreft mens de forsket på proteiner i fingeravtrykk som en måte å fastslå kjønn på. Men forskeren sier de er optimistiske til at de kan utvikle metoder for andre kreftformer om forskningsmiljøene samarbeider.